Canarias

 

Flyplasser kan være så mangt, og det er vel så ymse hva folk fordriver tiden med mens de venter på avgang.

 

På Gran Canarias flyplass finnes det en super butikk med canariske spesialiteter.  Jeg håper da inderlig at den finnes der fremdeles, det er noen år siden sist vi var på Gran Canaria.  Det er aldeles unødvendig å handle spesialitetene før koffertveiing og sikkerhetskontroll.  Vel er det nok dyrere varer her inne men pytt pytt, det er det vi kaller for «ei pølse fra eller til i slaktetiden»  Jeg blir ikke ruinert om jeg betaler noen flere euro for mojo-sausen min med å kjøpe den inne på flyplassen.  Vi traff en hyggelig dame der inne som delte ut smaksprøver på mange av spesialitetene.  Veldig greit å kjøpe Honningrom også her, etter å ha passert sikkerhetskontrollen som ikke liker flytende saker og ting.

 

Er det noen som kan bekrefte at butikken finnes fremdeles?  Ellers så får vi sammen sørge over at den er borte??..

 


Det er mye godt i hyllene her


Bordet med alle smaksprøvene


Kanarisk folkedrakt

 

 

 

Palm Oasis, Gran Canaria


Julestjerne i sitt rette element, utendørs på Kanariøyene

 

Vi har vært så heldige å få lov til å tilbringe en uke på Palm Oasis, et femstjerners timeshare-anlegg på Maspalomas.  (Nå kan du også få tilgang til hotellet via Ving).

Anlegget er bygget i kanarisk kolonistil, og bassengområdet og hagen er omkranset av hovedbygning og bungalower.

 

Leiligheten var slik at man kunne absolutt få en luksusfølelse her, nydelige møbler og flott kjøkken og bad.  Vi leverte klær til vask, måtte prøve det!!  Det var bare å legge det i en dertil egnet pose som rengjøringsjentene tok med seg.  Dagen etter var det dukket opp nystrøkne skjorter.  Og det beste av alt var at det var gratis!!  Det visste vi ikke før vi sjekka ut avreisedagen! (men kanskje det bare gjaldt timeshareleilighetene?)

 

 


 

 

Bordet på balkongen ble pusset hver dag!


Vi bodde i 1. etasje her. 

Bassengområdet er faktisk slik at her kan man svømme på tur!!  Et nydelig og spesielt basseng, med fossefall og steinformasjoner.  Ikke akkurat et firkantet basseng dette her!

Boblebassenget var herlig, og rommet også ganske mange mennesker, utendørs, i forbindelse med bassengområdet.

 

 

Bygningene er omkranset av frodig, fantastisk tropiske hage med over 3000 forskjellige blomster og planter. 

 

 


Her finnes en utsiktspaviljong hvor man kan nyte utsikten ned til de gyldne sanddyner, Maspalomasstranden og Atlanterhavet.

 


 

 

Her finnes også selvfølgelig, restaurant, poolbar, butikk og mye mer.  Jeg syntes det var i lengste laget ned til sjøen, men med gratis buss til stranden flere ganger pr dag så var det greit nok..

 

Vi rusla ned til hovedveien og tok lokalbussen til Arguineguin noen ganger, enkelt og billig, og morsomt.  Bussen kjører jo litt innom både her og der. 

 

 

Noen rusleturer langs strandpromenaden til Meloneras ble det også.  En veldig fin strandpromenade som også egner seg godt for rullestoler.

 

 

Her kan du finne flere opplysninger om stedet:

 

http://www.palmoasis.info.se/

 


Denne skissen har jeg hentet fra ovennevnte hjemmeside.


 
 

Og her er linken til Ving sin side om hotellet.  Pr i dag klarte ikke vi å finne noe ledig der for kommende sesong, men det kan vel endre på seg.

 

http://www.ving.no/kanarioyene/maspalomas/sunfamily-palm-oasis

 

 

 

 

 

 

Advent på Gran Canaria


Det er på tide å planlegge og bestille årets adventstur!! Det er ikke så mange måneder igjen til 1. søndag i advent, faktisk. Vi har allerede bestilt hotell, og flybilletter er kjøpt og betalt og ligger klar. Vi reiser til Lanzarote 21. november og kommer hjem 19. desember. Mens vi venter på årets sommer så vet vi at vi får i hvert fall sommer i nov/des, og vi koser oss med vår forrige tur til sommerlandet der nede ved siden av Afrika, her kommer reisebrevet fra den turen:

 

Flyturen gikk fint, det var en noe uvanlig rute vi fløy, på tv-skjermen kunne vi se at flyet satte kursen rett vestover, mot Stavanger, og vi lurte et øyeblikk på om vi hadde gått på feil fly!! Kapteinen kom på lufta og fortalte at på grunn av uvær nedover i Europa så skulle vi over Nordsjøen, over Skottland og over Irland før vi satte kursen sørover til Gran Canaria, og vi skulle fly over havet hele veien.
Det ble en fin tur helt uten turbulens, god mat og hyggelig nabo i ytterste flysete.

Vel framme, fikk kofferten til slutt, sist av alle, først inn sist ut. Buss til Puerto Rico, kjørte forbi hotellet/leiligheten v skulle til, to ganger, men måtte bli med til hotellet som var planlagt for avstigning. Tok taxi derifra, det kosta 3,50 euro.
Leiligheten som vi hadde leid for 14 dager var nydelig, ganske nytt alt sammen, hvit deilig sofa, hvitt salongbord, flott kjøkkenkrok med fryse/kjøleskap, oppvaskmaskin, keramisk 4.platers topp med stekovn under. I kjøkkenskapene, alt man trenger og flere typer glass. Balkong med teakmøbler, og flotte solsenger, utsikt over båthavna i Puerto Rico og Atlanterhavet og sol hele dagen fra 8.30 om morgenen omtrent til den går ned om kvelden.
Bassenget lå veldig vakkert til, flott utsikt og med oppvarmet vann.

 


Kjøkkenkroken


Stuedelen



Bassenget på hotellet, flott utsikt!



Utsikt fra leiligheten

Leiligheten lå litt langt utenfor allfarvei, langt å gå ned til butikker og restauranter, ned gikk det greit, det var tyngre å komme seg hjemover igjen, opp alle bakkene. For å komme seg til buss-stopp er det enda lengre, da må vi rundt ?neset? og inn i hoveddalen i Puerto Rico. Det kaltes «Nye Puerto Rico» der vi bodde. Ned til butikk og taxi tok det kun fem min, opp igjen ? 15 min. Til erstatning for dette hadde vi da nydelig utsikt!


Stakkars tennisbaner nå for tiden, nå er det bare golf som gjelder!

Vi handlet inn masse mat, og jeg var litt ergerlig på meg selv som ikke hadde tatt med for eksempel salt og pepper og slike ting, nå måtte jeg kjøpe det, ja ja. Så neeeste gang, da skal jeg ha med en liten boks med salt,pepper og annet nødvendig krydder, og kanskje noen skjeer hvetemel og sukker også. – det er så DUMT å måtte kjøpe inn dette bare for at man trenger litt! Og vi liker å lage mat og spise «hjemme», nydelige måltider på balkongen, uten stress og mas. Men da må alt utstyret vi trenger være på plass i skapet. Her manglet det faktisk litermål, men med en halvlitersflaske til målebeger så ordna også det seg.

