Med Mona og Morten til Japan.


Gjesteblogger hos meg i dag er Morten K.Agerup Myhr, nettopp hjemkommet fra tur til Japan, døgnvill og full av opplevelser.  Han får ordet selv:

«Klokken fire er en fin tid å stå opp, på en fridag.

Stille og fint i huset og sammen med en kopp kaffekopp gjør det godt å la tankene gli fritt. Hele familien samlet og å vite at sånn skal det være fremover.

Selv om vi hadde en flott tur til Vestlandet efter at vi giftet oss for seksten år siden, fikk vi aldri tatt den «ordentlige» bryllupsreisen. Det er liksom ordnet opp i nå…

Noe vi ikke har sett eller gjort den siste uken er dette:

– Sett en sneip, tyggis eller annet søppel på gaten. Knapt nok heller en søppelkasse på offentlig sted…

– Tagging (bortsett fra på Fjasbokbilder, da).

– Sur japaner. Maken til høflig, blid, hjelpsom og blid gjeng skal du lete lenge efter. Stort sett elendige eller dårlige i engelsk, men så flott at de har tatt seg jobben med å lære engelsk og gjøre det mulig å snakke litt sammen. Min japansk er ikke i det hele tatt, men med et smil i ansiktet, kjatte i vei, peke og vise, sto vi vel knapt nok fast én gang. I tillegg er dette nå et strategisk satsningsområde og barna skal såvidt begynne med engelskundervisning i tredjeklasse. Et problem er at lærerne ikke finnes og er tilnærmet like elendige selv. _Mange_ utlendinger som jobber som språklærere.

– Melk. Ikke vanlig del av kostholdet.

– Bestikk. Ingen av oss er vokst opp med spisepinner, men fra vi gikk av flyet og til vi gikk på igjen, var det det som gjaldt, utenom dype suppeskjeer. Går så fint så. Maten tilberedes i bitstørrelser eller er ellers håndterbar. Selv en Kobe-biff stekes i helt stykke og skjæres så opp i passende biter før servering.

– Tyfon. Skikkelig storvask et døgn før vi kom, med evakueringer og over tyve døde. Nå melder Harald fra Japan at det pøser ned igjen – vi snakker fort 70-150mm på et døgn og stiv brisling. Dette er de forberedt på, med varsler, elveleier som har oppmurt elvebredder i mange meters høyde og bredde, for å ta unna. Når ulykkene er fakta, settes det inn store menneskelige og økonomiske ressurser for å rydde opp – raskt.

– Smør. Som smøroman en grusom situasjon å tenke seg, men mat kan være god uten smør. Du må i velassorterte supermarkeder for å finne spor av noe sånt, i storkioskene (som du gjerne finner flere av på ett enkelt kvartal), finner du det definitivt ikke.

– Jordskjelv. Slapp det helt denne gangen. Har kjent at det har småristet tidligere. Greit å ha opplevd, men ikke mens det står på. De innfødte er forberedt. Har gjerne en nødsekk med det du trenger for et døgn eller tre, stående klare til å røske med seg på vei ut av huset. På alle hotellrom finner du oppladbar lommelykt, så du finner veien ut om strømmen går. Om natten setter du tøflene ved siden av sengen (Følger også med hotellrommet), for kommer det et kraftig skjelv og rutene knuser, kommer du deg ikke en meter avgårde i glasskårhaugen, uten tøfler på. Så enkelt er det og slikt er de forberedt på.

– bare teksting på pakninger, men vil tippe at en tredel av matvarene du ser, aner du virkelig ikke hva er. _Masse_ ukjente grønnsaker, hvorav mange blir syltet og serveres i småbiter som tilbehør til maten. Når vi spiser de pappsmakende småpuckene som selges som sushi her hjemme, er det aldri annet enn syltet ingefær. Der går vi glipp av mye rart – og godt. I tillegg er de opptatt av å prøve alt nytt, følge med på det som er trendy og lar ikke noe vært uprøvd. Mona var veldig fysen på den deliktae pistasjisen, men det ga seg da hun fikk høre at det var is med grønn te…

