Ikke akkurat en sekser nei…….

Ikke akkurat en sekser nei……men vi kan vel skylde oss selv, Hotel La Calanque har aldri utgitt seg for å være tilpasset bevegelseshemmede.  Langt ifra, det står klart og tydelig at det er trapper der og ingen heis.  så det så……

HER er mitt første innlegg fra Cannes

Men…jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle klare en trapp.  Det som gikk galt var vel mye rundt problemet, varmen, stress, flere trapper osv.  Jeg var jo allerede utslitt før jeg begynte på den trappa som førte til rommene.  Utslitt etter en gatestubb, og utslitt etter en ekstra trapp opp til resepsjonen. Det hadde heller ikke nyttet å ha med seg rullestolen hit.  I restauranten var det ikke fast gulvdekke, det var noe slags grus.  Dessuten var det ganske umulig å løfte denne stolen ut og inn fra gateplan.

Hotellet har en flott beliggenhet, bare rett over gaten og vips der var stranden, båthavna og Middelhavet.  Noen rom hadde havutsikt, deriblant mitt rom. Havutsikten fra rommene ved siden av mitt var grodd igjen, dvs Platantreet hadde vokst over balkongen slik at man kunne ikke akkurat se noe hav derifra. God nytte som skjerm mot sol og varme gjør denne trekrona. langt bedre enn noe annen skjerm.

Det var restaurant der også, og vi var litt forundret over den.  De serverte frokost.  Så var det stengt noen timer, og så var det plutselig masse mennesker der som spiste lunsj, og så var det atter en gang stengt i noen timer og så var det åpent for middag om kvelden.  Det vil si, dette skjønte jo ikke vi, kunne jo ikke lese oss til det som stod på fransk og hadde heller ikke gjort leksene våre på forhånd.  Det er jo slik det er, det er stengt mellom måltidene.  Frokost fra 8 til 10, lunsj fra 12 til 14 og middag fra 19 til 23 om kvelden.

Jeg tenkte slett ikke noe særlig på frokosten på forhånd.  Det stod i hotellopplysningene på internett at der var frokost til en sum av 7 Euro pr dag.  Frokost, ja frokost, tenkte ikke noe mer på det, frokost er frokost.  Men det er det da faktisk ikke.  Forundringen vår var ganske stor da vi kom til frokost første morgenen.  Hvor var den hen mon tro?  Jo da vi fikk servert ved bordet, to små baguetter, en croissant, appelsinjuice, porsjonsbeger med syltetøy, smør og kald kaffe.

Baguettene var så seige at det var omtrent umulig å skjære i dem med kniven vi hadde fått utlevert.  Croissantene så veldig lekre ut, men inneholdt kun luft, ikke ost, ikke sjokolade, bare luft.  At kaffen min var kald var vel fordi jeg var den som kom sist til bordet.  Men jeg hadde nå ihvertfall forventet at baguettene kunne hatt en slags sprø skorpe.  Jeg kunne se at andre gjester dyppet dem i kaffen, med smør og syltetøyet på.  Ja det forundret meg ikke.  Men i ettertid har vi jo fått vite at jo da, dette er typisk fransk frokost.

Vi gav opp den frokosten etter noen dager.  Vi sendte avgårde utsendinger til bakeren oppe i gata, og han hadde baguetter, knasende sprø og ferske, og der fantes til og med ost og skinke vi kunne kjøpe.  Kaffemaskin fantes i resepsjonen, og der fikk vi faktisk kjøpt hver sin kaffekopp også, varm kaffe til og med!!

 

Men du verden hvor lekre de ser ut!!!

Restauranten ja, vi skjønte ikke at det også var nødvendig å bestille bord på forhånd.  Men det var det, det var et populært spisested og vi fikk ikke noe bord den første kvelden vi prøvde oss på det.  Eller kanskje vi fikk det, det ble noe språkforvirring med dagens rett, kjøtt eller fisk og vi skjønte ikke noe og droppet hele måltidet.  Det ble salte tørre kjeks på balkongen istedenfor…….Kvelden etter, da hadde vi fått bestilt bord.  Vi avgårde og måtte passere en hel gjeng som røkte for harde livet ved «inngangen» til bordene.  Det var vel en fire, fem personer som røkte det de klarte, og noen hadde til og med røyken i munnviken mens de snakket med hverandre.  Jeg holdt pusten da jeg passerte dem på min vei til spisebordene.  Vi ble møtt av en kelner, og der gjorde jeg nok kveldens stortabbe:  Jeg spurte om vi kunne få bord ved utkanten, langt borte fra disse røykerne.  HMMMmmmm   det var nok dumt av meg, for da fikk vi en aldri så liten forelesning, på engelsk faktisk, om at dette var en hage og det var fullt lovlig å røyke der!!!  Og dessuten så var det noen andre som hadde bestilt før oss som skulle få sitte ved de bordene «ytterst».  så med andre ord, vi måtte bare ta til takke med det vi fikk og tåle det som var rundt oss.  Det viste seg faktisk at den gjengen med røykere var betjeningen som hadde et lite «møte» før de startet jobben.  Men det var tydelig at vi falt i unåde her, akk ja……slik kan det gå .

Kvelden etter hadde vi bestemt oss for å gå i nabobygget, der var det også restaurant,  Og tenke seg til, denne kvelden åpnet de aldri, det var nok den kvelden i uka de hadde stengt.  Så da ble det kjeks på balkongen igjen………….for vi hadde jo ikke bestilt bord på vår «egen» restaurant, og vi hadde vel også det inntrykket at vi ikke var noe særlig populære blant våre egne…..og jeg var jo i en tilstand hvor jeg ikke kunne forflytte meg så veldig langt pga av dårlig pust.

 

Den orange bygningen bakerst er hotellet, og det er jo en flott beliggenhet, for friske mennesker……..ja for litt syke også forresten…

Bildet over her er hentet fra hotellets hjemmeside.  Her ser vi trappen som går fra resepsjonen til toaletter, og rommene.  Toaletter i forbindelse med restauranten er også opp denne trappa.  Rommet mitt var en halv etasje over der igjen.  Og for å komme seg hit til resepsjonen må man enda opp en trqpp, enten fra gateplan eller fra restaurant.  

Jeg har jo allerede fortalt at det ble veldig varmt etterhvert.  Gradestokken kom over tretti grader og da får jeg problemer.  Etter å ha kommet seg så langt som til resepsjonen, så var det å kravle seg opp trapp nr 2 (toaletter) og 3, rommene.  Der oppe var det bekmørkt.  Og ikke noe luft, og veldig veldig varmt.  Jeg hang over rekkverket en stund for å få igjen pusten, ikke lett det i varmen.  Jeg skjønte vel heller ikke hvorfor det skulle være så mørkt.  Hadde fått tips om at det skulle være noen lysbrytere der oppe i gangen, men det eneste jeg fant var en knapp mellom dørene som lignet på en ringeklokke.  Jeg turte ikke å prøve den, ringe på hos naborommet liksom, og ikke ha luft til å si hva jeg ville heller.  

