Giuseppe Verdi og teateret i Busseto, Italia

Etter vårt besøk i Roncole og Verdi sitt barndomshjem gikk turen videre til Busseto hvor han både bodde i barndom/ungdom og ung voksen alder. Der fikk han undervisning, var musikklærer, giftet seg med Margherita Barezzi og opplevde store sorger samtidig som han komponerte sine første operaer.

I 1839 ble hans første opera framført på La Scala i Milano, og fra da av var han operakomponist på heltid.  Det er ganske utrolig at han klarte dette, i hans private liv rundt dette tidsrommet var det bare katastrofer.  Han hadde giftet seg, og det første barnet døde i 1838, den nye sønnen døde i 1839 og hans kone døde i 1840.  Det ble noen harde år, men han kom tilbake.

I det orange huset vokste Margherita, hans første kone opp. Jeg er ikke sikker på om de kanskje bodde der etter at de giftet seg, kan ikke huske om vi noen gang fikk vite hvor de bodde.

Han kom tilbake etter en tung periode. Selv om du som leser dette tror at denne komponisten kjenner du ikke så er jeg ganske sikker på at du har hørt flere av hans melodier fra hans operaer.  Pavarotti har bl annet gjort flere av melodiene fra hans operaer verdenskjent og den jeg la ut i forrige innlegg er jeg sikker på du har hørt før.

Det er bare å drømme seg bort…..

Det neste på programmet vårt var et besøk i teatret, det teateret som borgerskapet i Busseto bygde for sin store og kjente komponist.  Men Verdi var nok ikke helt som de beregnet.  Han forble for alltid en ”bondesønn” og glemte ikke sine røtter selv om han ble rik og berømt.  Han hadde mange meninger om dette teatret som ble bygd inn i den gamle fyrsteboligen.  Han mente at det var sløseri å bruke så mye penger på et teater, byen hadde mer enn nok med viktige oppgaver, som å bygge skoler og sykehus.  Borgerskapet gav seg ikke, de brukte tolv år på denne byggingen før teateret ble klart. Det ble sagt at kommunen forsynte seg av et fond Verdi hadde gitt til ubemidlede ofre for en flom som hadde hadde herjet Posletta.  Dette likte han dårlig.

Vakkert og vakkert, skulle gjerne hatt en plass der en gang

Det vakre lille teateret i sentrum av Busseto ble åpnet med to av Verdi sine operaer, og publikum hedret den store komponisten med å ha på seg grønne klær, Verdi betyr grønn på italiensk.  Verdi selv møtte ikke opp.  Det var nok ikke bare det økonomiske sløseriet og fondet som ble borte han var lite glad for, han var ikke så veldig glad i borgerskapet heller. 

En grunn til hans fravær kunne også være (guidens ord) at borgerskapet ikke var så begeistret for hans elskerinne som han skamløst bodde sammen med.  Og hun hadde til og med flere uekte barn!!  Verdi satte aldri sin fot i det teateret. Han giftet seg også etter hvert med Giuseppina Strepponi, som var en berømt operasangerinne på den tiden. De fikk ingen barn sammen.

Her øves det, på Aida. Ikke så mange aktører på denne øvelsen, og kun et piano

Teatret har plass til bare 300.  Nå for tiden blir det faktisk brukt, men ved store oppsetninger så må flere av stolene nede i salen flyttes for å gi plass til orkesteret.  Da vi var der var det noen som øvde til operaen AIDA, kanskje derfor det var plassert så mange stoler i røkerommet.  Jo da de hadde røkerom før i tiden, og veggene der inne var kledd med skinn/lær, på grunn av brannfaren.  Øverst på veggen var det store hull for å slippe røyken ut.

Røkesalongen skimter vi bak guiden
Røkerommet med lærveggene. Det var nok ikke vanlig med så mange stoler her inne.
Lærveggen var skikkelig dekorert, her er det ikke spart på noe.

Jeg klarte meg fint med rullestol her, det var heis mellom etasjene så jeg kunne til og med komme meg til kongelosjen og ellers rundt omkring i salongene.  Det var så vakkert overalt, og så mange utrolige detaljer.  Det ble sagt at dette er en minikopi av La Scala i Milano.  Jeg gjentar meg selv hele tiden, vakkert vakkert. Det ble jo ekstra stemning for oss ettersom det var øvelse som pågikk.  Bare med piano og to-tre aktører, men det gav oss likevel en opplevelse av et levende miljø.

Et velkjent ansikt dette her på kanskje alle Aida-forestillinger? Sist jeg så det avbildet var videoen fra Oskarsborgoperaens Aida-forestilling i sommer.
Imponerende skikkelser

Det var mange flotte detaljer overalt, nå gjentar jeg meg selv igjen, alt var så vakkert, så her er et lite bildedryss igjen:

Trappegelenderet er ikke som andre trappegelendre
Dekorasjon over scenen
Dekorasjonen over døren til røkesalongen
Se det taket!! Er det noen som kjeder seg under en forstilling så kan de jo bare se i taket. Vakkert det også
Enda en salong, og speilrammen var bare juks, sa guiden, pappmache med gullmaling. Det er helt i orden
Samme salongen med piano, kanskje til veldig små konserter?
Kongelosjen til høyre, den er akkurat på midten og litt penere enn de andre

Triumfmarsjen fra Aida er kjente toner, og det var Aida de øvde til da vi var her, så da  blir det den jeg legger ut nå.  Det er nok ikke plass til noen ballett i Teatro Verdi, men her er det bare å nyte den også. 

Triumphal March from Aida by Giuseppe Verdi ; Metropolitan Opera House(1989 ) (lagt ut på Youtube av Claudio David)
Metropolitan Opera Orchestra;James Levine

Neste innlegg blir fra resten av denne dagen med musikk i ørene overalt. Ikke overdøvende musikk, men den var der hele tiden. Etter teaterbesøket var det lunsj på en meget spesiell kafè og så til Villa Verdi, en , nei to opplevelser ble det…..

Her sitter han og passer på byen sin

og vi reiser fremdeles med Kollene ved Parma, ingen tvil om det…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s