Ikke akkurat en sekser nei…….

Ikke akkurat en sekser nei……men vi kan vel skylde oss selv, Hotel La Calanque har aldri utgitt seg for å være tilpasset bevegelseshemmede.  Langt ifra, det står klart og tydelig at det er trapper der og ingen heis.  så det så……

HER er mitt første innlegg fra Cannes

Men…jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle klare en trapp.  Det som gikk galt var vel mye rundt problemet, varmen, stress, flere trapper osv.  Jeg var jo allerede utslitt før jeg begynte på den trappa som førte til rommene.  Utslitt etter en gatestubb, og utslitt etter en ekstra trapp opp til resepsjonen. Det hadde heller ikke nyttet å ha med seg rullestolen hit.  I restauranten var det ikke fast gulvdekke, det var noe slags grus.  Dessuten var det ganske umulig å løfte denne stolen ut og inn fra gateplan.

Hotellet har en flott beliggenhet, bare rett over gaten og vips der var stranden, båthavna og Middelhavet.  Noen rom hadde havutsikt, deriblant mitt rom. Havutsikten fra rommene ved siden av mitt var grodd igjen, dvs Platantreet hadde vokst over balkongen slik at man kunne ikke akkurat se noe hav derifra. God nytte som skjerm mot sol og varme gjør denne trekrona. langt bedre enn noe annen skjerm.

Det var restaurant der også, og vi var litt forundret over den.  De serverte frokost.  Så var det stengt noen timer, og så var det plutselig masse mennesker der som spiste lunsj, og så var det atter en gang stengt i noen timer og så var det åpent for middag om kvelden.  Det vil si, dette skjønte jo ikke vi, kunne jo ikke lese oss til det som stod på fransk og hadde heller ikke gjort leksene våre på forhånd.  Det er jo slik det er, det er stengt mellom måltidene.  Frokost fra 8 til 10, lunsj fra 12 til 14 og middag fra 19 til 23 om kvelden.

Jeg tenkte slett ikke noe særlig på frokosten på forhånd.  Det stod i hotellopplysningene på internett at der var frokost til en sum av 7 Euro pr dag.  Frokost, ja frokost, tenkte ikke noe mer på det, frokost er frokost.  Men det er det da faktisk ikke.  Forundringen vår var ganske stor da vi kom til frokost første morgenen.  Hvor var den hen mon tro?  Jo da vi fikk servert ved bordet, to små baguetter, en croissant, appelsinjuice, porsjonsbeger med syltetøy, smør og kald kaffe.

Baguettene var så seige at det var omtrent umulig å skjære i dem med kniven vi hadde fått utlevert.  Croissantene så veldig lekre ut, men inneholdt kun luft, ikke ost, ikke sjokolade, bare luft.  At kaffen min var kald var vel fordi jeg var den som kom sist til bordet.  Men jeg hadde nå ihvertfall forventet at baguettene kunne hatt en slags sprø skorpe.  Jeg kunne se at andre gjester dyppet dem i kaffen, med smør og syltetøyet på.  Ja det forundret meg ikke.  Men i ettertid har vi jo fått vite at jo da, dette er typisk fransk frokost.

Vi gav opp den frokosten etter noen dager.  Vi sendte avgårde utsendinger til bakeren oppe i gata, og han hadde baguetter, knasende sprø og ferske, og der fantes til og med ost og skinke vi kunne kjøpe.  Kaffemaskin fantes i resepsjonen, og der fikk vi faktisk kjøpt hver sin kaffekopp også, varm kaffe til og med!!

 

Men du verden hvor lekre de ser ut!!!

Restauranten ja, vi skjønte ikke at det også var nødvendig å bestille bord på forhånd.  Men det var det, det var et populært spisested og vi fikk ikke noe bord den første kvelden vi prøvde oss på det.  Eller kanskje vi fikk det, det ble noe språkforvirring med dagens rett, kjøtt eller fisk og vi skjønte ikke noe og droppet hele måltidet.  Det ble salte tørre kjeks på balkongen istedenfor…….Kvelden etter, da hadde vi fått bestilt bord.  Vi avgårde og måtte passere en hel gjeng som røkte for harde livet ved «inngangen» til bordene.  Det var vel en fire, fem personer som røkte det de klarte, og noen hadde til og med røyken i munnviken mens de snakket med hverandre.  Jeg holdt pusten da jeg passerte dem på min vei til spisebordene.  Vi ble møtt av en kelner, og der gjorde jeg nok kveldens stortabbe:  Jeg spurte om vi kunne få bord ved utkanten, langt borte fra disse røykerne.  HMMMmmmm   det var nok dumt av meg, for da fikk vi en aldri så liten forelesning, på engelsk faktisk, om at dette var en hage og det var fullt lovlig å røyke der!!!  Og dessuten så var det noen andre som hadde bestilt før oss som skulle få sitte ved de bordene «ytterst».  så med andre ord, vi måtte bare ta til takke med det vi fikk og tåle det som var rundt oss.  Det viste seg faktisk at den gjengen med røykere var betjeningen som hadde et lite «møte» før de startet jobben.  Men det var tydelig at vi falt i unåde her, akk ja……slik kan det gå .