Jeg må alltid ha med meg et forstøverapparat til astma og kolsmedisin. Etter to – tre dager her nede i Syden så skjer det alltid – jeg kan arkivere apparatet og ta fram vanlige manuelle astmamedisiner. Det er så utrolig deilig, jeg kan dra overalt og har med medisin i håndveska. Slike Sydenturer burde absolutt vært på blå resept for sånne som oss.

Vi har oppsøkt det lokale overvintrermiljøet tidligere og blitt kjent med andre klimaflyktinger her nede. Denne gangen deltok vi på Kanarifuglenes allsang på Sol Y Mar. De har allsang hver eneste onsdag se http://www.kanarifuglene.com og det var også deres julebord vi meldte oss på og deltok i.


Kanarisk musikk på Sol y Mar i Arguineguin

Playa del Ingles var vi også innom, der var vi på Las Camelias – Gran Buffet Universal Self Service. Det var en utrolig flott buffet, med canariske retter av alle slag, varmretter, grill, kaldretter, supper, salater og desserter. For 9.95 euro kunne vi spise alt vi ville. Husets vin, tinto de la casa kostet 8,60 for en hel flaske. Jeg smakte også den kanariske suppen, som het Potaje de Berros. Nå har jeg fått meg enda en kanarisk favoritt!


Potaje de Berros


Etter den Grande buffeten dro vi videre til Vecindario hvor våre venner ville vise oss en virkelig billig og stor matbutikk. Atlantico shoppingsenter dro vi forbi, der var det for dyrt, vi skulle til Cash & Carry, og det var litt av en butikk. En blanding av Smart-klubb og Ikea, men bare med mat og vin og sprit og grønnsaker.

En dag reiste vi til Puerto Mogan for å treffe reisenettvenner. Det ble et hyggelig møte, og vi skal nok treffes flere ganger i Norge også, håper vi! Reiseforum kan brukes på mange måter, det er klart, her kan man finne nye venner som liker det samme som oss, reising og nye opplevelser. Vi var vel også ganske enige om at hvis man skal oppleve noe, så må vi kunne ha evnen til å sette oss ned, se oss rundt, betrakte , bli begeistret, konsumere og fordøye? Det er så altfor mange , både turister her nede, og folk hjemme som stresser av gårde og de opplever ikke noe, fordi opplevelsene henger bak dem og når dem aldri igjen. Nei nååå sporet jeg helt av..

 


Norske seilbåter i Puerto de Mogan


Vakkert, vakkert i Mogan


 


Puerto Mogan er en herlig liten by, med utrolig mye vakre blomster og planter, og små kanaler og masse flotte seilbåter og andre båter. Det lå flere norske seilbåter der også. Før vi spiste lunsj var vi innom et digert, flott hotell, med en hage som var helt utrolig flott. Startour har også gjester her på Hotell Cordial Mogan Playa SSSSS. Vi vandret rundt i området både lenge og vel, og det var i resepsjonsområdet vi fant de flotte julestjernene som pryderbildet under her!!!

 



 

Fra hotellhagen Cordial Mogan Playa

Vi reiste til Puerto Mogan med båt, jeg liker ikke så veldig godt den kjøreturen dit. Ha ha fikk tips fra våre reisevenner, ta buss til Puerto Mogan(da kan vi sitte på innersiden av veien) og båt tilbake til Puerto Rico!

Vi møtte våre reiseforumvenner også på rekeaften på Sol Y Mar,Arguineguin og rekene smakte som alltid, aldeles fortreffelig! Merkelig det der, det smaker ikke så godt hjemme, kan det være hvitløksmajonesen? Eller brødet? Eller lufta? Eller var det på grunn av det hyggelige selskapet?

Vi var på Gran Canaria i to uker, og fant ut at det aller vanligste (akkurat de dagene vi var der) var sol fra morgenen og så ble det litt overskyet ut på ettermiddagen. Det passet oss veldig bra, vi lå i solen og varmet oss opp hver formiddag og så jobbet vi resten av dagen med våre prosjekter som vi hadde med oss.

Turen hjem ble litt unødvendig dum, vil jeg vel si. Da vi kom, oppdaget vi jo at transferbussen kjørte like forbi leiligheten vår og videre til et Startourhotell , Ipanema Park –  rett bort i gata her som for øvrig var en blindvei slik at vi passerte leiligheten to ganger til og med. Vi ble satt av på Revioli Playa, hvor vi så praia en taxi for å dra tilbake, greit nok. Men hjem igjen, DA burde vi vel kunne ordne noe enklere! Nå hadde vi jo slett ikke planlagt å be om at bussen stoppet ved trappa vår, nei så klart, tenk om alle skulle be om det? Nei da, men kanskje vi kunne få lov til å gå ombord i bussen på Ipanema Park? Det var så enkel adkomst dit for oss at selv en kolspasient kunne klare å trille sin firehjulskoffert bort til hotellet fra vår leilighet.
Jeg oppsøkte Startourpersonellet på hotellet og spurte om dette, de kunne ikke hjelpe meg. Jeg kunne ringe Guide-online. Samtidig så jeg i permen at buss 86 til vårt fly ville gå fra Ipanema park (bort i gata vår)kl 10.05 den morgenen vi skulle reise.

Guide-online ble oppringt, de kunne ikke svare, de hadde ikke listene for bussene enda, jeg måtte ringe tilbake kvelden før vi skulle dra. Så ble gjort, og svaret var : Nei dessverre, buss 86 fra Ipanema Park er full, så dere kan ikke følge med den! Dere må ta taxi til Revioli Playa og følge buss derifra!
Ja ja så gjorde vi det da?..og der gikk vi jo selvfølgelig om bord i buss 86 (det var den eneste bussen derifra til dette flyet) som så reiste forbi leiligheten vår og så videre til Ipanema Park for å hente noen få personer. Og SÅ var bussen full, akkurat som de hadde fortalt oss på Guide-online. HALLO Det går an å tenke litt da! Neste gang blir det taxi til flyplassen, selv om det koster veldig mye mer.

En adventstur, eller også en juletur kan vi absolutt anbefale til alle, også de som er friske. Det var her nede jeg en gang lærte det at jul blir det, selv uten flere ukers forberedelse og stress og mas.

I skrivende stund er det nå det romjul, forstøverapparatet (medisinmaskinen) er tatt fram igjen, og det samme er antibiotika og kortison. Det er slik mange av oss har det her hjemme om vinteren. Da går det an å ligge i senga, skrive reisebrev og glede seg til neste tur, som forhåpentligvis blir i månedsskiftet januar/februar!!!

 

PS:

Det er ikke romjul i denne skrivende stund, nå sitter vi her og venter på sommeren, kanskje den ikke kommer før til neste advent?


Puerto de Mogan, jeg leste et sted at de ikke var så ivrige på å få motorvei helt fram hit, kanskje det er lurt slik at denne idyllen bevares bedre?


Den første jul i et fremmed land


Et julepyntet balkongbord, herlig i solen!
 

 

Det er faktisk på tide nå å planlegge julen!  Ja hvis du har planer om å reise sydover så er det på tide å bestille reisen, selv om vi som alltid gjør slikt i siste liten får veldig bra tilbud /restplasser.