Og så var det den Murphys lov, dere kjenner den?  Hvis du kan velge feil mellom to alternativer, så er det akkurat det du gjør.  Ja, hadde fått to små nøkler som lignet veldig på hverandre.  Selvfølgelig, feil nøkkel, i mørket.  Endelig, riktig nøkkel.  så vri på den idiotiske kula som var der istedefor en vanlig dørvrider.  Det var omtrent umulig med et dårlig håndgrep å få vridd den kula slik at døra kunne åpnes.  Til slutt, etter nok noen pusteproblemer pga av stress og anstrengelser så klarer man det, og så tror man at sorgene er slukket men den gang ei.  Døra er tung som bly og det er veldig vanskelig å få dyttet den opp slik at man kan komme seg igjennom og inn på rommet.  OG hvis jeg da hadde glemt å slå på AC før jeg gikk, så var det vel nesten bare så jeg kunne legge meg rett på senga og dø.  Ihvertfall kveles.  Ja ja jeg overlevde dette, og fikk beskjed etterhvert om at ringeklokka var lysbryter.  OG jeg lot AC stå på når jeg forlot rommet.    Men når sant skal sies så var dette så fryktelig at i min feberhete tilstand på sykehuset etter hjemkomsten så malte disse hendelsene gjennom hodet mitt gang på gang………Ja jeg ble lagt inn på sykehus nesten direkte fra Gardermoen..


Vel og vakkert inne på rommet så var ikke livet så aller verst egentlig.  Legg merke til skapdørene til venstre på bildet her, bak der skjuler det seg et bad…….

Litt trangt å klemme seg mellom vasken og dusjen men det gikk bra.  Greit nok bad det der..

Det var en veldig god seng, godt sengetøy, masse puter og herlig AC.  Jeg lå mye på senga her, var faktisk ganske dårlig innimellom og sov riktig så godt her, til og med midt på dagen..

 

Måltider ble jo litt av hvert.  Det hendte det ble ferdigkjøpte snitter fra butikken på kveldstid også.  Men det var forunderlige opplevelser, det var veldig stor forskjell på kvalitet og pris. Dette over her ble et spennende måltid på en restaurant i båthavna.  Tartar er jo ganske internasjonalt.

Dette bestilte og spiste jeg, men jeg kan faktisk ikke huske hva det var for noe, men lekkert er det, og smakte nok godt også, og det minner meg på det siste måltidet vi hadde før vi reiste hjem. Vi fikk da bestilt bord på restauranten i nabobygget, og der spiste vi kalvesnitzel med pommes frites, og så var det det som var merkelig.  Det ble servert som en tørr snitzel med en haug med pommes frites ved siden av.  Ikke noe rødt, ikke noe grønt, tørt og elendig var det, heller ikke noe saus.  Men…..gjorde vi en feil her?  Skulle vi kanskje ha bestilt en salat ved siden av?  Bønder i Byen, (unnskyld bønder!) det er vel noe som heter det, ihvertfall kan det bli mye rart når vi ikke kan språket eller kulturen.  Men det var rett og slett en trist tallerken med mat vi fikk foran oss,  nesten ikke til å tro……..litt tomat og agurk hadde jo frisket opp….

Jeg startet innlegget med at det ikke ble noen sekser her.  Det var kanskje litt overdrevet.  Beliggenheten, og utsikten var jo helt utrolig bra, Kunne omtrent fått en tier for akkurat det..  Sengene var gode, AC fungerte. ja i det hele tatt var det jo bra.  Det som ikke var bra var vel kanskje ikke hotellets skyld, det var vel heller jeg som ikke passet inn der……….Jeg må jo erkjenne mye etter disse dagene, og det er slett ikke lett.  

Jeg klarer meg ikke på egen hånd.  Jeg er fullstendig avhengig av at noen løfter kofferten min, at noen henter mat til meg, hvis det er nødvendig. Jeg kan ikke klare å gå ut, gå på butikken eller ned eller ut til restauranten og hente mat.  Dvs alt avhenger av dagsformen.  Noen dager kan jeg klare mye, men det er ikke noe jeg kan stole på, jeg vet aldri hvordan dagen blir.  Det vil igjen si at jeg bør vel tenke meg godt om før jeg drar avgårde med kofferten igjen. Jeg fikk god tid til å tenke gjennom dette den siste dagen da jeg avstod fra å bli med på markedet.  Etter en stund ble jeg sulten og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fikse det «låst» som jeg var på rommet med pusteproblemer.  Det ordnet seg, mine venner var ikke borte hele dagen, men likevel, tankene surrer……

Cannes – og litt mer rundtomkring

 

Du verden for en rikdom!!  Digre yachter, flotte eiendommer, fine «fruer».  Eiendommer til en verdi mellom 50 og 500 millioner.  Går det virkelig an?  Jo det går an.  Rikdom er ikke rettferdig fordelt her i verden. Det ble oss fortalt at bl a en av disse yachtene hadde mannskap ombord 24 timer i døgnet.  De ordnet med tre måltider hver dag, sånn i tilfelle eieren med gjester skulle plutselig dukke opp.  Han var vel ombord en måned hvert år.  Maten ble nok kastet, de dagene han ikke kom!!

Men før vi kom så langt så hadde vi jo sjekket inn på Gardermoen, og det var jo spennende.  Jeg hadde bestilt assistanse, dvs hjelp og rullestol fra innsjekk til Gate.  Da skulle det ikke være nødvendig å reservere plasser i flyet, Jeg og ledsager ville få tildelt passende plasser nær toalett og utgang/inngang.  Og det stemte, det fungerte!!  Vi fikk plass på 1. rad.  Med broderen rett bak og hjelp til oksygenapparat med diverse så var det ingen sak.  Jeg byttet forresten plass med personen rett bak meg slik at vi ble sittende ved siden av hverandre vi som reiste sammen. en stor tabbe gjorde jeg nå likevel, ved innsjekk.  Jeg beholdt rullestolen men gav avkall på mannen som skulle trille den og meg til Gate.  Jeg tenkte at vi var jo så mange i reisefølget, og skulle kanskje stoppe både her og der.  Men…..reisefølget vårt sjekket inn på forskjellige steder og forskjellige måter så vi ble spredt over hele flyplassen.  Dumt, det må vi ha en plan på neste gang.  Nå måtte min søster hale med seg både rullestol og håndbagasjer. 

Vi bodde på et hotell i Mandelieu La Napoule.  Det er en liten «by» ca 8 km fra sentrum i Cannes.  Hotellet hadde en fantastisk beliggenhet, bare over gata og rett på stranda med en gang.  Båthavna var også der med store og små båter, og mange restauranter og en koselig liten strandbar hvor de solgte småretter, kaffe og annen drikke.  Fra strandbaren var det fint å bade, med bl a badetrapp.

 

Fra strandbaren på brygga.  Fin utsikt mot den gamle borgen som ligger like ved hotellet vårt. .Noen av «oss» fikk virkelig smaken på det å bade i salt, varmt middelhavsvann.  Det er helt nydelig i september, godt oppvarmet gjennom sommeren.  

Det var slett ikke alle som var velkommen på denne stranda her.  Hver morgen før vi stod opp så ble sanda på stranda «frisert» og ordnet slik at det skulle være pent og ordentlig før alle badegjestene kom.  Vi kunne også observere mange morgenbadere som tok seg en dukkert før frokost.

Her har det vært noen før oss, helt klart.  Utsmykning på broen som førte over til stranda. Rett under fantes toaletter, og der er det aldri toalettpapir, lurt å ha med seg det i veska.