Kvelden etter hadde vi bestemt oss for å gå i nabobygget, der var det også restaurant,  Og tenke seg til, denne kvelden åpnet de aldri, det var nok den kvelden i uka de hadde stengt.  Så da ble det kjeks på balkongen igjen………….for vi hadde jo ikke bestilt bord på vår «egen» restaurant, og vi hadde vel også det inntrykket at vi ikke var noe særlig populære blant våre egne…..og jeg var jo i en tilstand hvor jeg ikke kunne forflytte meg så veldig langt pga av dårlig pust.

 

Den orange bygningen bakerst er hotellet, og det er jo en flott beliggenhet, for friske mennesker……..ja for litt syke også forresten…

Bildet over her er hentet fra hotellets hjemmeside.  Her ser vi trappen som går fra resepsjonen til toaletter, og rommene.  Toaletter i forbindelse med restauranten er også opp denne trappa.  Rommet mitt var en halv etasje over der igjen.  Og for å komme seg hit til resepsjonen må man enda opp en trqpp, enten fra gateplan eller fra restaurant.  

Jeg har jo allerede fortalt at det ble veldig varmt etterhvert.  Gradestokken kom over tretti grader og da får jeg problemer.  Etter å ha kommet seg så langt som til resepsjonen, så var det å kravle seg opp trapp nr 2 (toaletter) og 3, rommene.  Der oppe var det bekmørkt.  Og ikke noe luft, og veldig veldig varmt.  Jeg hang over rekkverket en stund for å få igjen pusten, ikke lett det i varmen.  Jeg skjønte vel heller ikke hvorfor det skulle være så mørkt.  Hadde fått tips om at det skulle være noen lysbrytere der oppe i gangen, men det eneste jeg fant var en knapp mellom dørene som lignet på en ringeklokke.  Jeg turte ikke å prøve den, ringe på hos naborommet liksom, og ikke ha luft til å si hva jeg ville heller.  

Og så var det den Murphys lov, dere kjenner den?  Hvis du kan velge feil mellom to alternativer, så er det akkurat det du gjør.  Ja, hadde fått to små nøkler som lignet veldig på hverandre.  Selvfølgelig, feil nøkkel, i mørket.  Endelig, riktig nøkkel.  så vri på den idiotiske kula som var der istedefor en vanlig dørvrider.  Det var omtrent umulig med et dårlig håndgrep å få vridd den kula slik at døra kunne åpnes.  Til slutt, etter nok noen pusteproblemer pga av stress og anstrengelser så klarer man det, og så tror man at sorgene er slukket men den gang ei.  Døra er tung som bly og det er veldig vanskelig å få dyttet den opp slik at man kan komme seg igjennom og inn på rommet.  OG hvis jeg da hadde glemt å slå på AC før jeg gikk, så var det vel nesten bare så jeg kunne legge meg rett på senga og dø.  Ihvertfall kveles.  Ja ja jeg overlevde dette, og fikk beskjed etterhvert om at ringeklokka var lysbryter.  OG jeg lot AC stå på når jeg forlot rommet.    Men når sant skal sies så var dette så fryktelig at i min feberhete tilstand på sykehuset etter hjemkomsten så malte disse hendelsene gjennom hodet mitt gang på gang………Ja jeg ble lagt inn på sykehus nesten direkte fra Gardermoen..


Vel og vakkert inne på rommet så var ikke livet så aller verst egentlig.  Legg merke til skapdørene til venstre på bildet her, bak der skjuler det seg et bad…….

Litt trangt å klemme seg mellom vasken og dusjen men det gikk bra.  Greit nok bad det der..

Det var en veldig god seng, godt sengetøy, masse puter og herlig AC.  Jeg lå mye på senga her, var faktisk ganske dårlig innimellom og sov riktig så godt her, til og med midt på dagen..

 

Måltider ble jo litt av hvert.  Det hendte det ble ferdigkjøpte snitter fra butikken på kveldstid også.  Men det var forunderlige opplevelser, det var veldig stor forskjell på kvalitet og pris. Dette over her ble et spennende måltid på en restaurant i båthavna.  Tartar er jo ganske internasjonalt.

