Gratulerer Kypros!

Gratulerer med Europas beste strender, kåret av Tripadvisor.  Kypros kom på både 1. plass (Ayia Napa) og 3.plass ( Protaras)

 

Ja vi er så enig så enig!!!  I Ayia Napa finnes det mange strender, selv foretrekker jeg den biten lengst nord på Grecian Sand, helt der oppe i kroken før klippene, like under Atlantic Sungarden.  Der er det hvit sandbunn, turkis vann, glitrende hav og nydelig strand.  Jeg foretrekker høsten. Da har jeg opplevd 28 grader i vannet og det samme i lufta.  Bare jeg tenker på det kan jeg nesten kjenne følelsen av det deilige vannet i sjøen.  I oktober tenker jeg, da er det aller best, da har Middelhavet blitt varmet opp hele sommeren og temperaturen i lufta er til å leve med igjen, for oss som ikke er så veldig glad i sterk varme.  Da er dessuten alle partyløver reist hjem igjen også slik at vi har det stille og rolig overalt…

 

Nå har vi planer om en tur til Kypros i begynnelsen av mai.  Da er nok ikke Middelhavet varmt nok for meg, men det kan vel bli en mulighet for å vasse i strandkanten i hvert fall.  Vi er ofte på Kanariøyene om vinteren, men der er ikke jeg noen badegjest akkurat, det er altfor kaldt i vannet i Atlanterhavet, i hvert fall for meg!!

 

Jeg har funnet fram mine strandbilder fra Kypros, vi har vel prøvd de fleste strendene i Ayia Napa i årenes løp.  Noen steder er det mye klippebunn, med sandområder innimellom.  Det er i grunnen fint det også??

 

Her er linken til artikkelen om kåringen av europas beste strender.

 

http://www.dinside.no/890719/europas-beste-strender

 


I bakgrunnen ser du hvor stor Grecian Sand er, den rekker helt bort til fiskehavna!

 


Små strender finnes overalt…


Grecian Sand, helt i enden av stranda


Der finnes så klart en fin lunsjrestaurant også…

 

 

 

 

 

 

Novembermorgon blues – (Josef G. Larssen)

Eit kjøken i november,

ein morgonkaffikopp,

og oppvaskbenk som flyt av alt

eg burde vaska opp.

Eg blar i ei brosjyre

frå Kypros og Toulouse

og inni meg, der tonar det

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         grå novembermorgon blues

 

Eg gløttar gjennom glaset

og morgonen er grå,

men inne i brosjyra mi

er alle himlar blå.

Eg kjenner mjuke vindar

og høyrer bårebrus,

og inni meg, der tonar det

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         grå novembermorgon blues,

 

Eg tømer kaffikoppen

og legg brosjyra vekk,

og ser mot kjøkenglaset mitt

der regnet lagar bekk.

Eg tappar vatn og skramlar

med koppar og med krus,

men framleis syng det inni meg

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         – grå novembermorgon blues

 

Dagbok fra vår pensjonisttur til Kypros, del 2


Utsikt fra Elmers Varehus, 11.etasje, Nicosia.  vi ser over til den tyrkiske delen


Torsdag 3.11
Opp tidlig og på tur til Nicosia, hovedstaden på Kypros, delt på midten pga invasjonen fra Tyrkia i 1974. Vi var innom Håndverkssenteret, Makarios-palasset og Johanneskirken, og alle stedene hadde vi vært forrige gang vi var på Kypros. Bussen kjørte langs bymuren som delte byen, og bak piggtrådgjerdet på toppen stod tyrkerne og kikket på oss. Vi vandra opp Ledras (gågaten) klatra opp trappen og kikket over muren «Den grønne linje» som skiller republikken Kypros fra den ulovlige okkuperte nordre delen. Vaktene stod der klare med våpen, ganske ekkelt. Synet på andre siden var som fra en film, helt dødt, forfallent og grått.