– Kjede oss. Ikke mulig, hvis man stiller med litt nysgjerrighet, forarbeide, smil – og gode sko. Lysløypa med (en liten brøkdel av) de stedene man må se, krever sitt. Vi snakker et tresifret antall templer/helligdommer bare i Kyoto. Så kommer haver/parker, muséer, rare butikker, arkitektur, helt uvant natur+++ Så kommer det som kan være det fineste; å bare la føttene gå i den retning de vil; inn i boligområder med skakke, gamle hus, litt næringsvirksomhet, jublende lyder fra en barneskole, fuglekvitring i oktober, lukte på ukjente blomster, få et unnskyldende smil og et bukk fra en person du møter på et gatehjørne, bli fnist av av en hel gjeng skolevenninner i sine skoleuniformer – og alt det andre. Hvor du ender opp på din vandring er ikke så viktig; det er alltid offentlig kommunikasjon i nærheten, den går så det suser og til hyggelige priser. Så tilbake til lysløypa kommer du deg alltids og du kan ferdes trygt, selvsagt utenom å ramle i bråfylla på dumme tider og steder, men sånn er det overalt.

– Ledig plass. Glem det, finnes ikke. Alt er bygget på maksimal utnyttelse av tilgjengelig plass og felles tilpasning og konsensus. Aner meg at den jevne japaner ville slite, om du tok ham med på skogstur, ba ham ordne leirplass mens du tok deg en tur. Ville nok føles veldig alene og rådvill.

– Vektøkning. Niksenpiksen. Vi har ikke akkurat nektet oss god mat og drikke på turen eller gått sultne i seng, men vekten tippet likevel ned en kg eller to. _Mye_ sunnere kosthold enn vi har. MASSE sjømat, mye ris, ikke fjøsfett. Mye ligger nok forklart i det. De får i seg altfor mye salt, gjennom soyabaserte sauser og delvis i supper/krafter, men dette er det fokus på nå.

Litt rart å gå fra å spise fersk, norsk laks der og til å spise «gammel» Salma her… To ganger i uken går det en fullastet Jumbojet fra Gardermoen til Japan, med fersk sjømat… I tillegg høster de rikt fra havet som omgir dem og kjapp distribusjon kombinert med absolutt krav til ferskhet, kvalitet og kunnskap om håndtering, gir utrolig godt og fristende resultat.

Japan er ikke perfekt. De sliter med sitt, både ift likestilling mellom alle grupper, samrøre mellom politikk og den mørke delen av samfunnet, den evige kampen mot naturen og som vil fortsette å påføre dem smertelig nederlag og mye annet. Likevel er det ikke mulig å ikke la seg fascinere. Da jeg reiste dit første gang for to år siden, med Alexander, var jeg sikker på at det var min éne reise dit. Sånn er det ikke mulig å tenke lenger… Den éne gangen er blitt til tre.

Dette ble en fantastisk reise, med verdens beste Mona.

Mange minutter og kaffeslurker er unnagjort og jeg kan glede meg til å høre lyder fra dem som våkner i huset – god følelse. 





Tusen takk Mona og Morten for at dere ville dele dette med oss alle!!

Fantastiske tilbud til Japan igjen

 

Fantastiske tilbud fra Finnair igjen!!  Mange reisemål i Asia, Australia og Nord-Amerika!  Til Osaka for kun kr 4990,-, at det går an, billigere å reise til Japan enn å reise til Nord-Norge, ha ha.  Jeg anbefaler som vanlig STERKT å ta en tur til Japan, et herlig, unikt og annerledes land.  Og jeg har vel fortalt før om mine barnebarn, i en alder av 14 og 15 år var foreldrene skeptiske til å la dem reise alene til Oslo, men en tur til Japan, det fikk de ta, på egen hånd.

Billettene må bestilles innen 28. oktober 2012, og reiseperioden til Osaka er mellom 15.10.2012 og 24.04.2013.  Reiseperioden varierer selvfølgelig alt etter hvor du har tenkt deg.

 Det er veldig enkelt å bestille full pakke på sidene til Fnnair, de tilbyr både hoteller, leiebil og annen transport.  Løp og kjøp!!

Her finnes tilbudene:

 

Da vi møtte prinsessen…

 

 Vi har vært en del ganger i Japan, og hver gang opplever vi masse rart!! 

 En gang vi var i Nishinomiya skulle vi til konserthuset og myse rundt der for om mulig å se og filme/fotografere prinsessen som skulle på konsert.  Vi skulle også på samme konserten, men dagen etterpå.  Prinsessen er involvert i dette internasjonale orkesteret på en eller annen måte, som beskytter eller noe slikt.  Hun heter Princess Tomohito of Mikasa, og er keiserens svigerinne.