Dette bestilte og spiste jeg, men jeg kan faktisk ikke huske hva det var for noe, men lekkert er det, og smakte nok godt også, og det minner meg på det siste måltidet vi hadde før vi reiste hjem. Vi fikk da bestilt bord på restauranten i nabobygget, og der spiste vi kalvesnitzel med pommes frites, og så var det det som var merkelig.  Det ble servert som en tørr snitzel med en haug med pommes frites ved siden av.  Ikke noe rødt, ikke noe grønt, tørt og elendig var det, heller ikke noe saus.  Men…..gjorde vi en feil her?  Skulle vi kanskje ha bestilt en salat ved siden av?  Bønder i Byen, (unnskyld bønder!) det er vel noe som heter det, ihvertfall kan det bli mye rart når vi ikke kan språket eller kulturen.  Men det var rett og slett en trist tallerken med mat vi fikk foran oss,  nesten ikke til å tro……..litt tomat og agurk hadde jo frisket opp….

Jeg startet innlegget med at det ikke ble noen sekser her.  Det var kanskje litt overdrevet.  Beliggenheten, og utsikten var jo helt utrolig bra, Kunne omtrent fått en tier for akkurat det..  Sengene var gode, AC fungerte. ja i det hele tatt var det jo bra.  Det som ikke var bra var vel kanskje ikke hotellets skyld, det var vel heller jeg som ikke passet inn der……….Jeg må jo erkjenne mye etter disse dagene, og det er slett ikke lett.  

Jeg klarer meg ikke på egen hånd.  Jeg er fullstendig avhengig av at noen løfter kofferten min, at noen henter mat til meg, hvis det er nødvendig. Jeg kan ikke klare å gå ut, gå på butikken eller ned eller ut til restauranten og hente mat.  Dvs alt avhenger av dagsformen.  Noen dager kan jeg klare mye, men det er ikke noe jeg kan stole på, jeg vet aldri hvordan dagen blir.  Det vil igjen si at jeg bør vel tenke meg godt om før jeg drar avgårde med kofferten igjen. Jeg fikk god tid til å tenke gjennom dette den siste dagen da jeg avstod fra å bli med på markedet.  Etter en stund ble jeg sulten og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fikse det «låst» som jeg var på rommet med pusteproblemer.  Det ordnet seg, mine venner var ikke borte hele dagen, men likevel, tankene surrer……

Cannes – og litt mer rundtomkring

 

Du verden for en rikdom!!  Digre yachter, flotte eiendommer, fine «fruer».  Eiendommer til en verdi mellom 50 og 500 millioner.  Går det virkelig an?  Jo det går an.  Rikdom er ikke rettferdig fordelt her i verden. Det ble oss fortalt at bl a en av disse yachtene hadde mannskap ombord 24 timer i døgnet.  De ordnet med tre måltider hver dag, sånn i tilfelle eieren med gjester skulle plutselig dukke opp.  Han var vel ombord en måned hvert år.  Maten ble nok kastet, de dagene han ikke kom!!

Men før vi kom så langt så hadde vi jo sjekket inn på Gardermoen, og det var jo spennende.  Jeg hadde bestilt assistanse, dvs hjelp og rullestol fra innsjekk til Gate.  Da skulle det ikke være nødvendig å reservere plasser i flyet, Jeg og ledsager ville få tildelt passende plasser nær toalett og utgang/inngang.  Og det stemte, det fungerte!!  Vi fikk plass på 1. rad.  Med broderen rett bak og hjelp til oksygenapparat med diverse så var det ingen sak.  Jeg byttet forresten plass med personen rett bak meg slik at vi ble sittende ved siden av hverandre vi som reiste sammen. en stor tabbe gjorde jeg nå likevel, ved innsjekk.  Jeg beholdt rullestolen men gav avkall på mannen som skulle trille den og meg til Gate.  Jeg tenkte at vi var jo så mange i reisefølget, og skulle kanskje stoppe både her og der.  Men…..reisefølget vårt sjekket inn på forskjellige steder og forskjellige måter så vi ble spredt over hele flyplassen.  Dumt, det må vi ha en plan på neste gang.  Nå måtte min søster hale med seg både rullestol og håndbagasjer. 

Vi bodde på et hotell i Mandelieu La Napoule.  Det er en liten «by» ca 8 km fra sentrum i Cannes.  Hotellet hadde en fantastisk beliggenhet, bare over gata og rett på stranda med en gang.  Båthavna var også der med store og små båter, og mange restauranter og en koselig liten strandbar hvor de solgte småretter, kaffe og annen drikke.  Fra strandbaren var det fint å bade, med bl a badetrapp.

 

Fra strandbaren på brygga.  Fin utsikt mot den gamle borgen som ligger like ved hotellet vårt. .Noen av «oss» fikk virkelig smaken på det å bade i salt, varmt middelhavsvann.  Det er helt nydelig i september, godt oppvarmet gjennom sommeren.  

Det var slett ikke alle som var velkommen på denne stranda her.  Hver morgen før vi stod opp så ble sanda på stranda «frisert» og ordnet slik at det skulle være pent og ordentlig før alle badegjestene kom.  Vi kunne også observere mange morgenbadere som tok seg en dukkert før frokost.

Her har det vært noen før oss, helt klart.  Utsmykning på broen som førte over til stranda. Rett under fantes toaletter, og der er det aldri toalettpapir, lurt å ha med seg det i veska.