En biltur til Cannes, og en «parade» gjennom den berømte Croisetten.    Hele verdens oppmerksomhet er jo rettet hit under filmfestivalen, Filmfestivalen i Cannes, ja hvem har ikke sett glimt fra den?

Det var ikke så mange berømtheter ute og gikk denne dagen, men det skal vi vel kanskje bare være glad for, da hadde det nok ikke vært så enkelt å kjøre gjennom her.

Carlton hotell, tja det var vel kanskje der vi skulle ha bodd?

Vi skal feire bursdag sammen med våre venner som bor i Cannes La Bocca.  Det er La Bocca er vel omtrent l mellom Cannes sentrum og Mandelieu.  Rosa boblevann og deilige apero.

Dette kalles apero, forkortelse for aperetif.  Vi hadde da så mye at det ble et helt måltid, og med så utrolig mange gode smaker. 

Utsikt fra balkongen hvor vi koste oss, og vi ser Cannes-bukten der i det fjerne, forresten ikke så veldig fjernt.

Gorges du Verden

fjellområde midt i Provence. Dette er en av de dypeste raviner i Europa med 700 meters dybde på det meste.  Området tiltrekker seg turister fra hele verden.   

Se på den vakre fargen, og dette er ikke photoshoppet, nei da det er akkurat slik det er.  Denne elven renner ut i en kunstig innsjø, St Croix. Rundt innsjøen er det mange campingplasser  og her er det fullt opp med bobiler, cambingvogner og teltturister.  Her kan man leie forskjellige typer båter, men ikke noe som forurenser med bensin eller diesel.  Våre venner skulle hit senere i uken også, for padling og bading.

Det er veldig mulig å kjøre bil oppe i disse fjellsidene.  Vi valgte det bort, det får være måte på å skremme gamle damer liksom.  Men det er et eldorado også for klatrere.  Det sies at det finnes 1500 forskjellige klatreruter å velge blant. 

Kaffestopp i en fin liten landsby som ikke var helt overbefolket, og SE hva vi fant.  Jordbæris, hvor det står trykket JORDBÆR på norsk!!  Legg også merke til temperaturen i lufta.  Dette er en liten by 823 meter til værs. og det er virkelig godt og varmt også her oppe.


Til glede for noen og til engstelse for andre.  Jeg får pusteproblemer når gradene passerer 30. Da blir det virkelig tungt å puste, ihvertfall hvis man skal bevege seg samtidig.  Gjett om jeg savnet rullestolen min, det var en skikkelig tabbe å ikke ta med den………….Da kunne jeg ha brukt mine krefter på pusting istedefor bevegelse…..


På sjøen er det mye bedre luft, og vi var invitert på båttur.  Har man ikke rullestol så må man jo bare improvisere med det man har, og vips er rullatoren forandret til en rullende stol. 

Heldigvis får man si, det var normale båter og mennesker her også.  Dette kunne jo nesten ha vært på Hvaler.  Denne båthavna ligger like ved Cannes, Mandelieu La Napoule.    Dette er våre venners båt som vi reiste på tur med. Havnen her, Port Napoule er antagelig en av Frankrikes fineste båthavner.
 

Under her kan vi se hvor vi ankret opp og lå på svai, akkurat som i Tøgersenbukta, eller Ekvika, eller noe annet sted på Hvaler.  Bortsett fra en ting……….eller flere ting:

Her finnes det Pizzabåt, vi ringer og de bringer, pizza og vin, rask levering, herlig tiltak.  Og dessuten er det nok varmere i både luft og vann her enn det er i Norge.

Rosevin værsågod!!

Catamaranpizza, ja det smakte……

Og det er ikke bare vi som svaier og koser oss, båter av alle slag og størrelser ligger her og koser seg.  

Bading, solbad, pizza, sjøluft, rosèvin, kan det bli bedre en slik dag??

Alt var jo slett ikke idyll på turen vår, det var noen hendelser vi må tenke over og ta opp på de neste møtene i Reiseklubben.  Men som en av deltakerne sier, vi kan ikke ta noen bestemmelser midt oppe i katastrofene!!   Nemlig.  Bildene over her viser sporene etter edderkoppbitt.  Ja ifølge legen i Norge så var det akkurat det det var.  Min svigerinne fikk masse røde prikker som ved hjemkomsten til Norge var både blitt røde, varme, vonde og opphovnede.  Hun fikk salve og allergimedisin og det ble ganske raskt bedre.

Min søster fikk brudd i sin skulder da hun skulle ut av båten og opp på brygga.  Hun mistet balansen og var nær ved å ramle i sjøen, eller enda verre, ramle mellom båt og brygge.  

Jeg selv måtte dra omtrent rett fra Gardermoen til Akuttmottaket på Ahus, med feber og lungebetennelse.

Min bror, som holdt det harde grepet på sin søsters skulder for å forhindre at hun falt mellom båtene, han fikk nok psykisk men etter å ha , på en måte, forårsaket skaden på sin søster selv om han nok egentlig forhindret en enda større skade.

Til tross for lungebetennelse, skulderbrudd, edderkoppbitt og pusteproblemer, vi kommer gjerne tilbake, men da med rullestol for min del ihvertfall.  Og våre venner selger jo eiendommer, Utsikten fra en av dem, denne  HER koster jo ikke mer enn en enebolig i Sørum.  Den ligger i det samme området hvor våre venner bor og hvor vi feiret bursdag.  Det er bare å selge unna og kjøpe seg noe der nede.  For hva skal man vel med hus i Norge når man kan bo på denne måten?  HER   finner du hjemmesiden til Bautz Eiendom hvor det er fristende tilbud i flere prisklasser:  

……..og så nesten til slutt, fortalte jeg at Alpene og alpinanlegg ligger omtrent 1,5 timer fra Cannes?  Blir man lei av sol og strand, vips så er det alpinkjøring i vakker sol og snø.  Her er det eiendomsmegleren som tar seg litt velfortjent fri.

Og så til slutt, bør vi selge eller gi bort koffertene våre?  Har vi utfordret skjebnen med alt dette som skjedde?  Og enda har jeg ikke fortalt om HOTELLET, det kommer i neste innlegg, oi oi oi……..

Italia neste……men først Cannes!.

 

Nå er det slik i Reiseklubben Artigreiser at vi kan ikke ha mer enn tre reiser på kalenderen, samtidig.  Det vil med andre ord si at så snart vi hadde blitt ferdig med Nordlandsturen vår, så hadde vi faktisk bare to reiser som var planlagt.  Det var reisen til Cannes i september 2016 og Lanzarote i februar 2017.  Yesss, så da var det jo straks igang med planlegging av reise nummer tre, og der har vi landet på Italia, september 2017.  

Vi lever fremdeles etter det herlige ordtaket eller hva man nå skal kalle det, at:  Ta gledene på forskudd så har vi det dobbelt så artig!!!

Italia, der har noen av oss vært på dagsturer, bl a i forbindelse med cruise.  Ingen har vært flere dager på ferie i Italia, men nå har vi det under planlegging. Det blir spennende. Men først og fremst, nå er det Frankrike og Cannes som er målet.