 

Gran Canaria var vel ikke så fremmed, men som arena for vår julaften var det noe nytt. Tidlig på høsten bestilte vi flybillett, Happy Hour på Ving kr 1000,. pr person tur/retur, to uker, hjem 2. juledag. Ettersom dette ble den første julen hvor vi ikke fikk besøk fra barn eller barnebarn så var bestemmelsen grei. Vi fikk prøvd hvordan det ville arte seg for et ekstremt julete menneske å feire julaften uten kulde og vinter og all verdens julepynt i heimen.

Vi hadde som sagt bare flybilletten, og drøyde veldig lenge med å bestille hotell, så lenge at det var vel flaks at vi fikk noe i det hele tatt. Altamar ble hotellet, også det gjennom Ving. Det lå på høyden mellom Amadores og Puerto Rico, vel nærmest Amadores da, var bare å gå nedover bakkene så var vi på stranda. Det var forresten ikke nødvendig å gå for det gikk gratis hotellbuss til Amadores-stranda og Puerto Rico, en runde hver time.


Vi er høyt oppe, men det er ganske langt opp til toppen også!

 

Hotellet var rett og slett helmaks, med alle balkonger mot havet, og sol hele dagen omtrent. Store balkonger med solsenger på, det liker jeg! Resepsjonen var på toppen og leilighetene lå nedover skråningen i retningen Puerto Rico. Det gikk heis ala Fløybanen eller noe sånt, på skinner langs skråningen 13-14 etasjer til laveste nivå som da likevel var bare halvveis i skråningen. Etter Altamar begynte et annet hotellområde som gikk helt ned til bunnen av dalen. Heisen gikk som oftest, bortsett fra i regnvær, og da var det langt å klatre opp alle trappene til toppen. Vi gikk trappene av og til selv om heisen var i orden, og det var god mosjon. Halveis i ferien hadde vi så forferdelig vondt i legger og lår at vi skjønte at vi må nok trimme langt mer før vi drar til Syden igjen. Men det gikk over!!!



For å døyve hjemlengsel og julelengsel så hadde vi en del bragt med i kofferten: Noen små juleduker, røde kubbelys, dvd-er (av komediearten som passer til julefilmer) røde servietter og to små høytalere til vår bærbare pc.. Etterhvert så kjøpte jeg et par nye juleduker i Arguineguin, det er jo et enormt utvalg av slikt i desember, og virkelig fine ting om de aldri så mye er made in china..

Det ble ikke noe dvd.titting før det ble storm, men da var vårt medbragte utstyr «kjekt» å ha. Det ble storm med skikkelig regnvær som man kan oppleve på sydligere breddegrader. Heisen stoppa, regnet rant som store bekker nedover trappene, og det var absolutt trivelig å holde seg innendørs. Vi fyrte opp på alle våre røde kubbelys og telys, starta videoen og kosa oss veldig med rødvin og snacks, i en , jo faktisk: julepyntet stue. Det er ikke så mye som skal til. Sannelig godt at det ikke var snøstorm,  tenkte vi!

 


Med rødt sjal og rød japanveske, vips så er man julepyntet!



Juleøl og akevitt i Den Norske Klubben


 

Julaften hadde vi bestilt bord i Den Norske klubben i Arguineguin. De inviterte til julebord med ribbe, surkål og alt som hører med til en norsk julaften (bortsett fra gaver og gang rundt juletreet). Å komme seg til Arguineguin var ingen sak, hotellbussen ned til Puerto Rico og lokalbussen videre og samme vei tilbake. Vår julaften ble veldig koselig i klubben, stille og fredelig og vi traff mange hyggelige mennesker. Vi var ganske spente på om ribbe, surkål og medisterpølser smaker like godt i varmen? Svaret ble faktisk ja, det smakte helt fortreffelig.

Det vi ikke visste før vi dro til Syden, var at hotellet hadde virkelig flott middag og opplegg julaften. I våre papirer stod det at de hadde festmiddag første juledag. Vi hadde halvpensjon og da inngikk festmiddag 1. juledag stod det. Ja ja det var jo skikkelig dumt at vi da hadde bestilt og betalt julemiddag i Den Norske Klubben

.

Julaften med juletre i svømmebassenget


Så klart kom julenissen også




Hotellrestauranten ble plutselig julerød!


Hotell Altamar hadde det veldig hyggelig hele julaften, der var juletre i svømmebassenget, alle ansatte hadde nisseluer, restauranten var plutselig rød og pyntet Julenissen kom til alle barna og det var underholdning og leker. Hvordan de hadde det under middagen vet vi ikke, men det var helt sikkert flott, og menyen var ikke ribbe men perlehøns (!).

Underveis så tenkte jeg mye på dette med tradisjoner, at mange ganger så sliter vi oss helt ut med å følge opp det vi har gjort før, og det som forventes at vi skal gjøre for eksempel til jul og i julen. Jeg har aldri følt julen så riktig noen gang som akkurat denne gangen, det å komme bort fra alt det stresset og presset i dagene før jul var helt utrolig herlig. Julaften bør absolutt feires med palmer og varme, det er jo det som var det opprinnelige, det vi egentlig feirer. Hvis man vil absolutt unngå å feire jul så er det også mulig, det er bare å oppføre seg akkurat som man gjorde dagen før og dagen før det, det er ingen påtvunget julefeiring her nede. Men det er tydelig likevel at nå er det jul, om enn på en annen måte enn hjemme. Hotellene er pyntet, det samme er restaurantene, og det sendes masse juleprogrammer på canarisk fjernsyn.

Men ja ja, i romjulen hjemme ble det også nye opplevelser da vi fikk besøk av våre svenske barn og barnebarn., Det ble til at vi feiret julaften på lørdag, hadde romjul på søndag og nyttårsaften på mandag, veldig effektivt og praktisk. Det rareste av alt var at da vi «lekte» julaften på lørdagen hjemme, med pakker og julesanger og ribbe nok en gang, så FØLTEST det akkurat som en vanlig julaften selv om det var 29. desember. Underlig merkelig …….Denne julen får vi besøk fra Sverige og Japan, så da blir det vanlig norsk jul, men et annet år, når vi ikke får besøk, så er det helt klart at vi reiser sydover igjen

 


Julebad på Amadores-stranda


Julebukett bestilte vi i resepsjonen.


Det er jul her også!


Det er jul på butikken også, ikke så mye, men litt….


Solnedgangen sett fra balkongen var like nydelig hver kveld.





Gran Canaria, Jardin de Amadores

 

Vi kjenner mange som har timeshare-leiligheter, og det hender iblant at vi er så heldige at vi også får lov til å leie slike. Våre kjenninger er veldig fornøyde med timeshare og det kan jeg godt forstå, hadde jeg hatt penger nok så hadde jeg kjøpt meg inn på Jardin Amadores med en eneste gang. Kanskje dette ble et paradis for oss ettersom vi «flyttet» hit etter det forferdelig oppholdet på Casablanca i Puerto Rico, jeg har skrevet reisebrev om den turen også, med mistet lommebok og pass, og som ikke det var nok, lungebetennelse på toppen av det hele.
Link til begynnelsen av denne turen:

 http://eljosreise.blogg.no/1297589790_en_forferdelig_tur.html

Jardin de Amadores, ferieanlegget med gullkronestatus, ligger høyt over den hvite sandstranden ved Playa Amadores, og har en nydelig utsikt over Atlanterhavet og stranda.