En biltur til Cannes, og en «parade» gjennom den berømte Croisetten.    Hele verdens oppmerksomhet er jo rettet hit under filmfestivalen, Filmfestivalen i Cannes, ja hvem har ikke sett glimt fra den?

Det var ikke så mange berømtheter ute og gikk denne dagen, men det skal vi vel kanskje bare være glad for, da hadde det nok ikke vært så enkelt å kjøre gjennom her.

Carlton hotell, tja det var vel kanskje der vi skulle ha bodd?

Vi skal feire bursdag sammen med våre venner som bor i Cannes La Bocca.  Det er La Bocca er vel omtrent l mellom Cannes sentrum og Mandelieu.  Rosa boblevann og deilige apero.

Dette kalles apero, forkortelse for aperetif.  Vi hadde da så mye at det ble et helt måltid, og med så utrolig mange gode smaker. 

Utsikt fra balkongen hvor vi koste oss, og vi ser Cannes-bukten der i det fjerne, forresten ikke så veldig fjernt.

Gorges du Verden

fjellområde midt i Provence. Dette er en av de dypeste raviner i Europa med 700 meters dybde på det meste.  Området tiltrekker seg turister fra hele verden.   

Se på den vakre fargen, og dette er ikke photoshoppet, nei da det er akkurat slik det er.  Denne elven renner ut i en kunstig innsjø, St Croix. Rundt innsjøen er det mange campingplasser  og her er det fullt opp med bobiler, cambingvogner og teltturister.  Her kan man leie forskjellige typer båter, men ikke noe som forurenser med bensin eller diesel.  Våre venner skulle hit senere i uken også, for padling og bading.

Det er veldig mulig å kjøre bil oppe i disse fjellsidene.  Vi valgte det bort, det får være måte på å skremme gamle damer liksom.  Men det er et eldorado også for klatrere.  Det sies at det finnes 1500 forskjellige klatreruter å velge blant. 

Kaffestopp i en fin liten landsby som ikke var helt overbefolket, og SE hva vi fant.  Jordbæris, hvor det står trykket JORDBÆR på norsk!!  Legg også merke til temperaturen i lufta.  Dette er en liten by 823 meter til værs. og det er virkelig godt og varmt også her oppe.


Til glede for noen og til engstelse for andre.  Jeg får pusteproblemer når gradene passerer 30. Da blir det virkelig tungt å puste, ihvertfall hvis man skal bevege seg samtidig.  Gjett om jeg savnet rullestolen min, det var en skikkelig tabbe å ikke ta med den………….Da kunne jeg ha brukt mine krefter på pusting istedefor bevegelse…..


På sjøen er det mye bedre luft, og vi var invitert på båttur.  Har man ikke rullestol så må man jo bare improvisere med det man har, og vips er rullatoren forandret til en rullende stol. 

Heldigvis får man si, det var normale båter og mennesker her også.  Dette kunne jo nesten ha vært på Hvaler.  Denne båthavna ligger like ved Cannes, Mandelieu La Napoule.    Dette er våre venners båt som vi reiste på tur med. Havnen her, Port Napoule er antagelig en av Frankrikes fineste båthavner.
 

Under her kan vi se hvor vi ankret opp og lå på svai, akkurat som i Tøgersenbukta, eller Ekvika, eller noe annet sted på Hvaler.  Bortsett fra en ting……….eller flere ting:

Her finnes det Pizzabåt, vi ringer og de bringer, pizza og vin, rask levering, herlig tiltak.  Og dessuten er det nok varmere i både luft og vann her enn det er i Norge.

Rosevin værsågod!!

Catamaranpizza, ja det smakte……

Og det er ikke bare vi som svaier og koser oss, båter av alle slag og størrelser ligger her og koser seg.  

Bading, solbad, pizza, sjøluft, rosèvin, kan det bli bedre en slik dag??

Alt var jo slett ikke idyll på turen vår, det var noen hendelser vi må tenke over og ta opp på de neste møtene i Reiseklubben.  Men som en av deltakerne sier, vi kan ikke ta noen bestemmelser midt oppe i katastrofene!!   Nemlig.  Bildene over her viser sporene etter edderkoppbitt.  Ja ifølge legen i Norge så var det akkurat det det var.  Min svigerinne fikk masse røde prikker som ved hjemkomsten til Norge var både blitt røde, varme, vonde og opphovnede.  Hun fikk salve og allergimedisin og det ble ganske raskt bedre.

Min søster fikk brudd i sin skulder da hun skulle ut av båten og opp på brygga.  Hun mistet balansen og var nær ved å ramle i sjøen, eller enda verre, ramle mellom båt og brygge.  

Jeg selv måtte dra omtrent rett fra Gardermoen til Akuttmottaket på Ahus, med feber og lungebetennelse.