Det er ikke så mange dagene til vi skal reise.  Taxi er bestilt, Reiseattest fra legen er i orden.  Oksygenapparatet står klart, ja jeg fikk jo ny attest fra Ullevål sykehus at jeg fremdeles hadde behov for dette apparatet slik at NAV kunne betale.  Vår «kjentmann» i Cannes planlegger masse for oss, det blir turer både hit og dit.  Leiebil er bestilt fra flyplassen, og der er det plass til oss alle sammen, vi blir jo seks personer som skal fraktes rundt.  På programmet er det forslag om: 

Lunch i den berømte og historiske restauranten la Colombe d’Or. Der kjente kunstnere betalte med sin kunst, når de var pengelense.

Fredager er det marked i Valbonne. Kanskje orker vi det og en lunch på torvet der

Båttur blir det en dag om været tillater det

Croisetten i Cannes, med all sin luksus og gamlebyen le Suquet, må vi stikke innom….

Kanskje tar vi turen bortom Antibes, gamlebyen som ligger nærmest Middelhavet

Mye tid til å rusle rundt i la Napoule eller bare ta livet med ro og teste de gode restaurantene.

 

Hotellet vi skal bo på ligger like ved strand og båtplassen.  Info om hotellet finnes HER

Vi gleder oss, og se på det første bildet, solkrem er kjøpt inn!!

 

 

En spennende verden i tretoppene

Høyt og Lavt, Sørum Aktivitetspark, visste du det at den ligger omtrent 10 min kjøring fra Sørumsand Sentrum.  Den er en av Nordens største aktivitetsparker.  Den er bare helt utrolig!!  Kanskje du som meg trodde at dette var kun for fysisk spreke og aktive i sin beste alder`?

Nei da, helt feil, dette er for alle, uansett alder nesten.  iallefall var det akkurat det jeg skulle teste litt.  Gamlemor med rullator på tur i Sørum aktivitetspark, er det mulig?  Jo vel, det var nesten mulig.  Reklamen sier at dette er for hele familien, og det er et flott turområde for dem som ikke skal være aktiv med aktiviteter i tretoppene. Det koster ikke noe å være her passiv, det vil med andre ord si det at det er kun de som vil bruke løyper og utstyr som betaler for seg.  Alle andre som bare vil gå tur eller drikke kaffe eller grille eller kose seg med å se på alle som dingler i tretoppene, de er der ganske gratis.  Det er 3 km med gangveier langs løypene.

Alle  som skal være aktive får utlevert masse sikkerthetsutstyr, seler, kroker, hjelm. hansker.  Alle må gjennomgå et sikkerhetskurs (en gang pr sesong) og man får prøve noen enkle apparater under kyndig veiledning får man blir sluppet løs i skogen. Som bildet viser, her er det både voksne, store barn og små barn.

 Her finnes det gangveier, det finnes kafe, det finnes grillplass, bord og benker.  Nesten hele familien kan være aktiv her.  Det finnes aktivitetsløyper med forskjellig vanskelighetsgrader, bestemt av hvor mange cm personen er og hvor dyktig man er fysisk.. Det er brukt fargekoder for å skille mellom. Svart er det vanskeligste, rødt er «krevende» og orange er den letteste.   Dvs at til og med ganske små barn kan delta her.  For de aller aller minste er det et gratis lekeområde med enkle hindre og her er det kun krav om hjelm som kan leies eller tas med hjemmefra. Dette området er gratis.


Grillplass, her kan man grille selv hvis man ikke vil kjøpe grillmat i kafeen.
 


Dette var den første løypa, forholdsvis enkel.  Det skulle nok bli vanskeligere etter hvert.
 

Masse trim og utslitte muskler ble det til slutt.  Men dette er vel omtrent begynnelsen.  Hansker måtte kjøpes, og her er det hansker uten fingre.  De måtte byttes ut til heldekkende etterhvert.

 

De hadde det veldig moro, både store og litt mindre her, hele dagen….

Nesten som å balansere på line dette her.

Konsentrert, det er viktig her…

Trodde du at dyrelivet ble forstyrret?  Her ser det da ut som om livet i skogen blir nysgjerrig og vil se hva som foregår.  En liten røyskatt i skogen som danset på gangveien.

Og oppe i en busk sitter nøtteliten og spiser lunsj, herlig!


Her sjekkes utstyret før «seilasen»


Kroker må festes og seler må være ordentlige….


Mange forskjellige innretninger å prøve seg på her, og like morsomt alt sammen


Tjo ho, her kommer det en glad deltaker seilende i lufta

 

Jeg beundrer virkelig personer som gjør som dette, ja ikke som han på bildet da, jo da, beundrer han også, men beundrer dem som satser penger og masse tid og bygger opp noe slikt i en skog,  i Sørum.  Er det ikke aldeles flott? Jeg hadde hørt det før, ungene som kom hit ville ikke hjem før det ble stengetid,  Hele dagen ville de være her, fra 10 om morgenen til 1700 om ettermiddagen.  I kafeen hadde de nistepakker også til salgs, og grillmat.  Og har du ikke medbragt pølsepakke til grilling så er det også å få kjøpt og så kan man grille selv.

 

Som dere ser, det er ganske høyt fra bakken.  Bare det å klatre opp dit er jo en utfordring….

Balanse trening igjen

Det ble virkelig mye trim denne dagen….

 

Det var ikke så mange steder jeg klarte å ta meg fram med rullator, eller rullestol.  Grusveiene var fine, men det var sagflis på de fleste og da ble det ganske umulig.  Det ville vel ha vært vanskelig med barnevogn også kan jeg tro.  For meg var det greit nok, fra de områdene jeg kunne ferdes på så var det oversikt til noen av løypene hvor de «aktive» boltret seg.  Meningen var at jeg skulle følge med på gangveiene langs løypene, men det måtte jeg gi opp.  Jeg tok ikke fram rullestolen engang for det virket litt håpløst å kjøre den på de flislagte veiene,  Fotoapparatet sendte jeg avgårde med en annen gangfør person, så omtrent alle bilder er Henrik Næss ansvarlig for.

Klatre i tau, det fikk vi også gjøre i gamle dager i gymsalen, og vi lagde nok våre egne løyper i skogen også…..

Ja her glapp det visst, men sikkerhetsutstyret fungerer som det skal!!

Opp igjen og det er bare å prøve på nytt og da går det bra…….

Mange utfordringer, og dette setter krav til både styrke, balanse og hjernevirksomhet.

Så er det jo noen da som MÅ helt til toppen, her 23 m opp i luften for å kaste seg ned…………

Et utrolig fint sted, kom kom, det må brukes for å bevares og vi skal være stolte over å ha noe slikt i kommunen vår.

Det finnes også et hotell her, 15 rom, konferansesal til 200, restarant med kortreist mat.  Her kan man både bo og være ute i frisk luft med trim og opplevelser.  NB Det lønner seg å bestille billetter til parken på internett.  Det er masse plass i skogen, men det finnes bare sikkerhetsutstyr til et bestemt antall personer.

HER finner du link til Høyt og Lavt og

HER finner du link til hotellet Smakfulle rom

Foto av hotellet, klippet fra nettsiden deres. Dette er den gamle låven på gården.

Hva gikk galt?

 

Vi hadde et aldri så lite valgspråk i forberedelsene til turen:  

TA GLEDENE PÅ FORSKUDD SÅ HAR DU DET ARTIG TO GANGER.

