Båtlivet er slutt!!

Etter tretti år er båtlivet slutt.  Men du verden så mange minner som der finnes.   Mye av dette har jeg også her i bloggen, under kategori Båt.  Kanskje jeg engang blar meg bakover i tiden, til tiden før blogger også.  Bildene har jeg, og minnene sitter fremdeles i hodet, så kanskje kanskje kommer det innlegg om vår første tur rundt Lindesenes i en 23.fots snekke, det var turen sin det!!!!

Nå er Stålpetra til salgs, og det er på grunn av at kapteinen forlot skuta 27. august.  Han døde av tykktarmskreft med spredning.  Det ble ingen turer med overnatting sommeren 2014, og det var nok ganske sårt for ham.

Stålpetra ligger nå i Oslo, Skarpsno båtforening.  Vi har leid boblehavn der hele vinteren, som vi alltid har gjort.  Muligheten er til stede for å overta det leieforholdet hvis ønskelig.  Ny eier må bare melde seg inn som medlem i foreningen.

Som jeg har skrevet om før, båten er ganske godt utstyrt med pensjonistfaciliteter.  Her kan man sitte på fordekket, med reker og loff og fjernstyring.  Betjene ankervinsjen også selvfølgelig, med fjernstyring.   HER omtales dette.  Og ikke nok med det, båten er isolert slik at der er varmt og godt innendørs til langt langt ut på høsten.  

Vi var på en super tur sommeren 2012.  Da utforsket vi havner i Drammensdistriktet og ned til Horten, kjempeopplevelse i «nærområdet»  Alle våre båtopplevelser finnes HER.   (Advarsel::  Noen timers lesestoff og mange mange bilder og videoer)

Ellers har vi sommerhavn i Hvalerskjærgården, og da trenger man egentlig ikke så mye mer.  Jeg har skrevet mye om dette også, og lagt ut mange bilder.

 

Og annonsen for Finn finner du HER, løp og kjøp!!!! 

 Og del gjerne dette innlegget,da blir jeg veldig glad……….

Singløya

 

Singløya, den gode gamle mulighetenes øy for oss når vi ikke vil dra så langt.  Og hvorfor skulle vi nå dra så langt når vi har alle herlighetene så nær brygga vår?  Singløya er den nordligste øya i Hvaler kommune.  Her kan vi også se innseilingen til Halden, hvis vi ligger på østsiden. 

Her landet vi innimellom våre opplevelser i by-gjestehavnene denne ferien. Det er en flott opplevelse å komme fra en byhavn til en uthavn.  Bare det med lyset, i en uthavn kan det være stupmørkt når høsten begynner å nærme seg.  I Ekviken så vi ikke et lys.  I de andre vikene kunne vi jo se huslys fra landsiden.  Men sammenlignet med å ligge i en gjestehavn i byer er det jo ganske mørkt.  Fint.  Avslappende. Stjernehimmel.  Stjerneskudd. Vi legger oss tidlig og står opp sent, he he, nei vi står opp tidlig.


Vi har noen yndlingshavner på Singløya, alt etter vær og vind.  Nordavind er ikke akkurat det beste der, som dere kan se på kartet, men da ligger vi tett inntil øverst inne i Orebukta som vi kaller den, vet ikke om det er det den heter,  ved Oremyr.  Ved Kallerholmene er vel mest korrekt.  Vi ligger jo helst fortøyd til land, der er det lunest men sola forsvinner fort om kvelden.  Der er det også fint å ligge på svai, det har vi gjort mange netter.


Orebukta


Orebukta, denne karen hadde breia seg fælt og brukte alle tre fortøyningsboltene. Signalet var vel Kom ikke her!  Vi kjørte helt bort til, men ingen viste seg.  Da er vi såpass veloppdragen at vi trekker oss, og vi la oss på svai, like bra det egentlig.


Orebukta, utsikt mot sør.


Tøgersenbukta, på den andre siden av trærne ligger Ballen


Solnedgang i Tøgersenbukta, vakkert ja

Ekviken, ikke bra i nord og nordvest, men fin i alt annet.  Skikkelig lunt og fint. Det står jo en fin beskrivelse under her, fra havna.com. 
En annen fin opplevelse hadde vi også der siste dagene i ferien vår.  Denne sommeren som alle har klaget så fælt på, den var slett ikke så verst.  Jeg vet om noen som vil si, om noen år, at sommeren 2012, da var det sommer da.  Da dro vi til Ekviken, svømte, lekte, grillet og koste oss og det var varmt og deilig.  For nemlig, om ettermiddagen, etter arbeidstid, da kom de – alle de små båtene som går kjempefort.  Lastet ned med unger, stoler, mat, grillutstyr og badeleker.