Min bror, som holdt det harde grepet på sin søsters skulder for å forhindre at hun falt mellom båtene, han fikk nok psykisk men etter å ha , på en måte, forårsaket skaden på sin søster selv om han nok egentlig forhindret en enda større skade.

Til tross for lungebetennelse, skulderbrudd, edderkoppbitt og pusteproblemer, vi kommer gjerne tilbake, men da med rullestol for min del ihvertfall.  Og våre venner selger jo eiendommer, Utsikten fra en av dem, denne  HER koster jo ikke mer enn en enebolig i Sørum.  Den ligger i det samme området hvor våre venner bor og hvor vi feiret bursdag.  Det er bare å selge unna og kjøpe seg noe der nede.  For hva skal man vel med hus i Norge når man kan bo på denne måten?  HER   finner du hjemmesiden til Bautz Eiendom hvor det er fristende tilbud i flere prisklasser:  

……..og så nesten til slutt, fortalte jeg at Alpene og alpinanlegg ligger omtrent 1,5 timer fra Cannes?  Blir man lei av sol og strand, vips så er det alpinkjøring i vakker sol og snø.  Her er det eiendomsmegleren som tar seg litt velfortjent fri.

Og så til slutt, bør vi selge eller gi bort koffertene våre?  Har vi utfordret skjebnen med alt dette som skjedde?  Og enda har jeg ikke fortalt om HOTELLET, det kommer i neste innlegg, oi oi oi……..

Italia neste……men først Cannes!.

 

Nå er det slik i Reiseklubben Artigreiser at vi kan ikke ha mer enn tre reiser på kalenderen, samtidig.  Det vil med andre ord si at så snart vi hadde blitt ferdig med Nordlandsturen vår, så hadde vi faktisk bare to reiser som var planlagt.  Det var reisen til Cannes i september 2016 og Lanzarote i februar 2017.  Yesss, så da var det jo straks igang med planlegging av reise nummer tre, og der har vi landet på Italia, september 2017.  

Vi lever fremdeles etter det herlige ordtaket eller hva man nå skal kalle det, at:  Ta gledene på forskudd så har vi det dobbelt så artig!!!

Italia, der har noen av oss vært på dagsturer, bl a i forbindelse med cruise.  Ingen har vært flere dager på ferie i Italia, men nå har vi det under planlegging. Det blir spennende. Men først og fremst, nå er det Frankrike og Cannes som er målet.

Det er ikke så mange dagene til vi skal reise.  Taxi er bestilt, Reiseattest fra legen er i orden.  Oksygenapparatet står klart, ja jeg fikk jo ny attest fra Ullevål sykehus at jeg fremdeles hadde behov for dette apparatet slik at NAV kunne betale.  Vår «kjentmann» i Cannes planlegger masse for oss, det blir turer både hit og dit.  Leiebil er bestilt fra flyplassen, og der er det plass til oss alle sammen, vi blir jo seks personer som skal fraktes rundt.  På programmet er det forslag om: 

Lunch i den berømte og historiske restauranten la Colombe d’Or. Der kjente kunstnere betalte med sin kunst, når de var pengelense.

Fredager er det marked i Valbonne. Kanskje orker vi det og en lunch på torvet der

Båttur blir det en dag om været tillater det

Croisetten i Cannes, med all sin luksus og gamlebyen le Suquet, må vi stikke innom….

Kanskje tar vi turen bortom Antibes, gamlebyen som ligger nærmest Middelhavet

Mye tid til å rusle rundt i la Napoule eller bare ta livet med ro og teste de gode restaurantene.

 

Hotellet vi skal bo på ligger like ved strand og båtplassen.  Info om hotellet finnes HER

Vi gleder oss, og se på det første bildet, solkrem er kjøpt inn!!

 

 

og enda flere reiser……

 

Det er helt sant.  Slike reisemøter som vi pleier å ha er ganske «farlige»  Nå er det to reiser som er klappet og klart.  Nordoverturen, der er alt bestilt og planlagt med hoteller og diverse hendelser.  Ja heldigvis, vi er klar for uplanlagte hendelser også…..

Turen til Lanzarote i februar 2017 er også i boks, leiligheter og flybilletter er kjøpt og betalt.  Det blir to uker i Syden.  Nei hva er det jeg sier.  Syden ligger ikke i det området hvor vi skal bo!!   Men det blir herlig, og det blir vel omtrent like før jeg skal flytte.

Og så ja, faktisk, vi bestemte oss også for en tur til Cannes.  Frankrike, den franske riviera, fly til Nice.  Besøke niese, dra på båttur på det blå blå Middelhavet. Lite hotell like ved båthavna.  Her har vi ikke bestilt flybilletter enda, heller ikke hotell, men vi har jo en utsending der nede som kan gå til hotellet og reservere for oss.  På booking.com var det fullt, ingen ledige rom men det stemmer ikke.  Hotellene beholder alltid noen rom selv som de kan leie ut.