Makarios og Erkebiskop-palasset

 


Frihetsmonumentet i Nicosia


Vi fant et spisested for lunsj og etterpå tok vi heis til 11.etasje i Elmers Varehus for å se utover hele Nicosia. Akkurat det var en liten skuffelse, vi kunne ikke se muren som går tvers gjennom byen, hus og bygninger var like over det hele.
I Nicosia kan det bli forferdelig varmt om sommeren, byen ligger jo midt inne i landet. Der finnes mange skreddere (!), utenfor disse forretningene stod det svære ruller med stoff, bare å velge for den nye dressen. Vi har aldri hatt så mye tid til overs at vi kunne utforske dette, vi har bare sett det i forbifarten.

Tilbake på hotellet var ikke middagen noe å skryta av, det skulle være gresk aften. Men det er jo ikke nødvendig å spise seg sprekkmett hver eneste dag. Etter maten var det oppvisning med gresk dans og glass-stabling på hodet. Det er ledsaget av veldig mye «bråk» og støy, og ikke akkurat min favorittunderholdning. Dansen er flott, men glassene kan jeg unnvære.
Dagsrevy på storskjerm og så var det tid for gjestenes underholdning. Det ble faktisk veldig trivelig, først var det en gjeng med munnspill og sang, så var det mer allsang og solosanger og kvelden ble avsluttet med dans.


Det er vakkert selv om det blåser, havet ruller inn og bråker noe voldsomt!


Katta legger snuten sin opp mot vinden

Fredag 4.11
En strevsom natt, med vind og pøsregn. Det hørtest ut som om hele havet var på vei inn døren, og jeg ble oppmerksom på hvor nær havet denne leiligheten egentlig var. Jeg våknet av at jeg frøs og fant ut hvorfor. Det blåste tvers gjennom leiligheten, gjennom sprekken under inngangsdørene og ut gjennom sprekken i balkongdøra. Vinden gav seg litt og det ble varmere, eller kanskje det var ullsokkene på bena som hjalp til? Vi sov lenge denne morgenen. Etter frokost gikk vi en tur fra badetrappa «vår»  til havna og videre til midt på stranda. Det var svære bølger og veldig mye vind. Vimpler med «swimming are dangerous» var satt opp bortover hele strekningen og det røde flagget var på plass.
Det ble handledag i stedet for badedag, og kofferten hjem blir nok altfor tung merkelig nok, vi har jo ikke akkurat vært så imponert over butikkene her.

Lørdag 5.11
Ut på tur aldri sur, det var vanskelig i dag. Vi stod opp tidlig for å dra på tur til Larnaca/Lefkara. Vi venta og venta på bussen som aldri kom. Det viste seg at den hadde kjørt fra et av de andre hotellene og glemte å plukke opp oss fra Hotell Faros! Vel vi fikk en ny buss, 1,5 time etter planlagt avgang. Noen valgte å gi blaffen i turen og gikk på stranda istedefor, det var nydelig varmt vær. Turen ble fin likevel, Lazaruskirken , Hale sultan-moskeen , Saltsjøen og til slutt den nydelige lille fjell-landsbyen Lefkara.


Lazaruskirken


I Lazaruskirken ( Larnaka) fikk vi lov til å fotografere, det er ikke helt vanlig i gamle kirker! Larnakas første biskop var Lasarus, han valgte å leve sitt «andre»  liv her etter at Jesus vekket ham fra de døde. Sagnet sier at fariseerne la Lasarus i en utett og dårlig båt, de sendte båten til havs og han drev i land ved Larnaka, ganske utmattet og nesten død. Lasaruskirken er reist på det stedet hans jordiske levninger etter sagnet skal ha blitt funnet. Graven hans ble oppdaget i år 890 e.Kr. og Lasaruskirken ble bygget på 1400-tallet og er senere restaurert. På besøket i denne kirken fikk vi virkelig føle at vi var «midt» i bibelhistorien på en måte.

Saltsjøen ligger like ved flyplassen, og her holder flamingoene til om vinteren. Sjøen fylles av sjøvann og regn ved juletider, den tørker opp om sommeren og her utvinnes det salt. Før ble saltet brukt i husholdninger men nå brukes det bare industrielt. Det kan vel skyldes den nære naboen Mr Flyplass som kanskje lager noe forurensning. Om denne saltsjøen sier sagnet at Lasarus en gang kom til en gård like ved sjøen. Han var tørst og bad om noe å drikke. Det fikk han ikke, og svor på det at det aldri skulle være noe mer drikkevann i denne sjøen!