 
Her er det like før de sitter i skygge, men de holder ut, til siste solstråle og vel så det.

Vi lå på svai og kunne betrakte dem, et herlig liv for alle som er så flinke til å gripe dagen og anledningen.  Vel var det kanskje bare tre-fire timer med sommer den dagen, men disse menneskene fikk det med seg til fulle.  Ungene bada, svømte, lekte og kosa seg.  De voksne satt i medbrakte strandstoler og bare nøt solen og tilværelsen.  Etter en stund, fyr i grillen, samling rundt maten.  De satt og satt til solen var gått ned, da pakka de sammen og dro hjem igjen.  Og som jeg sa tidligere, disse ungene vil i ettertid huske denne sommeren som en skikkelig sommer med alt som hører til!!

Solnedgang i Ekviken, utrolig vakkert, og vi er som oftest helt alene sånn midt i uka utenom alle ferier.


En morgenstund i uthavn er også ganske så flott, helt alene, vindstille, god frokost, i Ekviken fremdeles her


 

Vi prøvde oss også helt sør for Singløya, kun dagstur.  Der fant vi en fin steinbygning, kan det være en smart kjeller?  Det ble en fin dag det også, i nordlig vind, men det ble ingen overnatting der, var for usikkert vær.

 Hva gjør vi så i en uthavn?  Det er så mangt.  Vi spiser god mat.  Sist sommer investerte vi i et ordentlig kjøleskap med en liten fryseboks, det har gjort måltidene i uthavn noe mer spennende kan man si. 


Reker, hvitvin (Black Tower) , akevitt (Skalldyrsakevitt), har dere prøvd den kombinasjonen?  Det er virkelig godt.

Vi soler oss, hvis det er sol vel å merke, og det er det faktisk veldig ofte når vi lever om bord.  Er det sol en time, ja så får vi den timen. Vi har også heldigvis talent for å bare sitte der å glo på sjøen!  Det gir en veldig ro i kropp og sjel.  Det ligger noe der som det burde forskes mer på, tror jeg.  Jeg skriver reiseblogginnlegg, og andre blogginnlegg.  Vi har jo selvfølgelig ICE.net om bord og det fungerer stort sett veldig bra.  I sommer har jeg tatt ca 2000 bilder, fra både båt og bilturer, og det krever sitt arbeid med sortering og arkivering og sletting, ikke minst. 


Fiskekroken, brukt for å fiske påhengsmotor, måtte ha med «fyrstikk» for å se størrelsen

Gubben har jo sine hobbyer.  Bla fikk han det for seg med å bade med påhengsmotor.  Jeg tror vel ikke det var helt planlagt, men dog, det skjedde.  En 4-hester er litt tung, og jolla er vinglete, så det skjedde ja.  Både han og motoren velta ut i sjøen.  Det gikk en stund nedover før han bestemte seg for å slippe motoren, heldigvis.  Han kom opp igjen, uten motor, med brillene fremdeles på nesa, heldigvis for brillene da.  Været var varmt og vakkert, og påkledningen var kun badebukse så forholdene lå jo tilrette for litt svømming med påhengsmotor.  Faktisk så var motoren fiska opp før håret hans hadde tørka.  Jeg har ikke fått lov å legge ut bilde av ham, med vått hår, men legger ut bildet av fiskeredskapet, en malerkrok.  Smart gubbe jeg har, skikkelig en såkalt handy-man!!


Avslapping etter badet, og motoren er på plass igjen….. 

«Klippet» nedenfor her fra havna.com, en veldig praktisk side: HER  

Nord på Singløy finner du fantastiske naturhavner som Ekevika vest for Hærtangen og Ballen på østsiden. Ballen er egentlig navnet på den lille øya med den eiendommelige fjellformasjonen, men det er utmerket å legge til land i hele området. Adkomsten er grei fra alle retninger, men se opp for skvalpeskjæret nær land utenfor Hærtangen. Ekevika har en stor og barnevennlig sandstrand. Her ligger du godt mot fjellet på begge sider. Dypest er det mot vest, og her er det fortøyningsbolter i fjellet. Skogen innenfor innbyr til turer og spennende aktiviteter. Bak Ballen ligger du lunt og trygt uansett hvor vind og sjø måtte komme fra. I vika innenfor er det en fin gressbakke hvor gresset står grønt og fint nesten ned til vannet. Toaletter og søppelplasser finnes flere steder langs strekningen. Langs østsiden av Hærtangen og videre østover helt til Singletangen er det utmerkete tilleggingsmuligheter i hver bukt og på hver tange. Stedvis er det grunt i vikene, og det er flere skumle steiner like under vannflaten og litt ut fra land. Her er bolter i fjellet flere steder, likeledes toaletter og søppelkasser. På østsiden Ved Kallerholmene og i bukta på sørsiden ligger du utmerket på svai eller til land. Her er sandstrand til glede for barn med bøtte og spade. Nord for Singløytangen er det en fin fiskeplass. Du kan prøve deg med stang fra land, men de fleste legger seg til utenfor med båt. På Singløya er det fortsatt noen fastboende. Tidligere var det ganske mange, og fram til 1939 var det skole på øya. Friluftsområdet på nordsiden drives i samråd med øyas befolkning. Skogen drives med hugst, og det går dyr på beite.