Ferieanlegget kan enklest beskrives som ren luksus og hotellet har i flere år blitt rangert som et av de fem beste i Europa. Vi fikk gleden av å bo der i en uke i desember, og vi ble fryktelig bortskjemte, hvordan skal vi klare å komme ned etter dette?

Hotellet hører med til Puerto Calma Group som pr i dag har fem feriesteder i full drift i Puerto Rico og Amadores-dalen. Dette er timeshare på sitt beste. Her eier du en bestemt leilighet, og blir du lei av å bo her, noe jeg betviler (Jardin Amadores), så kan du bytte til et annet hotell for neste år. Du er samtidig medlem av RCI som tilbyr hoteller i hele verden for en billig penge for sine medlemmer.

Leilighetene i Jardin Amadores er smakfulle, stilige og «varme». Møblene er kurvmøbler og tekstilene går i gult som hovedfarve.
To ekstrasenger er  kamuflert som gammeldagse «puffer», her finnes spisebord med glassplate og kurvstoler. Tv og videospiller på plass. Enda var det ikke skandinaviske programmer, men det ville komme. Selvfølgelig fantes det en moderne liten safe her også.

Kjøkkenkroken var toppmoderne, i skapene fantes det 9-ni- forskjellige typer glass, alt uten drammeglass til akevitten eller jegermeisteren. Men vi hadde brukt eggeglass før så vi klarte oss!!. Serviset var lekkert og gjennomført med forskjellige koppestørrelser, tallerkener, suppekopper og serveringsfat. Her fantes kjøleskap og fryser, mikroovn med grill, og keramikktopp med fire plater. Selvfølgelig var her også en liten oppvaskmaskin! I et lite rom ved siden av kjøkkenkroken fant vi sannelig vaskemaskin, tørketrommel og strykebrett.

Badet var digert, med boblebad, dusjkabinett, to vasker (av glass), klosett og bidet. Lekre farver og helt tilpasset til hverandre, både fliser, håndklær, bilder og pynt. Det eneste badet som har hatt bedre «småutstyr» som såpe, shampo o.l fant vi i Nagoya i Japan. Der var det til og med tannbørster. Og de japanske klosettene overgår jo også det meste selvfølgelig.

Soverommet var også digert, og med kjempegode senger og maaaasse skapplass. Her kunne ekstrasengene fått god plass. Hele vindusveggen var skyvedører ut til balkongen.
Balkongen, fantastisk, med utsikt over Atlanterhavet og Tenerife med Tejde  I tillegg til sol omtrent hele dagen så fikk vi også solnedgangen i havet hver kveld. Balkongen var delt i to, på den ene var det solsenger, på den andre bord og stoler, alt i samme stil som innendørs, kurvmøbler og glassplater.

Stuepiken kaltes hun i den norske oversettelsen, og hun svevde rundt her med godlukt på flaske, hengte opp tøyet vårt, redde senger og vasket gulv. Ja vi opplevde til og med at hun samla sammen alle glass og kopper som stod rundt om kring og starta oppvaskmaskinen, kort sagt, hun skjemte oss bort og vi nøt det.

Resepsjonen og restaurant var felles med Vista Amadores som lå på den andre siden av gata. Restauranten var ikke stor og lå i 2, etasje. Der fantes en stor terrasse mot havet og solnedgangen. Egentlig er det ikke nødvendig med restaurant når man har en slik flott og velutstyrt kjøkkenkrok, men det er jo hyggelig å bli servert en gang i blant. Det var en veldig rolig og avbalansert restaurant, med musikk som gjorde at skuldrene kom på plass der de skulle være. Franchesco, Jose og Claudia het de som steller og stuller med gjestene slik at alle føler seg hjemme og velkomne.

Ellers: Gratis buss til stranden hver dag kl 10.30 med retur 16.30. Gratis solsenger og parasoll på stranda, og en time gratis med padlebåt.. Det lukta så utrolig godt i leiligheter og heiser her, ja det lukta godt i kleskapene også..

 Terrenget var veldig kupert der oppe på høyden over Amadoresstranda. Er du sprek og liker å mosjonere, så blir du garantert mye sprekere etter et opphold her høyt oppe, med mye trim til strand og butikk, er du ikke fullt så sprek så finnes det både buss og taxi.

Timeshare. Som sagt, dette var timeshare og det virket veldig solid og seriøst. Vi var ikke forpliktet til noe salgsmøte, vi hadde jo betalt for oss men vi ville likevel bli orientert om tilbudet her så vi fikk ordnet med et møte med den skandinaviske representanten Niina. Hun gav oss mye informasjon om Puerto Calma Group, og vi hadde et veldig trivelig og nyttig møte. Her var det ikke snakk om utmattelsesteknikkker hvor man må underskrive på stedet for å bli eier av andeler. Det fantes ledige leiligheter, det er selvfølgelig alltid noen som vil eller må selge av forskjellige grunner, og informasjon finnes på gruppens hjemmeside:

http://www.pcalmagroup.com

Noen av eierne har også stiftet sin egen forening, og deres hjemmeside finnes på adressen:

http://www.opca.dk.

De leier ut hvis de selv ikke vil benytte sine uker.

Det som mange kanskje glemmer i «rusen» er at:
I tillegg til innskuddet som sikrer deg bestemte uker i en bestemt leilighet så må man betale en serviceavgift. Denne dekker vask av sengetøy og håndklær, administrasjon, vedlikehold, forsikringer ,lønn til stuepiken , erstatter vanlig slitasje på løsøre etc etc.  Denne avgiften må betales er hvert eneste år, selv om leiligheten ikke blir brukt. Men som sagt, hadde jeg hatt masse penger TIL OVERS så ville jeg kanskje ha puttet dem inn her!

På grunn av min helsetilstand så ble denne uken tilbragt for det meste på balkongen, under parasollen, eller innendørs. Men vi kunne vel ikke vært på et bedre sted under slike omstendigheter tross alt. Jeg kom meg ganske bra til vi skulle reise hjem, så flyturen var helt ok.

 

 

Utrolig lækkert alt sammen!!

 

Norsk i Arguineguin


Vakker utsikt fra restaurantene nede ved sjøen i Arguineguin

Arguineguin er et koselig sted med mange nordmenn som har laget seg et miljø og et sosialt nettverk. Det er nok helt annerledes for de nordmenn som må bo der hele vinteren som «klimaflyktning», enn det er for oss vanlige turister, det kan ikke sammenlignes. Vi turister vil oppleve det spanske og kanariske mens vi er der, mens de overvintrende nok savner det norske innimellom.


Det er mange steder man kan plassere en båt her i Arguineguin

 


Vi blir aldri lei av å fotografere vakre båter!

Her fant vi et norsk legesenter med det ypperste av utstyr, og bare norske leger og pleiere. Jeg fikk jo også testet dette ettersom jeg fikk lungebetennelse da jeg var der nede. Rett ved siden av legesenteret ligger Den Norske Klubben. Der finnes det meste for nordmenn med hjemlengsel i løpet av vinteren. En gang i uken er det kumlemiddag, spanskkurs pågår og norske aviser og bøker finnes på biblioteket. Like ved siden av klubben ligger Den Norske butikken, med det meste av det nordmenn savner. Like før jul hadde de til og med kålrabi og pinnekjøtt. Lutefisken var ventendes og sild likeså.