Hale Sultan Tekesi-moskeen

Hale Sultan Tekesi-moskeen ligger like ved saltsjøen. Moskeen er omgitt av store palmer og en fin hage. Da vi var der var det muslimsk «gudstjeneste», men bare for kvinner og barn, to menn leste for dem fra koranen. Moskeen er reist til minne om profeten Muhammeds tante. Hun hadde vært med på det første arabiske erobringsforsøket på Kypros, falt av et muldyr like i nærheten av Larnaka, og døde som følge av dette. Hun ble begravd i år 649 e.Kr og moskeen ble bygd i 1816 til minne om henne. Inne i moskeen befinner det seg en stor sten over gravplassen hennes, og det sies at den lå der i luften, uten støtte under, i flere år!! Vi skal nå faktisk ikke tro på alt som sies nei!.Denne moskeen er den fjerde (eller tredje) største helligdommen for muslimene. Det er litt variasjon i opplysningene om hvilken rekkefølge den har!


En vakker dør!


Lefkaritika, flotte håndarbeider

Lefkara var en fin liten by, den er berømt for sine blondelignende broderoer, «Lefkaritika», og det sies at selveste Leonardo da Vinci skal ha blitt imponert over disse håndarbeids-kunstverkene. Vi fant ellers veldig mange fine dører der oppe, og fine sølvarbeider, så her ble det handlet litt, (sølvringer, ikke dører !). Ellers så ble det tid til å vandre omkring i de små gatene og oppleve en riktig kypriotisk landsby.


En knøttliten kirke i Lefkara


Guiden vår var en dame fra Kypros som snakket «svensk». Det var vanskelig å forstå hva hun sa til å begynne med, men etter hvert så sklir det liksom på plass, og hun hadde et herlig humør og masse kunnskaper om stedene vi besøkte.

Reiseselskapet hadde planlagt avskjedsmiddag denne kvelden med rekecoctail, Kleftiko og is. Vi satt ved langbord, ble kjent med nye mennesker , «skvadronsjefen» holdt tale og takket for en fin tur fra oss alle. Et ektepar vi satt sammen med, sukket litt, sa at det hadde vært veldig fint på Kypros, de hadde likt seg veldig godt, men de kom nok aldri tilbake hit da. Hvorfor det da, vi spurte litt forundret og svaret var klart: – Jo ser du, vi er over 80 år gamle, vi kan da ikke reise to ganger til samme sted, vi har enda så mange steder vi ikke har vært!!

Søndag 6.11
Drittvær, regn, plaskregn, lyn og torden. Men varmt likevel, ca 20 grader. Ikke vær til å sole seg i, men vi var da blitt brune nok. I et opphold i været tok vi en lang spaserrunde opp i byen. Vi titta inn i kirken på Klostertorvet og der var det barnedåp. Videre gikk vi mot diskotekstrøket og så tilbake Nissi Ave, mot stranda og til havna. Lunsj spiste vi på Limanaki Hotell. Resten av dagen bare surra vi rundt og pakka kofferter. Vi måtte opp midt på natta, kl 4.00, i grunnen et fryktelig tidspunkt å stå opp på!

Vi kom oss opp, hadde vel bare så vidt sovna, og det var et fryktelig vær, det regna som om vi stod midt i dusjen. Vi måtte utendørs for å komme til resepsjonen, ikke så mange meter, men jeg ble så våt at jeg måtte finne nytt tøy i kofferten og skifte klær før jeg satte meg i bussen til flyplassen.