 Vi så faktisk ingen dyr på beite i år, lurer på om det er slutt?  Jeg har vel også hørt at det er ikke fastboende der ute lengre, men kan ikke si om dette stemmer.

Her en en flott webside for et ufattelig fint båtdistrikt, om Fredrikstad og Hvaler.  Det er lurt å starte planleggingen for neste sommer allerede nå!  De finnes så klart på facebook også.  Og siste melding på facebook var om Hummersafari, det hadde vel vært en fin høst-tur?


Utsikt sørover fra Orebukta, mot Singleøy-kalven, en fin uthavn også der.

Tre og en halv uke sammenhengende båtferie ble det denne sommeren, det var herlig det, og vemodig at det er slutt.

Her er de havnene vi besøkte:

Hällesmörk

Halden

Fredrikstad

Horten

Holmestrand

Drammen

Holmsbu

Moss

Engelsviken

Jeg har opprettet en fotoblogg også nå, der legger jeg alle de andre fine bildene som det ikke blir plass til i reisebloggen.  Jeg setter dem sammen til en video, ledsaget av passende musikk som vi har spilt inn og gitt ut på Cd-er.  Adressen dit er  :  http://eljosfoto.blogg.no



Hällesmörk

 

Det var båtforeningen vår, Skjebergkilen Marinas Båtforening som satte oss på tanken at vi skulle dra innover Iddefjorden til Hällesmörk.  Båtforeningen inviterte til St.Hansfeiring der inne, der var det lunt og fint for all slags vær.  Vi hadde ikke anledning til å være med dem på den turen.   På facebooksiden la de ut noen bilder etterpå, og det så riktig så trivelig ut.

 

Som tenkt så gjort, etter Halden satte vi kurs innover fjorden, som da ikke het Ringdalsfjorden lengre, men Iddefjorden.  Noen forklarte det slik at når man sitter i Halden så har man to fjorder å forholde seg til, en som går ut til havet, og en som går inn i landet.  Derfor hver sitt navn.  På svensk side heter det kun Iddefjorden hele veien.

 Det er svære lastebåter også som ferdes der inne, de går til og fra Bakke Brygge for å hente stein og grus.  Ellers var det ikke så mye der, annet enn skog og knauser og en del fine hus og hytter, men det var langt fra tett befolket.  Noen store lastebåter side om side i opplag eller noe slikt traff vi også på.  Og et ganske trist vrak av en lastebåt, stakkars, ende sitt båtliv på den måten kan ikke være noe særlig.

Vi var tre båter i følge, og fant greit fram, vi hadde jo sett bilder.  Det var nesten som en steinbrygge som var bygd opp.  Mye steinbrudd innover i traktene her.  Granitten fra Iddefjorden er velkjent, hvem kjenner ikke Monolitten i Frognerparken?  Det er stein herifra.  En av våre syntes slett ikke om denne plassen, hun syntes det var skummelt og ekkelt!!  Vi andre bare tulla det bort, vi merket ikke noe.  Sola skinte, sjøen var nydelig, varmt og godt, nei der var det både vakkert og hyggelig!

Etter hvert fant vi jo ut at vi var på skikkelig historisk grunn, Karl XII hadde vært der før oss.  Inne i skogen, på en liten høyde fantes det både minnestøtte og oppslag om hva som hadde skjedd på stedet:

Skikkelig historisk sus over dette stedet 

Sommeren 1718, den 26. juni startet en utrolig ferd fra Strømstad til Hällesmörk.  Tolv fartøy ble flyttet over land og vann, og det tok to og en halv måned før alle båtene var på plass.  Målet var å forsterke den svenske hæren før de gikk til angrep på Fredriksten Festning.

 Natten mellom 6. og 7. juli ble de første fartøyene sjøsatt, til sammen 6 skip.    Bak Skriverøya midt i mot ventet den norsk/danske hæren og de angrep med fire fartøy.  Det svenske landbatteriet åpnet ild mot fienden med kanoner.  Karl den XII og hertugen av Holstein-Gottorp betraktet striden og kampene fra en klippe ved stranden.  De norske måtte trekke seg tilbake etter en hard kamp. Fire svensker døde, og ti ble såret. De dansk/norske tapene ble fem døde og seks såret.