 Jo da, visst fikk vi se prinsessen, vi myste rundt både her og der, og det var masse dresskledte menn og uniformerte i området.  Vi regnet med at vi ble jaget hvis vi sto på feil på plass så vi tok det veldig rolig alt sammen. Etter en stund så ble vi geleidet ned til plassen der hun skulle vandre mot inngangen, og vi ble plassert sammen med de andre som var møtt opp, og det var ikke mange. Det var i grunnen merkelig, men disse vaktene kunne ikke engelsk!!!  Det gjorde ikke noe, vi forstår tegnspråk veldig godt. 

 


Etter at prinsessen vel og vakkert var tatt i mot, og etter at vi hadde forsøkt oss på smultboller til lunsj (blekksprut!!!) traff vi vår svigerdatter Nozomi, og vi gikk inn for å vente på sønnen vår som spiller i orkesteret.

 Vi ventet utenfor konsertsalen, og også der var det mange vakter som stresset rundt, vi forventet å bli jaget ut før prinsessen skulle komme, men det skjedde faktisk ikke.  Det som skjedde var at orkestermedlemmene plutselig kom ut og stilte seg opp i en lang rekke foran oss, og Harald sønn stod omtrent rett foran der vi stod.  Prinsessen kom ut og vandra langs disse musikantene.  Foran Harald stoppa hun og håndhilste og prata med ham.  Ganske morsomt det.  Hun hadde snakket om været og varmen!!  I ettertid har vi vel fått vite at å håndhilse på noen fra keiserfamilien er vel omtrent guddommelig!!  Det var nå forresten rart at hun gjorde det, vårt inntrykk i Japan er at de IKKE håndhilser, bare bukker.  Kanskje hun gjorde det fordi dette er et internasjonalt orkester og Harald var den første vestlige på «rekka»?. 

  


 Dagen etter prinsessebesøket skulle vi på tur til en tropisk hage i nærheten av Kobe Airport. Togturen til Kobe var helt vanlig, bortsett fra at vi måtte stå omtrent hele veien fordi det var så fullt..  Togturen fra Kobe til Garden var veldig artig og flott, med et helautomatisk tog som gikk til Kobe Airport. 

 Den japanske hagen var utrolig med så mye vakker blomsterprakt at jeg har aldri sett maken.  Der fantes også fugler av alle slag, og fisker. Et show med dresserte ugler fikk vi også se.  Restauranten hadde systemet: Vikings, og det var rett og slett koldtbord, med varme retter også.  Tro hvilken forbindelse denne type servering hadde med vikinger? Vi kjøpte billett og fikk et rødt bånd rundt halsen og dermed kunne vi bare gå og forsyne oss.  Ikke så lett å vite hva all denne maten var for noe, men noe vet vi jo etter hvert da, Misosoup og ris er jo bankers.

  


 


 

 

 

Etter en halv dag og vel så det her, så tok vi det automatiske toget tilbake til Kobe og taxi videre til vår svigerdatters hjem.  Der ble vi vist til Tatamirommet, og da var det i grunnen fint at vi har øvd litt på å sitte på gulvet for her fantes det ikke stoler, bare et lavt bord midt på gulvet og en liten tv i en krok. Vi fikk servert jordbær og kake og noe å drikke, og så fikk vi se masse bilder av Nozomi som liten, bilder av huset som ble ødelagt i jordskjelvet i 1996 og bilder av byggingen av det nye huset.  Det nye hadde skjelett av stål, helt opp til takstolene, så dette huset vil nok tåle jordskjelv !!! 

 En morgen våknet jeg av at gulvet skalv.  Jeg lurte på om det var jordskjelv men fant ut at det måtte være en stor bil eller buss som kjørte forbi.  ..Det var faktisk jordskjelv, jeg fant fram jordskjelvsiden på internett senere på dagen, og det var ganske saftig ja, kl 9.07 og 9.10, styrke 5.4 men langt fra vårt bosted.  De andre som sov her merket ikke noe.

  


 

 

Før vi skulle på konsert med prinsessen måte guttene pynte seg litt.  Hårklipp i Japan kan  foregå på en frisørsalong på togstasjonen, og den gangen vi var der kosta det 1000 yen, dvs ca 55 kr.  Man kjøpte billett i en automat ved døren og satte seg på ventebenken, raskt og effektivt var dette, og pent klippet ble det også.


 Ikke all mat her smaker som det ser ut.  Disse bollene så veldig fristende ut, men  hmmmmm   det var blekksprutbiter inni!!!

 

 
Det blir mye kjøring med tog i Japan….


