Italia, og middelalderby med rullestol

Middelalderby og rullestol er ingen umulig kombinasjon.  Det er ikke lett å kjøre på humpete steinlegging, men det er bare en liten utfordring. Det var besøket i middelalderbyen Castell’Arquato som var vår første utflukt. Klatre i tårnet og rulle gatelangs i denne sjarmerende lille byen med 4500 innbyggere var ikke aktuelt. og da er det bare å ta fram min leveregel nummer en:  Tenk aldri på det du ikke klarer, fokuser på det du kan….. og hva kan en slik tur by på, for en rullestolbruker? Jo følg med……

Det er litt humpete underlag, men jeg tror slik risting er veldig sunt for kroppen, så da så….

Landsbyen lå en halv times kjøring fra Salsomaggiore og vi ble hentet av minibussen som var vårt faste følge i begge ukene.  Veien opp til byen var plutselig stengt, innkjøring forbudt!! Men vår sjåfør visste råd, snu og kjøre til politistasjonen.  Der fikk vi tillatelse til å kjøre opp ettersom vi hadde en rullestol med i bilen.  Jeg hadde også med det blå kortet, parkering for bevegelseshemmede.  Det fungerer i hele EU så det lot vi ligge i bilen slik at han kunne komme seg tilbake for å hente oss.  Tips til dere som har et slikt kort, ta det med på tur, nyttig for taxi og alt mulig….

Innkjøring forbudt
Ingen problem, rullestol i bagasjen, innkjøring tillatt!! (Begge foto Gunnar Elstad)

Byen ligger på toppen av en kolle, fra borgen på toppen var det oversikt over alle fiender som kunne prøve på å nærme seg.  Jeg tror nok at en av mine medreisende vil komme med blogginnlegg som forteller mer om hva som befinner seg i bygninger og historiene rundt dette. Adressen hennes finner du HER. Jeg tror at det første innlegget kommer snart.
Det var en vakker utsikt for oss som ikke klatret opp i borgtårnet.  Langs ”kanten” av byen og utsikten var det nok laget nytt underlag å gå på, for der var det fint å kjøre med rullestol.  Ellers så er det jo bare god mosjon å bli litt humpet og ristet.

Borgtårnet og vakker utsikt over «fienden»
Turistene er på plass

Vi som ikke klatret var innom en liten butikk hvor de hadde et fantastisk utvalg av julekrybber.  Skulle nok ha kjøpt en.  Prøvde meg på å kjøpe bare en engel, men skjønte jo at det gikk ikke, den hørte med til en julekrybbe…..Etter butikkbesøket satte vi oss rett og slett ned utenfor den restauranten hvor vi senere skulle spise lunsj.  Det er ganske nydelig å sitte slik og nyte været, varmen, utsikten og atmosfæren. Jeg er vant til båtferier, og mye av tiden der gikk med til å bare sitte og betrakte himmel og hav og fugler…..jeg liker det. Samme her i slike situasjoner, mye å se på…..og bare nyte.

Maten skulle inntas på La Rocca del Franco, en familiedrevet restaurant som er anbefalt i Michelin-guiden.  All mat lages fra bunnen av med lokale ingredienser.  Det er sønn som serverer mens hans mor styrer kjøkkenet. Her er det ingen meny, det serveres rett og slett en rekke tradisjonelle retter, og mange ble det, vi kom vel nesten ut av tellingen.  Alle rettene ble servert med lokal vin.  Dette er en middag man ikke blir så veldig raskt ferdig med. Veldig spennende, og jeg kan vel tro at hvis vi hadde kommet en annen gang, senere,  så hadde vi fått noen nye retter?  Jeg legger ut bildene, så kan dere ta vare på navnene på de forskjellige.  Det kan vel hende at noen får lyst til å besøke Italia snart, og det kan virkelig anbefales. 

Parmaskinke, selvfølgelig
Litt av hvert, vanskelig å huske, men brødet har en parmesankrem
Gnocchi, veldig godt…
Tortelli d’erbetta, og det var vel en skive parmesanost i midten?
Vitello al vino rosso (Kalvestek i rødvinssaus med poteter)
Kjeks, en biscotto av noe slag
Semifreddo (iskake) med skogsbærsorbet og noe annet pynt

Det var et fantastisk måltid, men restauranten kan kanskje ikke anbefales til dem som er helt avhengig av rullestol. Eller jo, hvis de har litt sterke bærere.  Det var noen trappetrinn opp til selve restauranten, og det var mange flere ned til toalettet.  Jeg kan jo gå noen skritt og trapper så det gikk helt fint.  Jeg mener å ha hørt en gang at i Norge må alle serveringssteder ha et HC-toalett på samme nivå som serveringen befinner seg.  Men det kan jo bli vanskelig i en gammel bygning i en middelalderby om slike regler skulle dukke opp i Italia.

Og nok en gang, vårt fine reiseselskap er: Kollene ved Parma

https://www.facebook.com/kollenevedparma/

http://www.kollenevedparma.no/

og mange av bildene (på oppdrag fra meg) er tatt av min hjelper Inger Elen Bech-Olsen

Vi som ikke klatrer men bare slapper av og nyter dagen….

En kommentar om “Italia, og middelalderby med rullestol

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s