Den svenske flåten ble forsterket etter hvert.  2. september kom det siste fartøyet Luren i vannet. Det var nesten 20 meter langt, 4,5 meter bredt og veide 39 tonn!!  Forflytningen fra Strømstad hadde vært ganske problematisk og det hadde tatt sin tid.

 Utover sommeren og høsten ble det kjempet minst fire kamper, med store tap på begge sider.  Karl XII var selv om bord ved et par anledninger.  Det siste slaget stod i november utenfor Hälle.  Den dansk/norske hæren måtte trekke seg tilbake, det står at de ble senket og etterlatt på bunnen av fjorden!  (var vel ikke rart at den mest følsomme i vårt følge syntes at dette stedet hadde ekle vibrasjoner?)  Etter dette siste slaget hadde den svenske flåten herredømmet over den viktige fjorden, og de kunne bidra til beleiringen av Fredriksten Festning.    Der gikk det jo som de fleste vet at Karl XII ble skutt 11. desember og svenskene måtte trekke seg tilbake igjen.

 Det står mer om dette, og flere detaljer på wikipedia, link HER  

 Den endelige skjebnen for denne svenske flåten er ikke kjent, men flere av fartøyene hadde blitt trukket på land og forlatt i løpet av vinteren og våren 1719.

 Galärvägen heter trasèen fra Strømstad til Hällesmörk, og den er istandsatt som turvei med flere fortidsminner og skilter som tegningen under her viser.  Trianglene viser hvor det er satt opp skilter som forteller om forflytningen.

Oi oi en spennende historie, godt er det at ikke vi alle er så følsomme at vi kan merke ting som har foregått der vi ferdes, det hadde blitt vanskelig tror jeg.  Vi hadde en nydelig kveld og en fin dag der, og koste oss skikkelig.  Dit skal vi nok flere ganger, når kulingen raser lengre ute i fjorden.


Stakkars båten!!

Bakke Brygge


 
Det ligner på den steinformasjonen som er på tegningen!


En liten idyllisk holme midt i mot, ifølge et svensk kart heter den Spelemåltidet !!!

Vi lurte oss forresten til enda en overnatting i Halden etterpå da de andre måtte dra hjem.  Greit å være pensjonist!  Byen var nå ganske tom etter Grensetreffet,  så vi hadde herlighetene for oss selv –

 

– men vi måtte nok forberede oss på å avslutte en herlig båtferie for denne sommeren. Siste havna vi besøkte ble ingen by, men Singløya igjen, vi treffes der i neste blogginnlegg.

 

Her er de havnene vi har besøkt hittil:

Halden

Fredrikstad

Horten

Holmestrand

Drammen

Holmsbu

Moss

Engelsviken

Båter vi møtte……….

Båtspotting, det må vel være det samme som flyspotting.  Dvs ta bilder av alle båtene man møter på sin vei, og litt til!  Vi som har vært på båtferie, vi har møtt mange og tatt mange bilder.  Hva skal man så bruke alle disse bildene til?  Vel og vel, gubben har nå lagt dem i en mappe og ser på dem av og til.  Jeg kunne jo ha latt det være med det, men…..  Jeg driver jo på med å lære meg noen programmer, videoredigering og photoshop.  En slik mulighet som en bunke med bilder av båter må jo kunne omsettes til ett eller annet, så her kommer det: 

Båter vi møtte sommeren 2012.

 

Halden (og Grensetreff)

 

Vi har vært her i Halden utallige ganger de siste 20-års båtliv.  Halden er alltid like vakker!  Det er utrolig pent her, med  Fredriksten Festning høyt der oppe over byen, flombelyst om kvelden. Det minner oss om slott i Moseldalen og i Frankrike. Inne i byen finnes der bydeler hvor husene ser ut som de gjorde for mange år siden, og alt er velstelt og pent.  Det ser ut som om Halden sentrum har gått sine egne veier, heldigvis.  Under festningen kan man klatre opp gatene, og tro at man befinner seg i en bydel for mange, mange år siden, og veien går helt opp til festningen,  det blir mest stier og trappetrinn på slutten.

 Men før vi kommer så langt som inn til Halden skal vi igjennom Ringdalsfjorden.  Den starter ved Singlefjorden/Sekken og ender i Halden.  Fra Halden og videre inn i landet heter fjorden Iddefjorden.  NB på svensk side heter hele fjorden Iddefjorden!!

 
Sponvika, en liten «sørlandsidyll» dette også.  Her kan du fylle vann og diesel.  Gjesteplasser er det derimot dårlig med, med det går an å spørre på butikken.