Neste møte da må også denne turen være eller ihvertfall bli ganske klappet og klart.  Dessuten så må vi finne navn på denne reiseklubben vår.  Det holder ikke lengre med møter i Morgenpilsens venner.  Nei det har jo virkelig blitt en reiseklubb, og mitt forslag er Artig-reiser.  Jeg kan jo bare nevne flyving over gatekryss på Lanzarote uten rullestol.  De involverte vet akkurat hva jeg snakker om.  Blodtørstige rullestoler som kommer over fortauskanter og tar en jafs av leggen, jo da, det finnes det også.  Og så ikke minst, å glede seg på forhånd så har vi det artig to ganger.  Høres vel ikke så artig ut med den rullestolen, men det var artig, virkelig.

Tror kanskje jeg skal la rullestolen bli hjemme når vi drar til Frankrike.  Rullestolen min kan slett ikke snakke fransk, ikke jeg heller. Hotellet vi har planlagt foreløbig er dette:

 


 

Reisen fra Oslo til Nice tar 2 t og 50 min.  Jeg kan, tror jeg, ta flyturer på 2,5 timer uten surstoff.  Da lurer jeg nesten på det at jeg skal reise uten.  for sikkerhets skyld skal jeg spørre ekspertene, men jeg tror ihvertfall det kan gå fint.  Og hvis jeg da lar rullestolen bli hjemme så er jeg jo ganske fri og frank og kan bare helle meg ned på restauranter bortover strandpromenaden……..

Vel vel fortsettelse følger, ingen billett er kjøpt enda……

Strasbourg og Hagenau i Frankrike

 
Denne karen fant vi i Strasbourg

 

Vi startet hjemmefra med kurs mot Torp, Sandefjord. Billige billetter var bestilt med Ryanair, og målet var først Hahn, Frankfurt, Tyskland og så med bil til Haguenau i Frankrike (i nærheten av Strasbourg) hvor min niese med familie er bosatt. Formålet med turen dit var å feire svogers 70-årsdag, han ville feire dagen hos sin datter/min niese.

Turen til Torp tok ca 2 timer. Vi tulla litt før vi fant langtidsparkeringen. Først kjørte vi inn i uteparkeringen og fant det feil, kjørte ut igjen, litt videre og fant parkeringshuset hvor vi parkerte. Torp flyplass var koselig, sånn passe stor, god utsikt og oversikt over det som skjedde både ute og inne. Fin kafe og fin tax-fributikk. Vi hadde jo selvfølgelig masse tid, vi var på Torp lenge før det var nødvendig.. Jeg måtte pakke litt om i håndbagasjen pga restriksjoner med Ryanair. De godtok kun 1 stk håndbagasje pr person. Denne håndbagasjen måtte inneholde både tax-fri, håndveske og alt annet som vi plukka med oss underveis. Den måtte ikke veie over 10 kilo, og ikke være større enn 55 x 45 x 20cm..

Vi hadde bestilt prioritert ombordstigning, og der var ikke tildelt seteplasser, så det var bare å finne seg et sete. På flyet var det salg av mat og drikke, og taxfri-varer samt skrapelodd. Flyturen tok 1 time og 50 min og været var utmerket hele tiden. Jeg syntes faktisk det var bedre plass her enn på charterfly, kan det virkelig stemme?

Vi ble hentet på flyplassen av min nieses samboer. Han er fransk og snakket veldig bra engelsk. Vi hadde nok hatt store problemer med å finne fram i mørket hvis vi skulle ha kjørt selv, det er sikkert.

 


Europe Hotel, vår balkong omtrent ved de to stjernene

Hotellet vi skulle bo på het Europe Hôtel. Det var passe stort, pene rom, flott hage med svømmebasseng utendørs. Inne fantes det både sauna og svømmebasseng. Menyer og informasjon var vanskelig å lese, det meste var på fransk og det kan vi absolutt ikke forstå. Hovmesteren i restauranten snakket utmerket engelsk, så det kunne nok bli mulig med et godt måltid også etter hvert. Det var mange spisegjester der da vi kom.
Frokost ble servert i restauranten. Det kostet 7 euro per person, ganske dyrt for meg som spiser så lite til frokost. De første dagene fantes det kun lange tynne franskbrød, men etter noen dager dukka det opp det nydeligste brød med flere korn!! Pålegg var ost , syltetøy, honning og kjøttpålegg. Etter frokost hver dag rusla vi til leiligheten hvor svoger, søster og niese med fam bodde.


Vi spiser og spiser lunsj på Alsaces-vis

Første dagen var vi invitert til min nieses svigerfamilie. De driver et vaskeri/renseri fra hjemmeområdet sitt ca 15 km fra Hagenau. De driver også med galopp-hester. Lunsjen var overdådig, med grillet kjøtt og pølser, masse salater og mange sorter vin , med champagne og snacks til og begynne med. Pappan i huset er også vinsamler og fant fram en flaske fra 1988 som vi skulle ta senere på kvelden,den var støvete og spennende. Lunsjen tok vel omtrent to timer, og den ble avsluttet med dessert, kaffe og snaps (laget av bringebær). I slike anledninger er det nok viktig å drikke i små slurker og jeg tror ikke det er nødvendig å tømme hvert eneste glass før man får en ny type vin. Da hadde i hvert fall jeg havna under bordet ganske raskt..