Den Norske butikken

Litt lengre oppe i byen ligger Ancora, et butikksenter med mange slags butikker, kontorer og restauranter. Også her virket det som om det norske var i flertall, norske menyer, norske retter, norske varer og norsk eiendomsmeglerkontor. Der fant vi også norske radioamatører med samling hver torsdag på Sol y Mar, restauranten hvor innehaveren hadde lært seg norsk. Hver onsdag var det allsang i samme lokaler, ved Kanarifuglene, og hver fredag, så mye reker du vil ha og en halv flaske vin for kun 12 euro. Ellers hver dag, meny med en halv flaske vin, alt for 12 euro. Tirsdager er det marked i Arguineguin, like ved Klubben, butikken og legesenteret. Dette fikk vi ikke anledning til å besøke denne gangen, men det skal være bra. I Arconasenteret kunne du også få kjøpt frukt og grønnsaker i løsvekt fra «torgboder» og hver torsdag var det også markedsboder i senteret.


Eieren av Sol Y Mar har lært seg norsk

 


Et annerledes hus i Arguineguin

 

Hvis vi noen gang skal overvintre her sør på Gran Canaria, så er det godt å vite at dette norske miljøet finnes. Første gangen vi var her, var en søndag formiddag, og det var som en søndagstille norsk småby. Butikken på hjørnet var stengt og det var fredelig, helt fjernt fra kaos og virvar og turiststrømmen i Puerto Rico feks.  Skal vi bo på Gran Canaria flere måneder så skal det bli her, i Arguineguin!

Fra Arguineguin går det ferje til Puerto Rico og Mogan. Lokalbusser er et fint alternativ, og taxi er heller ikke dyrt.

 

En av de fastboende i Arguineguin har en fin blogg fra øya: 
http://kanarilivet.blogg.no

 

Her kommer det små snutter med jevne mellomrom.

En forferdelig tur!


Det er vakkert på gangveien mellom Puerto Rico og Amadores
 

Jeg må nesten advare, dette er slett ikke noe lystig lesing, men kanskje noen kan lære litt av de dumheter vi gjorde og det vi opplevde den gangen.

Turen begynte fint, vi reiste med My Travel Air, Comfort Class fra Gardermoen. Det var et digert fly, og på Comfort Class var det ?bærre lækkert?. God plass, skinnseter, egen tv-skjerm og jeg tror kanskje at vi også hadde 10 kilo ekstra bagasjevekt. Kapteinen sa at det ville bli dårlig vær slik at det kunne bli en del turbulens, men det ble det ikke, det var ganske rolig hele veien. Midt i flyet var det en toalettavdeling i underetasjen, det var et stort fly.

Vi hadde bestilt fly for seg og hotell på en annen bestilling, transfer var bestilt og vi fulgte med bussen til Puerto Rico. Det var ikke mulig å få bli med en Ving-buss til hotell Casablanca selv om Ving hadde gjester også der, så vi ble sluppet av bussen ved en taxiholdeplass i Puerto Rico og tok en taxi til hotellet. Litt merkelig dette at det ikke kan gå an å være mer smidig enn som så, det er vel kanskje fordi de vil at vi skal bestille hele pakken samlet!

Da jeg skulle betale taxien stod jeg utenfor bilen, åpnet sekken og tok ut lommeboka. Jeg betalte og la lommeboka i sekken igjen. Sekken tok jeg på ryggen for å kunne bære den andre bagasjen bort til resepsjonen som var kun noen få meter borte.
Det var mange mennesker der, noen venta på transport og mange var nettopp kommet og skulle sjekke inn. Midt mellom disse gruppene kom det en mann i sekstiårene, kanskje litt eldre, pent kledd, i dressjakke og han så ut som en som jobba på hotellet. Han geleida oss mot inngangen og pekte og forklarte at vi måtte stå der inne, der var det gratis drinker til alle som kom. Han nesten dyttet oss inn og la den ene armen rundt mine «skuldre» der sekken befant seg og den andre liksom pekende forover mens han pratet. Vi gikk dit han pekte og syntes dette var et hyggelig hotell som tok seg slik av gjestene og hjalp dem til rette.

Vi stod både lenge og vel i kø før vi fikk sjekka inn. Resepsjonisten var forresten veldig forvirret, og ga et av våre pass til sidemannen. Jeg protesterte selvfølgelig og passene gikk trillrundt en stund. Passene kunne vi få igjen dagen etter, ble det sagt. Vi fikk heller ikke noe gjestekort, men han mumla noe om at vi måtte gå i baren for å få en drink!!!!!!

Vel innstallert på rommet pakka jeg ut litt, og vi satte oss på balkongen med et glass rødvin. Av en eller annen grunn så skulle jeg hente noe i sekken min, og det var først da jeg oppdaget at begge lommebøkene var borte!!!! En med norske kroner og en med euro. En forferdelig følelse og jeg fikk vel en smule panikk!
Vi leita gjennom hele rommet og all annen bagasje, kanskje jeg hadde lagt dem et annet sted, men fant ingenting. Jeg løp ned i resepsjonen og spurte om de hadde en hjelper, en herre som hjalp til med gjestenes bagasje og lignende, men det hadde de selvfølgelig ikke. Så det må ha vært den mannen som tok lommebøkene mine. Eller kanskje var det noen bak meg i køen? Kriminelle drar vel også på chartertur eller Sydentur! Ja jeg fikk panikk, for dette var jeg nok ikke forberedt på selv om jeg trodde at jeg var det. Jeg går aldri rundt slik med sekk og penger på ryggen, men i dette tilfellet så var jeg jo så å si inne på hotellet.

Søster hjemme ble oppringt og hun ordnet slik at mastercard-kortet og bankkortet mitt ble sperret. Vi ringte Gjensidige forsikring og fikk råd om å ringe SOS Gjensidige i København. Heldigvis, gubben hadde sine eksemplar av alle kort, forsikring, bank og halvparten av pengene vi tok ut på Gardermoen så vi var jo ikke helt på bar bakke. Vi deler alltid kort og penger for å ha noe på hvert sted i tilfelle tyveri. Vi hadde tatt ut mye penger denne gangen, 400 euro for å slippe å lete etter minibanker hele tiden. På mitt kort, som ble stjålet var det 7000kr innestående + 75000 i kreditt   (Hjelpe meg, det kortet skal få være hjemme heretter!). – Det ble en trist og merkelig kveld den første kvelden på sydentur.

Vi ringte til forskjellige kontorer i løpet av morgentimene, Cresco kundeservice bl annet. De kunne fortelle at mitt kort var nå sperret. Ikke noe var skjedd på kontoen heldigvis og min mann kunne fremdeles bruke sitt kort på felles konto fordi det hadde et helt annet nummer. Flott, da hadde vi penger nok likevel. Vi avbestilte hjelpen fra SOS Gjensidige, ikke nødvendig med noe pengehjelp. Vi fikk skaffet oss tolkehjelp for å anmelde tyveriet hos politiet, og avtalte neste dag for det oppdraget. Det ble også fortalt her på hotellet at safen på rommene ikke var i bruk fordi det hadde vært flere innbrudd på rommene, de kom seg inn gjennom soveromsvinduet!! Vi leide safe nede i resepsjonen, og der la vi alt av verdisaker og hadde kun litt penger i lommene, nok for en dag.