 
Svinesund er et gammelt fergested på riksgrensen mellom Norge og Sverige, ved det trangeste av Iddefjorden (Ringdalsfjorden) Den gamle broen over Svinesund er fra 1946, ny bro utenfor den gamle åpnet 2005. E 6 over Svinesund er den mest trafikkerte vei mellom Norge og Sverige. Strømmen under broen kan gjøre 3 knop.

Ved det tidligere fergested nede ved fjorden står fremdeles hovedbygningen, søylegården fra 1726, som rommet poststed og tollstasjon.  Det har vært gjestgiveri også en gang i tiden. Øst for den gamle broen, Hjelmkollen med grensefestning, nedlagt i 1905.  Mye historie i denne fjorden med andre ord!!

 


På svensk side ser det slik ut!

Og bli nå ikke skremt om dere møter en slik en inn fjorden til Halden.  De er jo så vakre!! Snille er de også, det er bare å slakke av på egen fart, kjøre litt til siden og nyte synet.  det er en del nyttetrafikk inn og ut denne fjorden og det er jo fantastisk bra at næringslivet og båttrafikken lever?


Fantastisk beliggenhet på den festningen, her kan de se alle som forsøker å lure seg inn i Halden


Den nye bysiden i Halden, på babord side når vi kommer inn med båt.  


Og her er den gamle bysiden, på styrbord side.  SE den flotte vindusrekka, ha ha ikke så mye som er rettvinklet her! 


Vi blir ønsket velkommen!!


Rekecafe, på den gamle bysiden.

 
Det foregår bestandig noe her i Halden, og info får vi alltid der vi betaler havneavgiften vår.  Hvor vi betaler, det har variert.  Denne gangen var det i den gule bygningen, den gamle tollboden innerst i havna.  Der ligger turistkontoret, og der er det også havnekontor.  Hyggelige mennesker der som gir oss masse info-blader og brosjyrer om hva som foregår i Halden akkurat nå.  Uansett når vi kommer, så er det noe vi kan oppleve.Oppe på festningen er det Allsang på Grensen hver onsdag i sommerhalvåret.Det er veldig ofte store konserter også der oppe, i juni var bl a Andrea Bocelli der.

 

Den helgen vi var der var det grensetreff for gamle biler.  Det meste foregikk på festningen, men det var masse opplevelser nede i byen også, organisert parade i gatene med start nede i havna.  Gratis rockekonsert på torvet lørdag kveld, og selvfølgelig, masse biler som cruiser rundt hele tiden, vi er jo i HALDEN!!!!   Her kan du lese om begivenheten.

Det ble tatt så mange bilder av biler denne gangen, jeg har problemer med å velge. Derfor har  jeg laget en liten bildeframvisning av disse også, ledsaget av musikk. Jeg hadde ikke rock, jeg bruker bare «egenprodusert» musikk,så «Summertime» får duge. Harald Næss på trompet, og Magnar Osland piano, fra CD-en Stemninger og Dønninger .Det er virkelig Summertime i Halden, hele sommeren!

  Det var mange flotte biler å se denne lørdagen!


Vi hadde en gang en sønn boende der oppe på Festninga, han avtjente sin militærtjeneste i Divisjonsmusikken, og det gav oss anledning til mange besøk, fortrinnsvis med båt.Det ble både fyrverkerikonsert og trebåtfestival, og mange andre hyggelige visitter.

På Fredriksten kan man bestille guidet omvisning hele året. En vanlig omvisning tar ca 1 time. Guiden møter dere på P-plassen. Deretter går turen til Karl XII støtten og Place d’Armes gjennom indre festning og avsluttes på Dronningens bastion. Omvisningen bestilles hos Halden Turist, 69190980 eller på info@visithalden.com

 Noen av de mest dramatiske begivenheter i norsk krigshistorie har funnet sted på Fredriksten festning. Seks ganger har festningen vært angrepet, men aldri erobret. «Ofte beleiret – aldri beseiret».  Vi var en gang med på et «vandrespill» der oppe, og det var en stor opplevelse.  Dessverre har de sluttet med dette nå, men de finner jo på stadig nye ting, denne sommeren er nyheten Lysspillet som vises på festningsmurene og tar oss med på situasjoner, miljø, historie og forandringer gjennom 350 år. Det er satt sammen av animasjoner og film og med fantastiske lydeffekter. Lysspillet vises på murveggene i indre festning, Østre Kurtine og Øvre magasin. Dette er en del av 350års markeringen til Fredriksten festning.