Oppsummeringen, og alle innleggene fra de forskjellige stedene vi har vært har gitt oss gledene atter en gang, så vi har hatt det artig minst tre ganger!   Det var mye planlegging på forhånd med turen.  Mye program som skulle på plass og avtaler ordnes.  Hotell skulle bestilles og det skulle ikke være så langt å kjøre hver dag.  Det gikk jo aldeles strålende selv om vi kom oss avgårde fire dager etter planen.

Vi opplevde mye, og vi er fremdeles venner.  Ikke verst bare det.  Reiseklubben Artigreiser må jo leve opp til navnet sitt.  Vi hadde vel både morsomme og mindre morsomme hendelser.  Jeg kan jo begynne med de mindre morsomme…….


Bildet er hentet fra nyttig.net
Sinte folk, sinte hunder og facebook

Så sint var vel ikke den hunden vi møtte på turen vår, og så sint var vel heller ikke de som slettet oss på fjesboka,  håper jeg……Men den hunden vi møtte var heller ikke noe særlig blid og ønsket ikke velkommen til gards.  Kanskje var det det at noen fortalte om denne bikkja som ønsket velkommen, eller at den ikke ønsket oss velkommen ! Eller kanskje det var det at vi dro på kaffebesøk til noen som noen var uvenner med, eller kanskje var det det at et innlegg på arrangementsiden ble slettet fordi det  kom med feilaktige beskyldninger til feil personer, eller kanskje var det fordi man argumenterte med den fornærmede som egentlig var den som fornærmet.  Hmmmm mange feller å gå i………

Det er alltid trist å miste venner.  Det er spesielt trist når man ikke riktig forstår hvorfor. 

Jeg har mistet to venner på denne turen, uvisst av hvilken årsak. Dvs den ene aner  jeg vel , som admin slettet jeg et innlegg på arrangementssiden vedrørende Slektstreffet vi hadde. Jeg  skrev deretter en personlig melding til vedkommende hvor jeg sa ifra hvorfor jeg hadde slettet innlegget.  Det var jo selvfølgelig ikke populært,  man skal ikke tråkke noen på tærne nemlig.  Nå var det jo  mine tær også som ble tråkket på, det var jo derfor jeg tok fatt i hendelsen.  

Jeg kommer alltid til å slette usaklige innlegg som admin selv om jeg mister facebookvenner av den grunn., Men jeg tror det skal gå ganske langt før jeg selv begynner med demonstrasjoner som å slette venner på facebook.  Og her ble sannelig hele min store familie slettet, søsken, barn, barnebarn, søskenbarn osv.  Så til alle dere i familien, beklager så mye, det er min skyld at dere har blitt slettet!! 

 

Blogglisten

En sørgelig sak dette her også:  To dager har jeg vært på Blogglistens topp, for Reiser.  Min reiseblogg har vært den som hadde flest visninger i hele Norge!!  Og det var de to dagene da jeg hadde lagt ut negative innlegg med negativ tittel.  Mitt negative innlegg om fru Haugans Hotell hadde nesten 6000 (!!) visninger på en dag.  Derfor føk jeg jo så klart til topps.  To dager etterpå skrev jeg negativt om Meyergården og havnet på toppen igjen.  Alle de andre fine innleggene, vakre og positive, nei da, ingen topp-plassering på dem akkurat.  Er det ikke sørgelig at det er det negative som fengsler og samler lesere?  Det er jo slik med avisinnlegg også, den negative overskriften trekker til seg lesere.  Hyggelige ting er ikke så populære, det trekker ikke til seg lesere.

 

Handicap-rom

Jeg hadde bestilt handicap-rom på alle hoteller, men det hadde blitt borte underveis hos de fleste.  Unntaket var i Stjørdal, der var det notert og jeg fikk det jeg forventet.  Alle andre steder fikk jeg problemer.  Til og med på Fru Haugans hotell som faktisk gav meg et tilpasset rom ble det problemer, noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg.  Lærdommen her er jo å snakke om dette når man sjekker inn.  De fleste stedene hadde de oversett min bestilling angående dette.  Jeg trodde alt var i orden og oppdaget det ikke før jeg var på rommet og ganske så utslitt bare av å komme meg dit.  Da er det ikke fristende å hale med seg bagasjen og begynne på nytt igjen.

Avbestillingsfrist

Avbestillingsfrist, det lønner seg å holde øye med den.  Ihvertfall når man er blitt så gamle som oss og feiler litt her og der.  På vår tur ble to av tre syke og kunne ikke reise som planlagt.  Da var det veldig fint å ha kontroll på den fristen slik at vi slapp å betale for de rommene vi ikke brukte.  Det er stor variasjon på den fristen, noen hoteller har frist dagen før, men et av dem hadde faktisk samme dag før kl 1800.  Nå skal vi til Frankrike, og på det hotellet er fristen hele tre dager. 

Verktøy

De fleste overnattinger ble bestilt på booking.com, men det ble også bestilt ved å bestille direkte på hotellets nettside.  Ofte så er alt opptatt på booking.com men så viser det seg at de har ledige rom likevel.  Det er vel kanskje bare en viss mengde rom som blir lagt ut.  Ellers så ble det brukt Gule sider og Kjørerute.  Her ble det funnet ut avstander i både tid og kilometer.  Veldig viktig å forholde seg til når man skal ta hensyn til kroppens krav om hvile, he he. 

Det hendt jo at det kanskje ble korte kjøredager, men sånn må det være når en av deltakerne er kronisk syk og en deltaker er rekonvalesent.  Jeg hadde dager da jeg bare måtte legge meg, jeg nærmest besvimte og sov et par timer.  Sånn er det bare og når jeg tar hensyn til det så går alt veldig bra……

Hvilket hotell likte jeg best og dårligst?

Ingen tvil om hvor jeg likte meg best, det var på Selbusjøen Hotell og gjestegård.  Der ble man varm i sjelen og alt falt til ro, merkelig det der.  Træna Rorbuferie ligger også høyt, men det var vel helst omgivelsene og naturen som påvirket.  Det verste var den røde løperen på Fru Haugans Hotell i Mosjøen og frokostsalen på Meyergården i Mo i Rana.  Du får bla tilbake til innleggene og lese på nytt.  Ettersom alt annet var fint på Haugans så blir det nok Meyergården i bunn.

Rakk vi alt som var planlagt?

Nei vi gjorde ikke det, vi rakk ikke Laksfors.  Det var synd, men det kan vi ta neste gang.  Overnattingen på Tretten rakk vi jo heller ikke, men vi var innom og sjekket hvordan der så ut.  Vi rakk heller ikke tre-fire dager på Trofors, og det var jo også synd, men sykdom kan man ikke gjøre noe med.  Det var jo likevel veldig mye av det planlagte som ble som planlagt, og det var strålende.  

Og det stedet som gjorde mest inntrykk det var Træna, for et sted, for et folk, for en natur, og for noen eventyrlige og magiske fjelltopper………

 

HER kan du finne alle innleggene fra Nordlandsturen vår:

Og så er det bare å vente til neste tur, til Cannes, det blir nok en fin tur det også.

Røros og Tynset

Jaa vi hadde håpet på å møte rein og det gjorde vi.  De oppførte seg eksemplarisk i trafikken, og det gjorde vi også.