Det var da heldigvis godt og varmt til å være i desember!

Etterhvert rusla vi ned til kjøpesenteret for å roe oss litt, vi spiste lunsj og så oss litt omkring. Masse trappetrinn opp igjen til hotellet, men det er jo bra trim da. På hotellet hadde de heldigvis internett, en halvtime for 2 euro. Jeg sendte e-post til min bank i Norge og ba dem sperre mitt kort der også, det kunne ikke brukes i utlandet men det kunne jo ha vært noen norske tyver dette her. – Vi spurte etter passene våre, men resepsjonisten sa at de ikke var ferdige med dem. De skulle være klar til i morgen før vi skulle til politiet.

Vi hadde avtale om å bli hentet av Jimmie Jensen, tolken, sånn cirka elleve, og gikk ned i resepsjonen i god tid for å hente passene. Der var det to blonde finske jenter på vakt, de var under opplæring og hadde visst aldri vært på et hotell før. Hun ene gav oss to pass og et ark jeg skulle underskrive på. Jeg spurte hva det var, kvittering for å motta passet sa hun. Jeg åpna passet mitt, og underskrev. Johannes åpna sitt, men det var IKKE hans pass, det var en dame som eide det. NÅ ble det litt oppstyr kan man si, resepsjonisten kom og ble sint og sa at de aldri tok imot to pass, vi hadde fått mitt, og Johs sitt kunne aldri ha vært levert! Vi lurte på om denne avbildede damen i passet kanskje hadde fått feil pass, nemlig Johs sitt pass?

Resepsjonisten himlet med øynene og sa at det passet Johs fikk, var fra rom 704, mappen og rommet ved siden av oss. Resepsjonisten unnskyldte den glippen med at de finske jentene var under opplæring. Han gjentok også at de aldri tok inn to pass, kun ett. Og jeg gjentok at jeg var hundre prosent sikker på at jeg hadde levert to!!
Jeg gjorde ham også oppmerksom på det rotet som hadde blitt da vi sjekket inn, og passene gikk trillrundt mellom oss og sidemannen.

Nå ble resepsjonisten ganske irritert og sint og gjentok leksa si. Så kom jeg til å lese på den kvitteringslappen vi skulle underskrive, og der stod det min manns navn og hans passnummer. Da måtte herr resepsjonist innrømme at jo, de hadde nok hatt hans pass også ettersom de hadde notert ned alle opplysninger. Men han kunne fremdeles ikke hjelpe oss og skjønte ikke noe. Jeg ble ganske fortvilet, enda mer trøbbel, men vi ble enige om at vi bare trengte mitt pass hos politiet. Vi måtte vente til etter politibesøket med å finne ut av dette som hadde skjedd på hotellet.


Utenfor politistasjonen i Aruineguin

Jimmi hentet oss i en åpen BMV, det ble fryktelig mye vind i baksetet og kjempekaldt. Jeg tenkte at her burde jeg vært bedre kledd, jeg med mine lungeproblemer. Hos politiet gikk det veldig greit, tolken Jimmi var flink og han skulle ha 35 euro for jobben. Nok en gang, takk og pris for at vi alltid deler penger og kort, da skal det godt gjøres å miste alt.

Tilbake til hotellet var det intet nytt om passet, «I am sorry, I can`t help you» sa han, kunne ikke gjøre mer for oss, og han forstod ingenting. I all verden, var dette kun vårt problem da? Jeg foreslo at han laget et skriv der han ba gjestene om å sjekke passene sine, mulig det var feil levert. God ide, sa han, det skulle han gjøre. Før han gikk av vakt var jeg nede igjen, ingenting var gjort og  hanskulle  be henne som kom kl 1600 om å gjøre dette.

Vi spiste lunsj på restauranten og etterpå gikk jeg for å spørre den nye resepsjonisten på vakt om det var noe nytt om passet, Hun hadde ikke hørt noe om dette. Hun sjekka «lukene» og kom fram med det samme pass vi fikk tidligere på dagen. Hun fant da ut hvilket rom denne damen bodde på og skulle undersøke, men der var det ingen hjemme. OK hun skulle nok finne ut av dette dagen etter, jeg skulle ikke være engstelig.  Takk og pris for at det fantes intelligente mennesker også her i denne resepsjonen!

Da jeg våkna om morgenen var jeg litt dårlig, forkjølet, huff da, det var ikke bra. Jeg så over min medisin og fant ut at det ikke var nok til dobbeldose hver dag slik jeg må ha ved forkjølelser og infeksjoner, dvs, en resept måtte skaffes. Vi hadde avtale med radioamatører denne dagen om å treffes på Sol y Mar, som ligger i Ancorasenteret i Arguineguin. Før vi dro, kom passet til rette, hurra, resepsjonisten med hodet i behold ringte opp til den damen som eide passet Johannes fikk utlevert. Hun kom ned, gikk og hentet passene sine i safen og akkurat, der, i hennes safe lå Johannes sitt pass!!! Tenk om HUN hadde stått på flyplassen da hun oppdaget at hun hadde feil pass?


En av båtene som går mellom Arguineguin og Puerto Mogan

Jeg fant fram til Det norske legesenteret og der bestilte jeg time til fredag før vi skulle på rekeparty sammen med de andre norske på Sol y Mar. Vi rusla langs sjøkanten og tok ferje tilbake til Puerto Rico. Det var en fin tur, og ferja gikk helt til Puerto de Mogan. Det var meningen at vi skulle bo en uke på Casablanca og så skulle vi sjekke inn på et annet hotell på Amadoresstranden. Da vi kom tilbake til hotellet denne dagen fikk vi e-post om at vårt nye hotell var overbooket slik at vi måtte ta til takke med et annet. Ja ja, annet var vel ikke å vente på en slik tur som dette!


Det norske legesenteret

 

Dagen etter var formen enda verre og jeg var glad for at legetime var ordnet. Været var bra og vi bestemte oss for å gå en tur mot Amadores, jeg hadde slik lyst til å se det nye hotellet vi skulle bo på. Formen var slett ikke god, men vi rusla sakte, og det var en nydelig strandpromenade som var «klistret» til klippevegen med sjøen langt der nede. Amadores-stranda var nydelig, og hotellet vi skulle til var helt ok. Vi tok taxi hjem igjen og gjorde oss klar til å dra til Arguineguin. Hos legen var meldingen klar, lungebetennelse og sengeleie. Det var et veldig moderne senter, og de tok en blodprøve som de fikk masse nedslående resultater av. Legen het Ole Petter Dronen, og sjelden har jeg vært hos lege som hadde så god tid, og som kunne gi oss så mye informasjon. Lite og dårlig søvn ble det om natta, jeg følte meg dårlig og mye verre da jeg våkna, og var sjeleglad for å være kommet i gang med medisin. Jeg husker ikke så mye av de neste dagene, sov litt og lå til sengs mye. Våre nye venner kom innom med ukeblad, bananer og honningrom.