 

Tista er en gammel og ærverdig båt som er godt synlig i «bybildet». Tista er over 110 år gammel og et klenodium. Etter fylte 100 år er hun fredet ved lov og kan nå smykke seg med tittelen «Veteranbåt».  Denne kan leies hvis noen ønsker seg en tur eller en festlig anledning utenfor det vanlige. Flere opplysninger HER


Her kan man ligge langsetter

Gjestehavna har flere ganger fått hedersbetegnelsen Norges beste gjestehavn, og kan absolutt konkurrere om å bli best fremdeles. Her er det god plass, strøm og vann, servicebygg og internett, og masse restauranter som ligger rundt havna.  Vil man ligge sidelengs langs kaipromenaden som går hele veien rundt havna, så er det veldig mulig.  Er det flere i følge og det er fullt så kan man legge seg utenpå hverandre også, koselig det!  Ellers er det utstikkerbrygge for dem som vil vekk fra å være byens turistattraksjon.  Hyggelig der også.  Ja vi liker oss veldig godt i Halden og kommer stadig og plutselig tilbake!

 Flere bilder og stemninger  fra Halden:

 
Sponvika, foreldre og  barn tro?


Et spennende hus nesten under  Svinesundbroen.


Et offentlig toalett på torvet, er det ikke fantastisk?


 En fin kafe langs kaikanten der vi kan ligge langsetter.


Gjestebrygga dette også, helt ytterst, her ligger du i båser og det er ikke så mye mennesketrafikk forbi båten din.


Og der kan vi skimte Stålpetra, med hvit jolle bak.

Og så er det en sak jeg har lurt mye på, hvordan klarer noen å holde styr på slikt stasj i bølger og sjø?  Er det limt fast?  Fant motivet i gjestehavna i Halden, men ser ofte slike utstillinger i forskjellige båter overalt……

Neste havn vi besøkte var ingen gjestehavn, det var vel heller en uthavn.  en spennende uthavn lengre inn i fjorden, i Iddefjorden, det kommer i neste blogg!!

Her er de havnene vi har besøkt hittil:

Fredrikstad

Horten

Holmestrand

Drammen

Holmsbu

Moss

Engelsviken



Fredrikstad

Da vi dro fra Horten så hadde vi bare et sikkert mål, og det var over Oslofjorden til Østfoldsiden.  Muligens Engelsviken igjen, ikke helt ferdigtenkt dette.  På båtferie går det ikke an å ha fullstenig faste planer hver dag.  Vi må følge vær og vind og stemning.  Underveis fant vi ut at været var så bra, og havet så flatt at vi tok Strømtangen i samme slengen og bestemte oss for Fredrikstad som neste gjestehavn.

Fredrikstad ligger akkurat ved utløpet av Glomma, Norges største og lengste elv. Inn til Fredrikstad er det to muligheter, Østerelva eller Vesterelva, Glomma begge to!  Vi kom fra Strømtangen og da ble det Vesterelva inn.  Over elva går det broer, og kommer du med seilbåt så må du vente til den åpnes, eller kalle opp på VHF kanal 12.  Faste åpningstider er kl 06.00, 12:00, 14:30, 18:00 og 21:00.  Den åpnes ikke mellom kl 22:00 og kl 6:00.  Vi har ingen seilbåt lengre, så vi var uavhengige av slike klokkeslett. 

Grei beskjed dette her.

Jeg vet ikke hva dette brukes til ved broen, kanskje det er til å fortøye ved, mens man venter? 

Å finne akkurat hvor gjestehavna var, var derimot ikke så helt enkelt, men ut i fra bildet i Havneboken fant vi ut av det.  Det står der at havna har 60 plasser, hvorav 20 med strøm.  Etter fellesferien så er det god plass overalt, vi kan omtrent velge og vrake og la oss til ved servicehuset hvor det også var kafe/restaurant.    Fredrikstad har flere gjestehavner, men selve gjestebrygga ligger ved Dampskipsbrygga nord for Kråkerøybrua.  Her legger du deg sidelangs ved kaikanten langs byens havnepromenade. Dette er en elv (!!) og det kan føre til en veldig sterk strøm på mellom 2 og 5 knop.  Havnen har de fleste fasiliteter og rett over gata finnes butikken Bunnpris. 


 Lett kjennelig bygg, her er det!

Dette var for øvrig den første gjestehavna hvor vi møtte levende mennesker, og ikke bare an betalingsautomat.  Dette levende mennesket holdt til i turistinformasjonen, ca 35 meter fra brygga, i Blå Grotte.  Der betalte vi havneavgift, fikk dagens avis og masse andre publikasjoner som fortalte oss mangt om byen og omegn.  Og ikke nok med det, om kvelden gikk serviceverten (jo da det heter så) en runde og sa god natt til oss i båtene.  Ok, det var vel helst en runde for å sjekke om alle hadde betalt, men dog, det var hyggelig.  På morgenen kom sannelig denne serviceverten tilbake og ønsket god morgen og overleverte dagens Fredrikstad Blad.  Jo det var hyggeligere og mer personlig enn billettautomaten de andre stedene vi hadde vært.