Det hadde vært to fine uker, vi var nok av de yngste i reisefølget, sånn cirka 25 år yngre enn de eldste. Det var så utrolig godt å oppleve at vi kan reise i enda mange år, det finnes turer og muligheter selv om man blir skrøpelig og trenger hjelp til det meste. Det var ikke nødvendig å reise på en spesiell tur for syke og svake, men vi var nok litt engstelig pga av hendelsen tidligere på året. På Kypros finnes det både legekontorer og hospitaler med skandinavisktalende personell, og reiseledere i alle charterselskapene er dyktig på å hjelpe sine gjester, ikke bare de friske men også dem som blir syke..

Farvel Kypros, for denne gangen

Dagbok fra vår pensjonisttur til KYPROS, del 1


Hotell Faros, hageområdet

Ombord i flyet skjønte jeg straks at dette ville bli en annerledes tur, min nabo ytterst ved midtgangen kunne fortelle meg at han hadde vært stasjonert på Gardermoen rett etter krigen, han hadde vært skvadronsjef og hadde vært i England under krigen. Ja ha ja og dette var da omtrent 60 år etter krigen da….. Mannen ved min side så slett ikke slik ut at han kunne kobles direkte til 2. verdenskrig.

På grunn av husbondens hjerteinfarkt i juli så hadde vi bestemt oss for å dra til Syden på pensjonisttur (Vitaltour) med sykepleiere som reiseledere. Hele turen var lagt opp for «gamle og syke». Det passa jo godt for oss som akkurat da følte oss både gamle og syke. På Gardermoen fikk alle hjelp til å lempe koffertene opp på bagasjebåndet og lovnad om at den skulle leveres på døren til hotellrommet.

Tirsdag 25.10
Vi kom hit til hotellet (hotell Faros) ca 7.00 i morges. Spiste frokost, gikk en tur rundt i havna, pakka ut og sov et par timer. Vi har kun et vanlig hotellrom, ingen leilighet med minikjøkken som vi pleier. Det er en minibar her som fungerer som kjøleskap. Etter å ha sovet tusla vi til nærmeste butikk og der kjøpte vi brød, smør, ost, øl, rødvin, tomat, agurk og druer. Jegermaister kjøpte vi på Gardermoen. Og nå har vi spist lunsj på balkongen med delvis havutsikt. Jeg hadde med meg hjemmefra to drammeglass, to plasttallerkener og to plastkniver.


Utsikt fra vår balkong



Banantrær i hagen

Vi hadde sol på balkongen til ca kl 12.00 og det er helt ok. Hotell Faros ligger omtrent midt i havna, kort vei til det meste. Det er et nydelig hageområde med bassenger både til bading og for syns skyld. Masse fine blomster og gangveier, små broer over små kanaler. Banantrær med «levende» bananer finnes også her i hagen. Nå skal vi se om vi finner noen strandstoler og strand, og der skal vi ligge til det er informasjonsmøte kl 17.00.

Kveld: – Nå er det like før vi sovner selv om klokka er bare halvti. Vi fant strand og strandstoler, og vi bada i Middelhavet, 25 grader i vannet og i lufta var det 28 grader. Orienteringsmøtet var ikke så veldig spennende men nyttig likevel. Buffetmiddagen var bra, mye god mat, men sen servering av drikke. Etter maten var det dagsrevy på storskjerm og vi gikk kveldstur til Odin Restaurant hvor vi bestilte og drakk hver vår Irish Coffee!


Agios elias,øverst på klippen

Onsdag 26.10
En tur på stranda på formiddagen, flott badevann, nydelig strand men solsengene står litt for tett på hverandre. Etter lunsjen på balkongen var vi med på orienteringstur til Cape Greko, Protaras og Paralimni. Vi stoppa ved en liten kirke, Agios Elias, som ligger øverst på en klippe i Fig Tree Bay, klatra opp 180 trappetrinn i solsteiken til fin utsikt over Protaras-området. Det kjentes på både beina og pusten! Vi besøkte også på et keramikkverksted/utsalg, Hjemme igjen gikk vi en lang spasertur mot Panthea Garden.