Dialekten her er ganske morsom, da kona i huset sa til sin gemal «Skjenke meer vin!!» da trodde jeg at hun snakker norsk men neida, det er dialekten her oppe i det nordøstre hjørnet av Frankrike! Det fantes mange ord vi hadde felles, norsk og alsassisk. Det offisielle språket er fransk men mange alsassere snakker seg imellom den lokale dialekten som er ganske så annerledes enn fransk.

Her drar de på «Harryhandel» til Tyskland. Det er kun en liten halvtime med bil, og kjøtt bl a er halve prisen av hva det koster i Frankrike.
Vi fikk hilse på hesten deres også, og jeg fikk en merkelig kontakt med den. Jeg liker egentlig ikke slike store dyr som hester er, men denne skapningen ble jeg faktisk veldig fascinert av.


Er han ikke nydelig? Navnet er Tanguy.

Dagen etter var vi invitert med til galoppbanen i Baden-Baden i Tyskland. Våre nye venner drar ofte til galoppbaner i Frankrike og i Tyskland. Vi ble hentet og kjørte av gårde mot Tyskland. Det var utrolig spennende å være på galoppbane. Vi måtte jo selvfølgelig prøve lykken uten å kunne noe som helst om hester og løp. Vi bestemte oss for å bruke 30 euro totalt for hele dagen og fordele dette på antall løp. Det var veldig spennende, vi plukka ut hester etter flotte og spesielle hestenavn, leverte bongen, løp ut for å se på løpet og vant flere ganger.


Baden Baden Galoppbane, spennende løp (tror jeg)

Med en innsats på 2 euro på hver bong så ble det jo ikke så stor gevinst akkurat, bortsett fra på siste løp!!! En outsider, med et vakkert navn som jeg ikke lengre husker, vant. Med en innsats på 2 euro på den bongen vant jeg 48 euro!!! Og ettersom dette var det siste løpet før vi skulle kjøre hjem så gikk vi da virkelig i pluss på hele dagen.

Neste dag var det å bli kjent i Haguenau, byen vi bodde i. Denne byen har, som hele distriktet vært tysk, fransk, tysk og fransk opptil flere ganger. Nord for byen ligger Forêt de Haguenau som er den største sammenhengende skogen i Frankrike. Byen har en historie som går tilbake til 1100-tallet. Den oppstod da hertugene i Schwaben bygde ei jakthytte på en øy i den lille elva Moder. Keiser Fredrik Barbarossa laget bymurer rundt byen og bygde et keiserpalass der kronjuvelene til Det tysk-romerske riket ble oppbevart.


Hus i Hagenau, litt skjevt ja

Selve byen er akkurat passe stor for å være en småby. Vi bodde i en idyllisk liten gate som var helt øde og død hver eneste kveld. Skoddene var tett foran vinduene og man kunne tro at det var skjedd en naturkatastrofe eller noe sånt ettersom der ikke var et menneske å se noe sted og heller ikke noen lys fra vinduer. Merkelig dere at det skal være så forskjellig kun tre timers flytur borte. På dagtid kunne vi se flere vakre hager og hus. Noen skikkelig gamle gårdshus fantes også, innrettet slik at det tydelig hadde vært fjøs i den ene enden og beboelsesavdeling i den andre. (Jeg har sett dette i Danmark også).


Gammelt gårdshus i vår lille gate

 Skolen lå like i nærheten og også der er det mange kulturforskjeller. Der blir ungene møtt av voksenpersoner etter skoletid. En hel mengde voksne personer stod der og ventet på at det skulle ringe ut, og de møtte ungene sine og fulgte dem hjem, og det var helt vanlig i Frankrike fikk vi vite. Her kan ungene begynne på skolen (førskole) i en alder av tre år. Det er skoledag også lørdag, i hvert fall for de større barna.

På vår «Haguenau-dag» gikk vi hele gata vår til endes og endte opp i «gågatestrøket»i byen. Der benka vi oss ute for å spise lunsj selv om kalenderen viste oktober. Vår franske ledsager syntes nok vi var merkelig, han hadde aldri før noen gang spist lunsj ute i friluft i oktober. Men etter hvert så kom det flere til, og de spiste også ute, fordi det var fullt inne, og fordi vi satt der og spiste og så ut som om vi hadde det veldig bra. Hm? for å være helt ærlig, det ble veldig kaldt etter hvert, det var vel ikke mer en 9-10 grader og det var kun varmt der solen skinte.
Sentrum av Haguenau minner mye om en tysk by, med bindingsverkhus. Skikkelig vakkert er det, og husene er sjarmerende skjeve!