Gratis vann?  Har vel i grunnen aldri opplevd at vi måtte betale for vannet?


Havnekontoret/info rett fram, Bunnpris til høyre

 Fredrikstad er en spennende by, Nordens eneste bevarte festningsby står det i reklamen!  Garnisonsbyen i Gamlebyen er en sprell-levende bydel, med butikker og opplevelser hele året.  Gamlebyen ble anlagt i 1567 av Kong Fredrik II. Visste dere forresten at det første elektriske lysanlegget i Norge ble bygd i Fredrikstad i 1887? 

   

Det er ingen grunn for å ha det travelt med å komme seg videre når du først er her i byen.  Det finnes aktiviteter og turer for flerfoldige dager, og mange tips og opplysninger finnes her: http://www.visitoslofjord.no/fredrikstad-og-hvaler/

Vi ble der bare i to dager, og den ene dagen pga av masse regn og uværet Frida som slengte litt fra seg på Østfoldsiden også.  Etter å ha lest oss gjennom alt vi fikk på turistinformasjonen har vi funnet ut at neste gang, da skal vi bli der i flere dager. 

Vi fikk også en gledelig kulinarisk opplevelse, aldeles uventet og overraskende.  I andre enden av servicebygget på kaia var det etablert en kafe/restaurant som heter CAMPINO, i følge reklamen Pizzeria, Salat-bar, Kebab-bar, Gresk Gyros.  Det var muligheter for å spise der, de hadde alle rettigheter, eller vi kunne ta med oss maten til båten.  Vi studerte menyen, og er veldig glad i gresk mat.  Bestilte kyllingspyd med gresk salat, tzatziki, brød og hvitløksaus.  Du all verden så godt det var!!  Det er det beste jeg noensinne har fått servert i isopor-emballasje.  Ja det kunne faktisk konkurrere med det vi har spist på Kypros også, på ordentlige tallerkener, helt utrolig!!  Denne restauranten har både facebook og hjemmeside, finnes her: http://www.pizzeriacampino.com/


Ikke la deg lure av gatekjøkkenpreget, det var nydelig mat!!

Det finnes flere gjestehavner i Fredrikstad.  Nøkledypet båthavn ligger i sundet mellom Isegran og Kråkerøy.  Den kan ta imot båter opp til 40 fot. Der leier de ut ledige plasser til gjestende båter.  Havna er trygg og det er langt roligere der enn i gjestehavna i sentrum.  Nøkledypet er ikke tilgjengelig nordfra, odden på Isegran må rundes før man går inn der.



Vi løsnet våre fortøyninger etter hvert, og neste mål var litt usikkert.  Det eneste sikre var at vi skulle tilbake til vår egne hjemmehavn, bytte ut båt med bil for en liten tur til Strømstad og handletur.  Etter det, muligens Halden!!  Men først et fredelig døgn i skjærgården og utehavn.  Deilig å slappe av uten bymas!!!  Veien ut fra Fredrikstad gikk gjennom Østerelva, forbi industriområdet  Øra og ut i «Hvalerhavet», som jeg pleier å kalle det.

Flere bilder fra Fredrikstad og omegn:


En søt båt vi møtte før Strømtangen


Merkelig sted å fortøye en jolle!


Båtbua i Fredrikstad, kjent for de fleste båteiere i distriktet


På vei inn Vesterelva, det kan vel være kjekt å bo slik?

 
Gamle bygninger her også


Fine benker og bord på promenaden ved gjestehavna


Vakre blomster, det kom en kommunal bil i pøsregnet, og de vannet dem, artig!


Servicedelen med wc og dusj er i andre enden av bygget, ved Campino


Vaskemaskin og tørketrommel


Kråkerøybroa


Isegran, på vei mot Østerelva


Spennende gamle bygninger i Gamlebyen


….og kanoner


Diesel, kr 9,59, det er billig det, denne flytende stasjonen ligger i Østerelva


Østerelva, vi nærmer oss industriområdet


Øra, her er det full aktivitet


Artig hus, midt blant containerne


Utgående strøm, heldig for oss!


Vakkert motiv på vår styrbord side på vei ut Østerelva


St. Pauli på vei inn til Fredrikstad, herlig å se at ikke all last går med trailere på landeveien.

Her er en liten snutt fra Fredrikstad, bilder fra noen flotte dager i august 2005:

 

Her er de havnene vi har besøkt hittil:

 

Horten

Holmestrand

Drammen

Holmsbu  – 

Moss  

Engelsviken  

 

 

 

Vi snakkes snart igjen, på Singløya, eller i Halden??