Torsdag 27.10
Langtur i dag, vi pakka sekken og labba av gårde mot Blue Village Callisto der vi bodde i september i fjor. Vi glemte å ta med penger til både solseng og utelunsj. Vi stoppa ikke på Blue Village men gikk direkte til Sandy Bay. Der bada vi og la oss på våre nyinnkjøpte gule håndklær. Nydelig strand og nydelig vann ca 25 grader. Lunsj spiste vi på Blue Village (hadde pengerusk i lomma), og det var koselig å være der igjen. Resten av ettermiddagen lå vi på stranda rett utenfor Blue Village. Der er det god plass, kanskje pga dårlige badeforhold? Der finnes det forresten også små fisker som napper oss i beina og spiser gammel hud! Det er helt sant, jeg har opplevd det flere ganger. Det er ganske ekkelt, men nyttig sies det. Temperaturen i lufta var ca 30 grader.
Denne kvelden (det var jo torsdag!) var det komle til middag på Restaurant Odin, og det var veldig mye mat! Jeg klarte bare halvparten. Det var full pakke: øl, akevitt, kumle, maaaassse salt lammekjøtt, dessert (Youghurt med honning) og irish coffe til slutt. Youghurt med honning var forresten ikke godt, men nå har jeg smakt det.


Havna i Agia Napa


Fredag 28.10
Denne dagen planla vi å gå stranda motsatt vei, mot Sun Garden der vi bodde første gangen vi var på Kypros, påsken 2004. Etter frokost la vi i vei, og vi gikk og vi gikk stranda helt til endes. Etter bad og soling på en flott strand var det tid for lunsj på strandkafeen. Det ble masse tomater til lunsj, tomatsalat og hvitløksbrød. Vi måtte jo rusle litt rundt bygningene der vi hadde bodd før, der var det like vakkert og med samme flotte utsikten mot Cape Greko. Sånn i 2-tiden rusla vi tilbake, med et badestopp på Grecian Bay omtrent midt på.

Tilbake til Faros, i den vakre hotellhagen, måtte vi også prøve solsenger og sovna omtrent. Før middag sovna vi også, på rommet! Mye soving denne dagen, med andre ord.
Buffet middagen er ganske kjedelig, men veldig billig. Det koster 840 kr for to uker pr person, frokost og middag. Faste poster på dagsprogrammet her har vært felles dagsrevy etter middagen på storskjerm og orientering fra reiseselskapet om aktuelle saker. Denne kvelden var litt spesiell for det var Reiseledernes aften! Først var det allsang, så var det Farosballetten (reiselederne) og så var det spørrekonkurranse som vi ved vårt bord vant.

Lørdag 29.10
Frokost – en tur på stranda for å bade – lunsj på balkongen – soling i hagen. Ikke de helt store opplevelser i dag, og heller ingen oppdagelsesturer. Det skya over mot kveld, og da vi gikk til middag var det skikkelig kaldt. Etter middagen var det dans til levende musikk. Utpå natta begynte det å regne og blåse.


Ikke så fristende å bade her i dag


Søndag 30.10
Temperaturen i dag morges: 15 grader og regn, den steg da til 20 ut på dagen. I dag har vi ikke gjort noen ting. Frokost – handla mat -lunsj på rommet –  internett (snakka med sønn i Japan). I kveld skal vi til Odin Restaurant igjen for å spise.
Før middag gikk vi en liten tur opp bakkene, innover i sentrum forbi Klostertorvet og litt i høyden og i sidegatene. Der var det ganske dystert med svarte vinduer, stengte restauranter og stengte hoteller. Det er snart vinter her og slutt på sesongen. Kanskje det er litt trist å bli her om vinteren? I hovedgata fra havna og til litt ovenfor Klostertorvet er det fremdeles litt liv. Middagen hos Odin var strålende! Kylling med Odinsaus til meg, og Stifado til Johs. Løksuppe først, Odin spesial rødvin, is og jordbær/karamellpudding til dessert. Commandaria etterpå og kaffe til slutt.

Mandag 31.10
Solen skinte på formiddagen, og så var det slutt, dvs solen var av og på hele tiden. Etter lunsj på balkongen og litt hvile gikk vi en tur til den Skandinaviske Kirken, Panthea Garden og strandpromenaden tilbake til Faros.