Vi kjørte fra Stjørdal til Tynset via Selbu og Røros.Denne ruten er «bare» 32 km lengre enn den vanlige via Berkåk .  Det var vel både Selbu og Røros som fristet oss, og møtet med reinsdyr. Vi hadde hørt om flere som hadde truffet reinflokker, heldigvis ikke bokstavelig talt.

Det ble en lang lunsjstopp på Røros. Dette er en flott by, vi har vært her før noen ganger.  Til og med på korpstur har jeg vært, og da ble det spilt konsert nede i gruven.  Det var også litt av en opplevelse.

Utsikt oppover gaten til kirken som ligger der oppe et sted

Fine gamle hus her, ja jeg og hus vet dere, må jo bare ta bilde av dem, bilde av de husene som skiller seg litt ut

 

Vi kom da omsider til Tynset. Dette var ikke det helt store av opplevelser med overnatting.  Men…..vi hadde bestilt rom og har hørt etterpå at hyttene var utrolig fine og praktiske.  Det kan vi jo se i ettertid på bildene fra nettsiden deres så vi gjorde nok et dårlig valg med å bestille rom.. Det var fullt mulig å bestille hytter MED sengetøy og vask.  


Fine hytter, og som våre bekjente fortalte så var det helt ok å være handicapped i noen av disse hyttene.  Bildene på nettsiden viser at de er både praktiske og pene.


Rommet mitt, ja ja, ikke lett den trappa der, ikke for noen.  Det var noe galt med avstanden mellom trinnene.  Trappa går forresten opp til badet.

M

Men rommet og senga var helt fin, jeg la meg ned og sov i flere timer, fullstendig utmattet.  Av hva da?  

Vet ikke, men det er sånn det blir av og til, og da er det godt å ha anledningen til å bare ramle ned i senga og sove.  

I gangen utenfor rommene fantes det kaffe og te som vi bare kunne forsyne oss av.

Men ja hmm tja dette er trappa ned til frokostrommet.  Det hadde ikke vært så enkelt med rullestol her.  Det var vanskelig nok med dårlige knær ned og dårlig pust opp.  Fantes det en inngang for rullestoler tro? Jeg kunne ikke se noen

.

Men der fantes jo dusj og toalett for handicap!!!  Så det kan jo ikke akkurat være et ukjent begrep her til tross for trapper både her og der…..

Resepsjonen.  Ser ut som om det var rom til venstre her også.

Vi fant da et shoppingsenter her på Tynset hvor vi til og med handlet.., og spiste middag.


Herlig, tenke seg til en høyblokk og verdens største spark.  Jeg vet ikke om det er verdens største, men den er stor ihvertfall.  Og så stilig med en «høyblokk» her.  Kombinert rådhus og kulturhus. Jeg var litt i tvil om hvilket bilde som skulle få være «åpningsbildet», Reinsdyr eller rådhus.  Det ble dyrene som vant, men Rådhuset og sparken var også veldig aktuelle.

Så er det strake veien hjem til Sørumsand.  Dette er vel omtrent Rena i Østerdalen, og det er mye fine veier her i landet.  Ikke noe å klage på.  Jeg tror de svingete og hullete veiene er omtrent borte, ihvertfall strekningen Sørum – Mo i Rana.  Jeg husker noen år siden da vi måtte stoppe ved Snåsavannet for å hvile oss etter mange mil med dårlig vei.

Nå gjenstår bare innlegget med oppsummering av turen, og det finner du nok HER etterhvert.

Neste planlagte tur går til Frankrike og jeg håper at jeg fremdeles er frisk nok til å være med.  Da skal det nok bli reisebrev derifra også.

HER kan du finne info om Tynset Rom & Camping.  Det var nok mye bedre der enn vi var klar over, det var nok dårlig sjekket på forhånd.

og HER finner du innlegget mitt fra Røros i 2012.

 

Selbusjøen Hotell & Gjestegård, trivelig……..

Her fant vi det meste av det vi ville ha.  Atmosfære, hyggelig betjening, fine rom, lekker frokost, kjempebra  middag. fine salonger, gamle vegger og ikke minst SELBU.  Alt min glede over alt dette  kan vel være fordi jeg er hekta på selbumønsteret, i strikketøy vel og merke

  Litt om hotellet, klippet fra deres nettsted:

 Selbusjøen Hotell og Gjestegård – Fra handelssted til hotell

 Handelsmann Fredrik Birch var født i Trondheim i 1826, men kom 24 år gammel til Selbu i 1850. Der kjøpte han  eiendommen Haverneset av Thomas Nielsen Bell og etablerte Selbus første landhandleri. Birch var en driftig kar  og utvidet snart virksomheten med bakeri, postkontor og produksjon og salg av kvernsteiner fra et brudd som ble  kalt Kvittyten ved Kvernfjellvatna. Gårdsdriften ble dessuten ivaretatt på fremragende vis.

I 1898 overtok sønnen Paul Birch. Han nedla etter en tid kvernsteinsdriften og tilbød inspeksjonsstua ved bruddet til Trondhjems Turistforening som turisthytte. Den øvrige virksomheten drev han til 1915, men solgte da eiendommen til Selbu Turberkuloseforening, som ønsket å etablere et tuberkulosesanatorium på Haverneset. Etter at sanatoriet ble nedlagt i 1955 ble eiendommen tatt i bruk som aldershjem og helsesenter frem til 1987. Da hadde kommunen bygget nytt helsesenter i Selbu sentrum, og eiendommen ble overtatt av hotellekteparet
Toril og Arild Øien som etablerte Selbusjøen Hotell og Gjestegård.

Hotellet ligger vakkert plassert ved Selbusjøen.


Det var laaangt å gå til rommene, ihvertfall for meg som er litt dårlig til akkurat det med å gå i lange korridorer
 

Korridorer med stoler det er veldig praktisk, det liker jeg.

Nydelige rom, masse puter, god søvn.  Og så var det slik, det fikk vi oppklart etterhvert, de hadde oversett at jeg hadde bestilt handicaprom, eller nær heis.  Vi hadde fått rommene med finest og best utsikt.  Ja sånn kan det bli når noen bare vil gjøre det beste.  Den hyggelige damen i resepsjonen var veldig lei seg da dette ble oppdaget morgenen etter, da jeg skulle betale.

Se på dette da, Stramaibroderier av gammel årgang, pent og pyntelig er det vakkert på toalettet, handicaptoalettet.  Det var vel en ide med de gamle broderien våre?  Heng dem på toalettet!!

Menyen her var spesiell, og dette er:  Smørstekt fjellfisk fra Selbusjøen med potetmos, gulerøtter og rømmesaus. Kan absolutt anbefales


Reiseklubben Artigreiser slår til med et møte før det er leggetid.  Møtet ble holdt i en av de hyggelige salongene på hotellet.


Innbydende og hyggelig
 


Ja det var her vi hadde møte, fint gammelt bord….og jeg tror det er noen kongelige som henger der på veggen.

Enda en fin krok på hotellet…

De Historiske er en unik medlemsorganisasjon som består av mange av Norges mest sjarmerende hotell og spiseteder.  Det er 53 hoteller, 19 spisesteder og 1 båt som er medlem av gruppen.  

Selbusjøen Hotell er medlem av De Historiske hotell og spisesteder.  For å få tildelt en slik tittel kreves det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der historiefortelling danner rammen for opplevelsene innen overnatting og gastronomi.