 

Petra, et familiemedlem

 


Det hender rett og slett at jeg sporer av, og det har jeg gjort nå.  Alle disse reiseblogginnleggene mine, og hele båtferien – .det har gitt meg tanker om den båten vi hadde før Stålpetra. I 17 hele år reiste vi langs kysten, og vi var til og med rundt Lindesnes med Petra, som hun het.  Både barn og barnebarn lærte å bli glad i sjølivet der om bord, og de har alle som en mange minner fra mange turer.

Vi var på korpsturer også, helt til Koster!  Alle korps drar jo til utlandet.  Var det for dårlig vær så ble det Hvalerdistriktet.  På slike turer måtte vi jo selvfølgelig være flere båter i følget.  En gebursdag ble feiret på korpstur, da var det noen som telte 22 personer som ble traktert med bløtkake ombord, samtidig. 

 Petra var (er?) en Tresfjord-dory.  Byggeår for skrog var 1960 og materialer i skrog  – furu på bjerk.  Overbygning og dollbord av tykk mahogni.  Dekksplankene tror jeg var eik.  Under dekk var det en 30 HK Sabb dieselmotor, og forbruket av diesel var minimalt.  To seilmaster, rullefokk, og påbygd blykjøl.  Det er vel en stor overdrivelse å si at denne damen kunne seile, men når forholdene lå til rette, med vind fra riktig retning og lite bølger, da seilte hun av gårde som bare det.  Vi hadde mang en fin tur, i flere timer med bare seil.  Rekorden ble vel satt sør for Skjærhalden en gang, med nordlig vind, null bølger og 6-7 knops fart, det var stas!!

 I løpet av 17 år skjedde det mangt, og turene var mange.  Sommerhavna var først hos Talberg, senere Skjebergkilens Marina.  Vinterhavna/boblehavn var som oftest i Oslo, Skarpsno båtforening.  En trebåt liker seg nok best i boblehavn om vinteren.  Det kan skrives mange historier om disse turene vår og høst også.  Det hendte at vi sendte ut invitasjoner til den STORE seilasen til Oslo, det var stas det?.for noen i hvert fall som var nogenlunde sjøsterke.

Vi var en stor og aktiv båtforening den gangen, Sørum Haveseilerforening, hjemmehørende godt i innlandet, derav navnet.  De fleste hadde båtplass i Skjeberg, og de som ikke hadde, de kom når vi inviterte til treff i Hvaler og Koster-distriktet.  Vi var over 28 stk som tok båtførerprøven samtidig i 1989 og to av foreningens medlemmer viste seg å være de yngste i hele landet som hadde gått opp til bestått båtførerprøve.

Av forskjellige årsaker hadde vi litt salgsplaner, vi hadde lyst å prøve noe annet, la ut Petra for salg, uten å få noe napp.  På vår hjemmeside hadde vi masse fine bilder av den stolte damen, og plutselig en dag fikk vi telefon fra nord-norge.  Dermed var Petra solgt, usett.  Avtale i boks om å sende henne nordover med en lastebåt som skulle plukke henne opp utenfor Fredrikstad, i sjøen, Leira.  Mannskapet vårt skulle så følge med lastebåten til Oslo.

Gubben og svogeren møtte opp, men men men, lastebåten kunne ikke heise henne om bord pga av for store bølger!!!  Det endte med at Petra måtte kjøre til Oslo for egen maskin, hakk i hæl med lastebåten som selvfølgelig kjørte fortere og kjørte fra dem.  Det ble litt av en tur for de to om bord i Petra, uten sjøkart, uten mat, uten det meste.  Nå var jo ruta godt kjent etter 17 år fram og tilbake, men likevel??..

 Petra ble godt mottatt der nord, i nærheten av Narvik.  Kjøperen var fornøyd, hun var mye penere enn på bilder, sa han i telefonen.  Vi var uten båt den sommeren, og det gikk dårlig, det ble med den sommeren.  Neste sommer var vi båteiere igjen, og det ble Stålpetra denne gangen.  Og det er Stålpetra som har fulgt oss i 10 år nå.  Jeg er enda ikke ferdig med alle gjestehavner vi besøkte i sommer, det neste innlegget fra i år blir fra Fredrikstad!

 Før jeg gjør ferdig beretningene fra gjestehavnene i årets sommer, så har jeg sporet av, og dukket ned i bilder fra vår tid med Petra, 1985 – 2002.  Det har seg slik at hun ble så savnet i en periode at det ble diktet en vise om henne, og denne er spilt inn på en CD.  Jeg har satt sammen bildene og lagt til musikken, og videoen finner du her:  God tur!