 

Alle de runde merkene på kartet er registrerte rystelser.  Og vi var under der et sted.

 

 

Japan og kriseberedskap

 



Det hender at vi er i Japan, og da prøver vi faktisk å tenke på at vi skal ha en viss form for beredskap. Så lenge vi er avhengige av medisiner for eksempel, så vil jo en liten katastrofe plutselig bli en ganske stor en hvis vi ikke lengre har tilgang på nødvendige medisiner. Vi prøver å oppbevare medisiner, pass, viktige papirer og vannflaske i en sekk som vi omtrent drar med oss over alt, og som vi vet hvor vi har om natta når vi sover. Og tøfler/sko er alltid tilgjengelig i nærheten. Lengre enn dette har vi i grunnen ikke kommet. Jo, vi har også lært å ha lommelykt i veska, og tørkepapir. 

 

Den norske ambassade i Japan har gått mye lengre enn som så. De sender info til alle norske innflyttere i Japan, med mange tips om hvordan man skal forholde seg i tilfelle kriser av alle slag.

I innledningen sin om kriseberedskap sier de følgende:

 

Katastrofer kan oftest ikke forutses, men de kan begrenses gjennom beredskap. Beredskap motvirker også panikk, som i seg selv hindrer redningsarbeid og rasjonell handling. Retningslinjene nedenfor gjelder primært jordskjelv, men kan langt på vei brukes som generell kriseberedskap.

 

Ganske logisk melding dette, og det kan brukes også i andre land enn Japan. Det er flere steder i verden hvor jordskjelv, flom og andre katastrofer kan true. Ambassaden selger ferdige krisesekker, men forteller også om hvordan du kan sette sammen din egen:

Sett sammen ditt eget kriseutstyr.
Tenk på hva du vil trenge for å greie deg noen dager uten vann og strøm og med vanskelig matforsyning. Lageret må gjennomgås og fornyes jevnlig.
– fullt utstyrt «jordskjelvsekk» 
 (Ambassadens japanske jordskjelvsekker inneholder: hjelm, radio m. ekstra batterier, lommelykt m. ekstra batterier, førstehjelpspakke, kokekar, hermetisk brød, drops, honningbestikk, plastkrus, tennbrikett m. kokestativ, tau, to par hansker, regnjakke, presenning, 1,5 liter vann.

Sekkene kan skaffes ferdig (i Tokyo for eksempel på Tokyu Hands i Shibuya og Shinjuku) eller man kan komponere sin egen.)
– drikkevann og mat for minimum fem dager (hermetikk, supper, kjeks)
– toalettpapir og artikler for personlig hygiene. Nødvendige legemidler. Bleier for småbarn. Våtservietter. Tørkepapir. Håndklær.
– fullt tøyskift for alle familiemedlemmer i tilfelle rask evakuering
– pass, forsikringspapirer, viktig medisinsk informasjon (også blodtype), kontanter, herunder til telefonbokser, telefonkort, skriveblokk og penn
– plastposer, stearinlys, fyrstikker
– saks, kniv, boksåpner

Dessuten bør du tenke igjennom situasjonen rett etter et jordskjelv.
 – lommelykt og sko ved alle senger (tenk glasskår). På alle soverom fløyte (for å tilkalle hjelp), på voksnes rom brekkjern og tau (for å komme seg ut).
 – brannslukningsutstyr lett tilgjengelig
 – plassering av støvler og regntøy og annet yttertøy

En del utstyr som er kjekt å ha i dagliglivet, kan ha stor beredskapsverdi:
 – en gassgrill, med ekstra gassbeholder
 – en sykkel
 – en full fryser
 – en full bensintank (selv om det kan være restriksjoner på biltrafikk)
 – en telefonsvarer (for beskjed etter ulykken om egen situasjon og hvor en er)
 – campingutstyr som soveposer og underlag, spritapparat, ulltepper

Mye av dette blir jo bare tull å ordne med hvis man bor på et hotell, men miniversjonen, med det man har rundt seg og med seg, det kan lønne seg å være litt forberedt med de små men viktige tingene.

 

Link til ambassadens side om kriseberedskap:

 Ambassadens beredskaps-side

Farlig i Japan?


Japansk kreativ løsning på parkeringsproblem!


Offisielt reiseråd for Japan pr i dag 9.april:

«Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Japan som ikke er strengt nødvendig.

Nordmenn som oppholder seg mindre enn 80 km fra kjernekraftverket i Fukushima-området oppfordres til å forlate området, mens nordmenn som oppholder seg i Tohoku-, Chubu- og Kanto-regionene (inkludert Tokyo), bør overveie å forlate området.