Utsøkte matretter og årgangsviner, vakker kunst og kultur, design og utsmykking basert på lange tradisjoner og historie, herskapelig behandling, spennende historiefortellinger, en romantisk stemning og mye mer kan oppleves uten å måtte forlate hotellene. Golf, kanefart, skiløyper, fjorder, fosser, fiske, jakt, båtliv, fjelltopper, museer, shopping, ridning, vandreturer og mye mer kan du oppleve rett utenfor våre dører, hvis det skulle friste.

Hotellene representerer mye mer enn en god hotellseng og et godt måltid, først og fremst representerer de et mangfold av opplevelser, både innvendig så vel som utvendig.

Frokostbord er dekket, lekkert det også

Mer frokost

Salongen/spisesalen.  Her var det hyggelig.  Jeg gremmes fremdeles når jeg tenker på «salen» vi fikk sitte i på Meyergården for å spise vår frokost.  Den var forferdelig.  Her var det hyggelig og godt å sitte.

I Selbu finner man også Norsk Radio og Fjernsynsmuseum.  Den største private samlingen av radio og fjernsynsapparat i Europa. Beliggenheten er i naturskjønne Sjøbygda. Her presenteres Norsk Radio og tv historie fra 1890 til 1980, alt samlet på et sted. Man kan  ta MS Jøvra fra Selbusjøen Hotell og Gjestegård til Norsk Radio og Fjernsynsmuseum. Båten tar 50 personer og reisetiden er en time i vakker natur på Selbusjøen. Mulighet for kaffe med hjembakst eller et lett måltid.

En liten runde i Selbu må vi selvfølgelig ta vi som er litt opptatt av Selbumønster og den slags. Utenfor Husfliden står strikkedamen og strikker og strikker og blir aldri ferdig.  akkurat som oss, ja med det å bli ferdig…..

Mye fint vi kan kjøpe, her er det Selbuskjerf

Åååå   så mye fint, vi må visst bare skynde oss videre, og neste stopp blir på Røros for lunsj, og Tynset for overnatting.

 Følg med, følg med HER, nå er det jo bare en overnatting igjen på denne fine turen vår…

og HER kan du lese mer om hotellet, og bestille rom også…..

Stokkvågen

Etter en nydelig dag på Træna gikk ferden videre.  Over en speilblank Trænfjord og til Stokkvågen.  Der ventet kusine på oss, vi var invitert til hytta deres før turen gikk videre til Trofors. 

Hytta til kusine ligger utrolig vakkert til med utsikt til, ja var det fire kommuner, eller var det syv?  Helgeland i solskinn, det er vakkert det.


Er dette Dønnamannen?   Jeg er ikke sikker, mener at det ligner.  

Det er vel ikke noe merkelig at vertsfolket trives på hytta si.  Det var en lun krok både her og der.  Akkurat denne dagen var det vel helst litt avkjøling vi flytta oss etter. 

Dette er ferie, sol, sommer, varmt, prate med kusiner man ikke har møtt på mange år, det er så fint. Det er mange gamle fellesminner som kommer fram i lyset.  Hendelser som er glemt og som plutselig dukker opp.  Jo det er noe med det å ha familie…….

Her kan man stå lenge og bare nyte synet av vakker natur, vakre fjell, blå fjord og er det Lovund vi kan skimte i bakgrunnen?

Utsikt fra balkongen.  Og har jeg glemt å nevne at det var litt av en servering på denne hytterestauranten?  Fiskesuppe, melon, is med jordbær.  Ganske mett da vi dro avgårde til Trofors og siste overnattingen i Nordland.

De syv søstre i bakgrunnen, så langt kan vi se fra terrassen på en slik vakker dag.  Men det er jo nesten ikke til å tro at søstrene kan betraktes helt fra Stokkvågen?

Neste dag gikk ferden videre sørover til Selbu, følg med, følg med HER

Træna fremdeles

Mystisk og vakkert, dukker opp fra havet.  Dette har vært det første de sjøfarende så da de nærmet seg kysten. Norges eldste fiskevær, bosetting 9000 år tilbake.  Ganske utrolig.  Hvorfor havnet de her?  Hva levde de av?  Fisk så klart, men likevel, en tøff natur og ganske værhardt.  Nå for tiden er Træna veldig godt kjent for Trænafestivalen.  Det er en festival som samler omtrent 5000 personer i et øyrike hvor det bor ca 500 til vanlig.  Det fortelles at det er telt overalt, og alle ledige rom er slett ikke ledige i denne perioden.  Da vi kom, en mandag, var festivalen akkurat slutt dagen før.  Vi kunne vel se litt spor etter den, men havfolket hadde ryddet og ordnet, ikke noe søppel og rot noen steder som vi kunne se ihvertfall.  Kanskje litt tomme hyller på butikken, men den ferja vi kom med hadde jo med seg nye forsyninger så det var raskt ordnet.   

 

 

Utsikt fra rorbua der vi bodde.  Træna Rorbuferie heter det.


Det var fullt mulig å ordne seg frokost selv i rorbuene.  Kjøkkenkroken inneholdt det som var nødvendig.  Vi hadde dårlig med bagasjeplass så vi valgte overnattingsteder der vi kunne få kjøpt frokost, og det går fint på Træna rorbuer.  Fin frokost. Kvelden før spiste vi godt av kveldens buffet. Ikke nødvendig å ta med seg mat hit.

 

 

og se på det været da, ikke til å tro, to timer langt til havs, 26 varme grader, vindstille og sol…….

Det er ikke nødvendig med tykke klær her.

Et raskt møte i ny og ne må til i Reiseklubben Artigreiser…..

Petter Dass-kapellet er et kapell oppført på initiativ fra Arild Haaland og kunstneren Karl Erik Harr, i samarbeid med Træna kommune.

Kapellet ble åpnet 28. juni 1997. . Kapellet har form inspirert av en storbåt, og har sitteplasser til i overkant av 30 mennesker. Kapellet er ment som et minnesmerke over Petter Dass  og alle som slet og ble borte på havet i arbeid for det daglige brød. Samtidig skal det være et rom for ettertanke og meditasjon. Kapellet er ikke vigslet.

Karl Erik Harr har malt tolv tavler som illustrerer tekster av Petter Dass, de fleste hentet fra Nordlands Trompet..

Her studeres beskrivelsen av kapellet.  

Jeg «samler» på hus!  Gamle, stygge, vakre, rare, og alle slags typer.  Jeg MÅ bare ta bilde av husene jeg møter og sannelig fant jeg et på Træna også…..


Foto: A. Christoffersen

Det er mulig å fylle bensin på Træna nå og vi benyttet anledningen før vi skulle ombord i ferja.  Et underlig spørsmål som vi har fått veldig mange ganger, og det er:  «Bil?  skal dere/hadde dere med dere bil til Træna?  Hvorfor det?»  Nå er det jo akkurat slik at jeg kan vel gå 20 meter før jeg må ta en pustepause, og bærer jeg bagasje så klarer jeg vel kanskje tre meter. Jeg hadde jo med rullestol, så for min del så kunne jeg vel ha kommet meg litt rundt uten bil.  Men ja jeg får vel tolke det dit hen at jeg ser så frisk ut, og virker så frisk og sprek at de fleste tenker ikke på det at jeg er funksjonshemmet.  Jeg får ta det som en kompliment. Og sannelig har de ambulanse her også, kjekt å vite det…….