Ved kanalen i Strasbourg

På vår siste dag dro vi til Strasbourg hvor vi hadde planlagt lunsj og tur med kanalbåt på kanalen rundt den innerste bykjernen. Her ligger bydelen «La Petite France» med vakre bindingsverkshus fra 14/1500-tallet. Vi var også innom Cathedrale Notre-Dame de Strasbourg. Dette sies å være et av Europas vakreste og mest imponerende kirkebygg. Den ble påbegynt i 1178 på ruinene av et tidligere kirkebygg fra ca 1015. Katedralen har kun ett tårn og kirken ble ferdigstilt i 1439. Den var da verdens høyeste bygning, tårnet er 142 meter. Inne i kirken finnes vakre glassmalerier, skulpturer og et astronomisk ur fra 1571.

Strasbourg ligger på Rhinens vestbredd, og utrolig nok er den en av Frankrikes viktigste havnebyer!! På torvet utenfor katedralen og på vei mot kanalen var det et yrende folkeliv, selv om det snart var vinter også der. Vi fant «levende» statuer som sjonglerte hvis noen la på mynter, og vi fant «statue»av selveste Chaplin som dansa og steppa så snart noen la mynt i boksen foran.

Kanalbåtene var ganske fulle, og vi fikk plass i en åpen båt. Turen tok en time og ti minutt, og brrrrr det ble kaldt på slutten. Vi angret slett ikke på turen, på øret hadde vi engelsk guiding, og det var en veldig spennende tur. Kafelivet blomstret utendørs her fremdeles, og VI var plutselig en turistatraksjon som ble flittig fotografert fra kanalbredden. I kanalen fantes til og med en sluse, og en liten foss! Båten tok en sving bort til Europaparlamentet, litt av en kontrast mellom gammelt og nytt her i Strasbourg.


Smalt hus i Strasbourg

Vi spiste lunsj på en liten hyggelig restaurant, og vi prøver alltid å finne lokale retter. Denne gangen var det fryktelig vanskelig å huske de franske navnene, så det gir vi opp rett og slett. Men det sies at Alsace regnes som en av Frankrikes gastronomiske høyborger . Synd at vi ikke husker navnet på matrettene da! Et godt tips, hvis matretten har alsace i navnet sitt, er det lokal mat!

Reisedagen hjemover starta vi ca kl 10.30 for å kjøre til Hahn ved Frankfurt. Vi hadde leiebil sammen med «jubilantdatter» og ektemann fra Norge. Vel framme i Hahn ble bilen levert, vi spiste middag og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen. Vi hadde kjøpt Priority Boarding, det var det i grunnen VELDIG liten vits i. Køen stod kjempelang ut gjennom døren til et venterom. Det var omtrent ikke mulig å komme seg fram til PB-køen. Da vi endelig kom fram dit var det ikke mulig å komme inn til de prioriterte. Vi var for sent ute selv om boardingen ikke var begynt. Ha ha ha, dette var jo i grunnen ganske morsomt ! For å kunne gå om bord i flyet først måtte man altså møte tidlig opp og stille seg i riktig kø! Men DA kunne vi jo like gjerne ha stått først i den andre køen, som ikke hadde betalt noe ekstra!

Turen hjem i lufta var kun halvannen time. Ryanair har ganske dyr drikke og mat men jeg kjøper alltid kaffe og konjakk. Konjakk hjelper til med å holde flyet oppe i luften, så det må til, men bare en bitteliten.! Det eneste stedet jeg drikker konjakk er om bord i fly. På bakken smaker det ikke godt i det hele tatt. Ryanair selger små konjakkdoser i små plastposer, merkelig greier, og veldig dyrt var det men det fungerte denne gangen også.

Alsace-distriktet er et spennende område med vingårder og små landsbyer. Det er dårlig flyforbindelser direkte fra Norge til Strasbourg, men vår rute er ganske enkel med fly til Hahn og leiebil videre. Da går det også an å stoppe i Mosel-dalen eller ta turen om Deutsche Weinstrasse, vinveien. Vi har tidligere også reist med ferje til Kiel og kjørt bil resten av veien. Da kan det være godt med en overnatting. Det er nok litt mer behagelig å være turist om sommeren, men for oss som feiret 70-årsdag var det greit nok.

 
Broderier/hekling fra distriktet

Flotte jordbruksområder utenfor Hagenau


Vi spiser lunsj ute i oktober!


Museum i Hagenau


Utendørs brødsalg


Kringledame i Hagenau


Mye aktivitet i Strasbourg


Kanalen i Strasbourg


Det er vi som er turistattraksjonen her

 
Chaplin og en liten fascinert beundrer

 I Strasbourg traff vi også Chaplin, bare se og hør på denne snutten her:

 

http://www.youtube.com/watch?v=SLc9gZkqu_E