 

Norske borgere oppfordres til å følge råd fra japanske myndigheter og se oppdatert informasjon på ambassadens hjemmeside.»

Rådet er knyttet til usikkerheten av utviklingen ved atomkraftverket.

 De aller fleste andre land advarer kun mot reiser til katastrofeområdet, inkl Tokyo. I  Osaka og Kobe-området går livet som normalt.  Det er ingen katastrofer der.  Det eneste som skjer er at de sparer på strømmen.  De bruker mye stearinlys og sparer strøm så godt de kan, for å hjelpe til med den totale strømsituasjonen i landet.

Våre ungdommer har billetter på torsdag, og meningen var å være i Kobe til 26.april.  Jeg håper virkelig at reiserådet blir endret i løpet av ukas første dager.  Det er nok ikke så lurt å reise til Japan så lenge offisielt reiseråd er å fraråde reise til Japan, uansett.  Hva med reiseforsikringen feks?  Vil den virke hvis man går imot et offiselt reiseråd?

 

 

 

 

 

 

Toaletter i Japan, en utfordring



Akkurat nå for tiden er det vel ikke så mange turister som reiser til Japan, men det vil nok endres når tsunami/jordskjelvkatastrofen er kommet på avstand.  Da kan det passe med et lite do-kurs:

Toaletter:
Det finnes minst tre typer toaletter i Japan, og det kan virkelig være en utfordring. Det mest vanlige på jernbanestasjoner og offisielle steder er den japanske modellen som er på gulvplanet: en porselenskål nedfelt i gulvet. Her nytter det ikke med vonde knær eller magesyke, da går det virkelig ille.

 

Den andre japanske modellen kan være noe innviklet. Det er et ?kontrollbord? på venstre side, med masse rare knapper og lysdioder, og selvølgelig med bare japanske tegn. Setet er deilig og varmt, det er når man er ferdig problemene begynner. Hvordan gjør man så? Jo hvis toalettet er veldig intelligent så blir alt spylt ned kun ved å fjerne bakdelen sin fra toalettsetet. Knappene har vi aldri våget å røre ved, har hørt at da kan man få full vask og tørk i baken.. Noen toaletter har fotoceller slik at du kan starte en lydillusjon, det høres ut som om det blir spylt ned i toalettet. Dette finnes for eksempel i konserthus eller på store toaletter med mange båser bortover.

Jo da, det er spennende dette, men jeg ser alltid etter handicaptoalettet på t-baner og stasjoner og offentlige steder, det er en sikker vinner og er et helt vanlig toalett slik som vi er vant til hjemmefra.
Et utrolig viktig tips kommer her:
Ha ALLTID med deg en pakke papirlommetørklær i lomma eller veska. På mange toaletter er det ikke papir, og heller ikke noe å tørke hendene med etter vask

 

 

 

 

Midt i katastrofen


Bildet fra NRK-reportasjen

 

11. mars 2011 ble Japan rammet av det kraftige jordskjelvet og den påfølgende tsunamien, som kostet over 16.000 menneskeliv og tok knekken på atomkraftverket Fukushima Daiichi.

 

Anders Magnus, reporter NRK, var midt i katastrofen. Dette er en sterk reportasje. Man skulle vel nesten tro at Anders Magnus har sett det meste, av det verste. I følge ham, er det veldig veldig ille i Japan, i nordøstre delen.

Jeg har familie i Japan, mellom Kobe og Osaka. Der går livet som vanlig. Reportasjen nevner dette også. Jeg følger med på den japanske web-siden som viser jordskjelvaktiviteten. Det buldrer og skaker fremdeles. Jordskjelv etter jordskjelv, med styrke på 5 og 6. Hvordan klarer disse menneskene å holde ut?   De har vel ikke noe valg, heller ingen steder å flykte til.

 

Her er link til reportasjen, og den er ganske brutal:

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7575437

 

Jeg lå på sykehus da denne katastrofen skjedde, jeg var ganske syk og klarte ikke se på TV eller lese om denne katastrofen i avisene.  Sittende i senga, med pc og engstelige tanker laget jeg denne lille snutten som jeg la ut på Youtube.  Det er min japanske svigerdatter som spiller en liten og sår japansk melodi som heter Sangen til Stranden.  Bildene er fra havneområdet i Kobe.  Ta deg tid til å høre på den, den er så vakker, og sår……

 

«/>