Dette var et kaldt hotell, bokstavelig talt ettersom de øverste etasjer sto på «påler» . Heisen og ganger var omtrent utendørs og veldig trekkfullt. På vår balkong var det ikke sol før kl 1600 og sol i halvannen time før den gikk ned bak fjellet. Kanskje derfor det var så kaldt i leiligheten også. Hotellet lå ganske høyt oppe i skråningen. Hver kveld og til ca halv fire om morgenen var det en «kakafoni» av musikk og lyder fra forskjellige diskoteker nede i kjøpesenteret, og lydene blanda seg med hverandre opp til der vi var. I tillegg var det et forferdelig leven fra katter i skråningen bak hotellet, og de ula stort sett hele natten.


Utsikten fra balkongen

Selve leiligheten var ikke av de aller verste, men langt i fra hyggelig og praktisk. Bitteliten kjøkkenbenk, og det mangla mye i skuffene. Det var heller ikke vinglass der, og det burde det være i alle kjøkkenskap her ned, det er ikke godt å drikke vin av melkeglass. Sofaen og stolen var veldig vonde å sitte i. Løsningen ble å ta inn plastikkstolene fra balkongen og legge pledd oppi disse. Ellers var det så lite tekstiler i rommet at det ble gjenklang når vi snakket. Soverommet var lite, og over klesskapet var det vinduet som var tilrettelagt for innbruddstyver. Baderommet var lite, og det var ingen hylle i forbindelse med vasken. Vi måtte spyle ned i klosettet tre ganger før det ble tomt. Dusjkabinettet var «hullete» i emaljen.
Hvis vi ville se på tv måtte vi betale 3 euro pr dag, og der var ingen skandinaviske kanaler. Det er ganske merkelig, hotellet er fullt av skandinaver, bl a fra Ving, og så prioriterer de engelske og tyske kanaler, ja til og med franske. Jeg tror ikke det fantes engelske og franske mennesker på dette hotellet på denne årstiden.


Duken er medbragt!  ellers var det ikke mye her

Restauranten var hyggelig, trivelig betjening og levende musikk nesten hver dag. God mat og nok å velge i, og alltid en honningrom til betalingen. Bassenget var greit nok, men sola kom sent der også. Der fantes også en hyggelig bassengbar med lunsjretter.

Resepsjonen har vi skrevet om før, og hvordan de to finske jentene kunne få jobb her, det kan man undres på. De virket som om de aldri hadde vært på et hotell før, kunne ikke forstå svensk eller norsk, og var heller ikke søte og blide. Den mannlige resepsjonisten var heller ikke hyggelig, men de to spanske damene oppveide dette, de var veldig søte og hjelpsomme.
For å bestille taxi fra resepsjonen måtte vi betale 50 cent, men vi var i grunnen sjeleglade for å kunne flytte derifra etter en uke, en veldig tøff uke. Jeg kan ikke akkurat si at vi syntes Puerto Rico og Casablanca var noen stjerneplass direkte. Hvordan vi hadde det på neste hotell? Ja det kan bli et annet reisebrev!…

Tips:
Noter opp alle «krisenummer» i mobilen, og gjerne også et sted på internett hvor du har tilgang fra alle steder i verden.
Ta kopi av pass og kort, legg kopien ut på et web-område du har tilgang til, da finner du det fra overalt i verden.
Bruk aldri ryggsekk med verdisaker i.
Del penger og kort med din medreisende
Kle godt på deg hvis du er over 50 og skal ut i åpen bil i desember.

Bahia Feliz Gran canaria, kurs med Narf

Vårt første besøk i Syden fant sted i november 2003. Anledningen var oppdateringskurs for regnskapsførere og vi benyttet sjansen til å se og oppleve det alle andre hadde prøvd å forklare oss og som de prata så mye om, nemlig å reise til SYDEN. Merkelig å tenke på at det er kun (8 år) siden, og siden den gang har vi reist veldig, veldig mye. Til å begynne med reiste vi bare på charterturer, etterhvert har det i tillegg også blitt mange turer på egenhånd.

Kursene, eller fagdagene som det kalles, gikk over 5 dager slik at det var to dager fri. Det var undervisning fra 9-12 og fra 16-19 så det var en laaang lunsjpause som vi brukte godt til å farte rundt. Blue Village Orquidea i Bahia Feliz hadde ypperlige kurslokaler, og alle deltakerne var innkvartert etter egne valg i Monte Feliz, Tres Vidas og Orquidea. Vi valgte Tres Vidas på grunn av den store balkongen selvsagt, stor og solrik med solsenger, det er toppen. Og vi kunne høre havet selv om vi ikke så mye av det. Lunt for skarp vind var absolutt balkongbonusen. Det blåste skikkelig her noen dager, men ikke på balkongen!!

Det er travelt med oppdateringskurs, men vi klarte da sannelig å få med oss både utflukter i regi av Startour og egne utflukter. I en lunsjpause fant vi ut at vi skulle ta lokalbussen til sanddynene ved Maspalomas. Der skulle vi spise lunsj og ta bussen tilbake. Jo da det gikk jo for så vidt bra, bortsett fra at bussen brukte jo særdeles lang tid på en strekning som vel kunne tatt ca 15. min i direkte kjøring. Jeg tror det tok minst en time og vel så det, fordi bussen kjørte jo selvfølgelig ikke strake veien men var innom både her og der og stoppa alle steder. Det var en fin tur likevel, vi fikk jo sett mye, og vi fikk ?vassa? i ørkenen også, og vi rakk tilbake til kursstart igjen.

En annen dag ble vi kapret av timeshare-selgere fra Anfi del Mar, og fikk invitasjon til å komme dit for å se, fraktet til og fra i taxi, og gaver skulle vi også få! Vi slo til og dro av gårde i en lunsjpause, vi var fire stk, dvs to regnskapsdamer med to ektemenn. Vel framme ble vi sittende og vente og vente og vi prøvde å si det at vi hadde det travelt, vi måtte være tilbake til kl 1600. De prøvde da å avlyse hele seansen, fordi det ville ta mye lengre tid (!) men vi fikk argumentert oss fram til en omvisning likevel fordi VI hadde jo allerede kastet bort halve lunsjpausen vår. Vi ble taua rundt på anlegget, og jammen var der flott, ingen tvil om det, men egentlig ikke vår stil så da salgsmøtet kom så var det ikke vanskelig å si nei. Det måtte vel også vært litt av en selger som kunne klart å selge slike leiligheter til to særdeles forsiktige og skeptiske regnskapsførerdamer. Flott tur, og fine gaver; bag og håndkle som vi bruker flittig den dag i dag.

Den ene av de to fridagene våre reiste vi på Grottetur, utflukt med Startour. Turen gikk til grottebyen Guaydeque hvor vi fikk vite mye om urinnbyggerne , guanchene. Vi spiste lunsj i en ?grotterestaurant? og vi fikk se både kirke, hjem og fjøs der oppe i fjellene. Det var forresten så kaldt at de som gikk i shorts og t-skjorte hadde problemer, det var omtrent snø i lufta der oppe i fjellet.
Den andre fridagen reiste vi med på utflukten til Puerto Mogán og det store fredagsmarkedet. Turen gikk langs kysten med buss, og jeg glemmer i hvert fall ikke den siste store klippen før målet, der veien liksom henger ute på berget og bussen tuter skikkelig før den går inn i svingen, grøssss??..
Markedet var en farverik og skremmende opplevelse for en nordbo som aldri hadde vært i syden før. Vi rømte derfra ganske fort, pruting var et ukjent ord, vi trodde vel det var kjeltringer alt sammen. Selgerne forlot sine varer og fulgte etter oss mens de ropte og sa ting vi ikke forstod. Vi vet bedre nå, og kan ha glede av synet av alt på et marked, men handle der er litt verre, det klarer vi fremdeles ikke.