Utenfor butikken som ligger like ved ferjekaia, der kunne vi kjøpe kaffe, lapskaus, vafler, softis.  Hele veggen utenfor var dekorert med vakkert og maritimt motiv.  Hvem har malt dette tro, og når og hvorfor?

Mens vi satt der og koste oss i solen så oppdaget jeg at jeg hadde glemt laderen til min pc oppe i rorbua, og ringte dit og sa ifra.  Det var vanskelig ¨kjøre dit etterom vi hadde satt bilen vår i ferjekøen.  Men ingen problem her nei, laderen ble levert pr sykkeltransport like etterpå.  Ikke noen sak når man har med Havfolket å gjøre!!

Farvel Træna!  akkurat når vi drar og har kommet et stykke ut på havet så ser vi havtåken kommer sigende. Et merkelig fenomen.  Og vi hadde hatt et utrolig døgn der ute, 26 varme grader, vindstille og sol.  Havet var like flatt hjemover, ikke en bølge……..

Dette var endepunktet på turen vår, nå snur vi og reiser tilbake men ikke samme veien som vi kom.  Hjemturen går via Selbu, Røros og Tynset.  Men før det, ved ferjekaia ventet kusine for å ledsage oss til hyttebesøk i Stokkvågen.  Følg med , følg med  HER

HER finner du det første innlegget fra Træna, Ut mot havet….

 

Træna, og møte med Havfolket……

 

Vi skulle hit mest på grunn av 60-årsjubileet til en av deltakerne våre.  Det var seksti år siden hun var her på Træna som vikarlærer, ganske så ung rett fra gymnaset.  Ja som dere skjønner så er vi jo veldig gamle.  Det kan jo røpes med en gang, hun traff 5 av sine gamle elever her, og det var stas.  Det ble mimret og det ble hentet gamle karakterbøker………

Litt om Træna

Her ligger Træna
Træna kommune er Norges eldste fiskevær, med oldtidsfunn fra nærmere 9000 år tilbake.Træna er en liten kommune med nesten 500 innbyggere og er spesiell geografisk med sin plassering på kanten av storhavet. 
 
 Kommunen består av mer enn 418 øyer, holmer og skjær, men den faste bosetningen begrenser seg til øyene   Kommunesenteret ligger på Husøy. Lenger nord finner vi Sanna, Sandøy, Holmen og Dørvær, og med Selvær som siste øygruppe lengst i nord.
 
Gjennom hele dette øyriket går polarsirkelen. Midnattsolen kan sees fra slutten av mai og ca. seks uker framover.    

 

kommunevåpen

Kommunevåpenet
 symboliserer tre fiskeangler i gull på rød bunn.
Angelen er tegnet etter en beinangel som ble funnet i Kirkehellaren

på Sanna og er fra steinaldertid. Angelen symboliserer Træna som fiskevær og formen er fra forhistorisk tid. Tre angler henspeiler på tallordet «tre» i navnet Træna.

  

på øya Sanna, med sine huler, grotter og minner fra fjern fortid, gir stedet en trolsk atmosfære.  I eldre tid var dette seilingsmerket på kysten opphavet til mangt et sagn om underlige vesener og overnaturlige krefter. 
 
Træna har en rik fortid.  På øya Sanna finnes en enestående samling av fortidsminner med den mektige Kirkhelleren som den mest kjente.  Hustufter, grotter og huler forteller om bosettingen i Træna helt fra den tidlige steinalder.  Hustuftene på Sanna er rester etter noen av de eldste hus som er konstatert i Norge.  En vandring blant gammel og ny bosetning på Sanna, blant fortid og nåtid, fører en nærmere 9000 år tilbake i tiden.
                                                                                         
Men før vi kom så langt så skulle vi reise langt ut i havet med bilferje:

Det er ganske lurt med slike aktiviteter i ferjekø.  

Ungdommen nå til dags er ganske smarte, de sitter ikke inne i bilen og sturer………

De sturer nå ikke i ferjekø disse to heller da….

Det var plass til 50 biler i ferja fra Stokkvågen til Træna.  Turen utover tok tre timer, og hjem igjen dagen etter så tok det bare to timer.  Selvfølgelig, for hjemover var det direkte, mens til Træna så var det innom flere steder.  Og tenk det, for første gang har jeg opplevd å bli plassert ved heisen pga det blå handicapskiltet i bilvinduet.  Tre skritt, inn i heisen og rett opp i salongen.  Helt utrolig.  Jeg har vært på biltur på Vestlandet, med masse ferjer, og det skjedde ALDRI at mannskapet tok hensyn til det skiltet.  Vi både snakket med dem, viftet med skiltet og gjorde det vi kunne uten at det hjalp.  Så dette var en utrolig opplevelse, og det skjedde både til Træna og fra Træna.  Ja det HAVFOLKET, de er spesielle……..

Flatt hav, sol og strikketøy, kan det bli bedre?  Træna ligger jo laaangt ute i havet, så det kunne jo ha blitt litt av hvert dette her, og så ble det slik!!

 

Noen koser seg inne i ferja også, og den var stor og romslig, masse fine plasser man kunne sitte ved.

Litt å se på var det og på veien til Træna.  Husker ikke akkurat hva dette stedet heter, men de hadde da en fin reklameplakat på veggen sin.

Fin natur underveis

JA vi er på riktig vei, vi kan se Træna, det er ingen tvil om de fjellformasjonene der, veldig spesielle

Så er vi framme og innkvartert i rorbuene på Træna Rorbuferie.  Mer om dem finner du HER   Det var litt kald vind denne første dagen, men med god påkledning og i solveggen ble det veldig godt etterhvert.  


Fine rorbuer dette her, på soverommet var det køyeseng, en stor dobbelt nede og en liten øverst.  Her fordelte vi det slik at den som stod opp først lå på sofaen.  Fungerte utmerket og langt bedre enn å klatre opp i øverste køyeseng.  Det er aldersgrense på det.  Vi leide forresten rorbu med sengetøy, hadde da ikke plass i bilen til å dra med oss slikt selv.  Bildet er henter fra deres nettside.

Kjøkkenkrok i den minste rorbua, her var alt vi trengte. Bildet hentet fra nettsiden.

Dette er fra den store rorbua hvor ungdommene med sin mødre bodde.

 

Også fra den store rorbua hvor det var god plass rundt spisebordet.  Begge bildene er fra nettstedet.

Og dette må vel være av havfolket, hjelpsomme. hyggelige, godt humør.  Virkelig en solskinnsdag bare det å møte disse damene som styrer med Træna Rorbuferie.Og de heter Anne Elise Eriksen og Tove Ruth Olsen

Utsikt fra rorbua vi bodde i.

Det må vel være Svartisen vi kan se over fjellet?

Vi gikk (dvs rullet) noen runder før leggetid.  Ja det skulle jo være midnattsol her, men da måtte vi nok over den haugen vi ser fremfor oss på bildet her.  Og det orket vi ikke.  Bildet er tatt sånn noen minutt over midnatt, lyst nok for meg ihvertfall.  

Neste dag, da dro vi en runde både hit og dit, Følg med. følg med HER

og vil du følge bloggene mine trykker du deg inn på samme sted……..