En kveld tok vi taxi til Sioux City, det ligger ikke veldig langt fra Bahia Feliz, vi kunne nesten ha gått hvis vi hadde hatt god tid. Vi var der på en fredag kveld, og da var det Barbeque og Westernshow. Det var en skikkelig flott kveld for oss som liker litt westernstil og cowboyer og hester. Showet var morsomt og starta med at det kom ?galopperende? en flokk med kveg etterfulgt av cowboyer til hest, i en rasende fart, rett foran tribunene som vi satt på. Det var virkelig en pangåpning. Artig var det også bare å rusle rundt i hele denne byen etter showet og kikke på alt som fantes der. Vi betalte en inngangsbillett, husker ikke hvor mye, da fikk vi mat, så mye øl vi bare ville til kl 24.00 , westernshowet og annen underholdning.

Garbo`s unforgettable, eller hva skal man kalle det, et farvesprakende musikal/show, der servitørene er stjerner samtidig som de passer på at vi har nok å spise og drikke. God mat og drikke, og flotte omgivelser. Alle kursdeltakerne var samlet her for en fin avskjedskveld, og Garbos ligger faktisk i Bahia Feliz!! Her kom det busslaster med publikum fra hele Gran Canaria. Wallmanns salonger i Oslo og Stockholm har det samme opplegget.

Bahia Feliz var det perfekte sted for en ?førstereis? som var litt redd for det ukjente Syden. Her inne, trygt og godt, kunne man godt være en hel uke, ingen grunn for å forlate området egentlig. Rundt det lille torvet og ellers i Bahia Feliz så fantes det nok restauranter til å gå på en ny hver kveld, det kunne bli noen nye til lunsj også, tror jeg. Her fantes det svømmebassenger og en liten strand, underholdning på hotellet hver kveld, og butikker nok for å kunne handle med seg litt hjem. I utkanten stod det taxier, hvis noen absolutt ville ut av området, og de var høflige og vennlige og skikkelig ?dresserte?, ikke noe pågåenhet noen steder her i området. Det var snart adventstid da vi var der, og julepynten var på plass i butikkene og adventslys overalt. Hjemme var det vinter, og vi hadde hatt det helt supert, første gang i Syden.

Hurra for restplasser!


Ikke akkurat oppmuntrende!

Enda en kald og snørik dag, og vi hadde fått nok for en stund. Båten lå nedsnøet og fastfrosset, brøytekantene til heimen var nå så høye at kom det mer nå så måtte jeg bruke stige for å få lagt snøen fra meg på toppen. Internett og restplasser berget oss, vi bråbestilte tur en mandag i kulde og snø og to dager etter var vi i varme og sol.

Balkongen vår, med utsikt til en murvegg

Hotellet La Galea, San Augustin, Gran Canaria var nok ikke det aller beste vi hadde sett, men det var kort vei til stranda via en gangbro over en hovedvei og ned 60 trappetrinn. Det tok vel ca 5-10 min. Leiligheten hadde balkong med solmuligheter fra kl 08.30 til 09.30. akkurat passe til frokost. Leiligheten var veldig liten men ok likevel, på to dagers bestilling kan vi vel ikke forlange og forvente, vi må ta det som er ledig. Utsikten fra balkongen var rett inn i en murvegg og en blokk. Men på den andre siden, ingen tometers brøytekanter og snø som bare lavet ned var i sikte her.
Vi hadde aldri vært i San Augustin før, og måtte jo selvfølgelig observere og fotografere det meste for å ha i vårt «reisearkiv»

Spisesteder:
Vi prøvde noen, og de fleste fantes i shoppingsentret rett borti veien. Greek Taverna, nydelig mat, beste kleftiko jeg har smakt noen gang. Tre Hjartan ,Tapas, fin service på det og ellers god mat, og dans hver kveld. Johnnies Rib & Steak, hyggelig svenske med et koselig sted og god mat.
Playa Ingles: Grill Guarapo.11, the best view in Playa del Ingles, god mat og billig. Innkasteren het Maria, veldig dyktig, gode kurvstoler, fint når vi har gått langt. He he, vi sjekker faktisk stolene også vi, ikke bare menyen! Kurvstoler, med puter i, der stopper vi alltid og vurderer litt.
Det kan vel hende at disse spisestedene er lagt ned nå, det hender at slikt skjer.

Spaserturer:
Fra vår strand, Playa de las Burras gikk vi mot Bahia Feliz så langt vi kunne komme langs strandpromenaden. Så måtte vi klatre opp trapper og langs daler til vi omsider nådde fram til Bahia Feliz der vi bodde aller første gangen vi var i SYDEN. Der var det like koselig og hyggelig som før bortsett fra at stranda var ?borte? Der det før var sand var det nå bare stein tilbake. Sanden hadde forsvunnet i en storm. Jeg håper at sanden og stranden er tilbake nå. Vi spiste en god lunsj, sov litt og solte oss i solsenger ved Blue Village selv om vi ikke var gjester der denne gangen. Så tok vi en laaaang middag, minst tre-retters på en av de hyggelige restaurantene rundt torvet i Bahia Feliz. God og mett, og sliten etter en lang tur tok vi taxi tilbake til La Galea.


Bahia Feliz

En annen dag gikk vi motsatt retning, mot Playa del Ingles, veldig bratte trapper opp mot Tropical Shoppingsenter. Ned trappene på andre siden og vi var på den store stranda som fører helt til sanddynene Dunas De Mapalomas. Veien tilbake gikk vi langs stranda hele veien, det var heldigvis fjære sjø slik at vi kunne komme oss bortover under klippene og over steiner.


Playa Ingles, med sanddynene i bakgrunnen.  Fotografert fra toppen av strandpromenaden

 

San Augustin var ikke akkurat et sted jeg husker og som jeg vil tilbake til. Det var vel omtrent bare hoteller og et stort shoppingsenter. Veldig greit nok for å komme seg unna vinter og snø, men ingen ordentlige butikker og mennesker bortsett fra fiskeren som bodde ved en bro og dro båten sin opp på land etter hver dags fisketur. Kanskje litt urettferdig av meg å tenke slik, men bortsett fra turistene, så var der vel bare de som jobbet i turistnæringen, og som forlot stedet ved arbeidstidens slutt. Dvs kanskje vi var helt alene i området hver natt?

Fiskeren selger dagens fangst

Uansett, det gjør ingen verdens ting, om vi var kun turister i området,  vi unnslapp det som plaga oss og kunne gyve løs på snøhaugen da vi atter var hjemme igjen. Vi dro ikke til San Augustin for å oppleve kanarisk kultur men for å få et pusterom og varme oss opp litt, og dette skal vi gjøre flere ganger, reise plutselig av gårde, det er herlig å ha anledning til det!