Tirsdag 1.11
Vi dro tidlig på stranda i dag og fikk noen timer der før det skya over. Jeg ble solbrent i panna, så det var visst nok sol. Gubben bada og han sa at det var skrekkelig varmt vann. Etter lunsj gikk vi opp i byen og kikka innom mange butikker som like gjerne kunne ha vært i Alcudia på Mallorca eller på Gran Canaria, merkelig!!

Onsdag 2.11
I natt var det kaldt, og jeg frøs. Nå er det nok fram med det store sengeteppet til neste natt. Etter frokost gikk vi en tur oppover hovedgata, filmet litt og var innom kirken ved Klostertorvet. Det var vakkert der inne med malerier i tak og vegger på hver enste centimeter av flatene. Vi var også innom turistinformasjonen og fikk med oss en del kart og brosjyrer. I løpet av turen klarnet det opp og vi bestemte oss for å dra på stranda likevel. Vi gikk helt til enden av stranda i dag også, der er det absolutt best, mot Sun Garden og Cape Greko. Vi fikk til og med rabatt på solsengene i dag, det blåste men var ganske lunt innerst ved klippene. Vi bada i bølgene, litt skummelt synes nå jeg da. Lunsj spiste vi på strandkafeen. Bølgene ble bare større og større og det blåste skikkelig da vi gikk tilbake til hotellet.


Vakker solnedgang fra baksiden av bygningen vi bodde i.


 

Blue Village Callisto, kurs for NARF

 
Bassengområdet på Blue Village Callisto


Oppdateringskurs for autoriserte regnskapsførere, bare så det er klargjort, dette er aldri noen kamuflert kosetur for slitne regnskapsførere! Programmet var som det var på Gran Canaria året før, i løpet av 7 dager er det 5 kursdager med forelesninger fra 9-12 og 16-19 . Den lange pausen i midten er det som virkelig er forskjellen i forhold til oppdateringskurs i Norge i tillegg til selvfølgelig været, sola, maten, temperaturen, bading etc etc.

I Norge er oppdateringskursene fra 9-16 bare avbrutt av lunsjpause og noen små benstrekkpauser. Da er vi så slitne de siste par timene at vi kunne like gjerne dradd hjem. I Syden derimot så gjør den lange pausen midt på dagen forholdene slik at vi møter friske og opplagte kl 1600 og holder hjernecellene våkne til 1900. Det er nok kanskje slik at noen konferanser og kurs i Syden ikke akkurat er så alvorlige som våre, men vi har jo ganske mye ansvar i yrket vårt, og må være oppdatert til enhver tid. Vi velger ikke selv å være oppdatert heller, Finanstilsynet forlanger det med flere kursdager hvert år.

Søte små hus i to etasjer


Stedet som ble valgt denne høsten var Agia Napa på Kypros, Startour var reiseoperatøren og hotellet var Blue Village Callisto. Et nydelig sted for både kursdeltaker og familiemedlemmer som også fikk være med. Stedet ligger litt utenfor selve sentrum, men ikke lengre unna enn at det godt går an å gå dit. Det er akkurat så langt fra sentrum at såkalt utagerende festing med ungdom fra hele Europa, det ser vi ikke noe til. Hvis vi hadde vært ungdom som ville feste så går det an å gå inn til sentrum.

 


«Vår» strand


Stranda er like ved hotellet, den nærmeste er noe steinete i bunnforhold men det tar kun noen minutter å gå over haugen til neste strand som er Sandy Beach med hvit finkornet sand. På «vår» strand var det også solsenger og parasoller, og masse tilbud for dem som ville opp i fallskjerm eller ut med «bananbåt». Vannscooter ble ganske populært i lunsjpausene. Der fantes også noen bitte små fisker som napper oss litt i leggen, hvis der finnes noe å nappe på. Jeg tror faktisk at de spiser død hud (høres ekkelt ut!) Jeg opplevde det flere ganger, hver gang jeg vassa ut i vannet og kom forbi klippesteiner under vann så kjente jeg dem og kunne se dem også. Jeg spurte guidene på hotellet men de hadde aldri hørt om noe slikt, kanskje det var bare mine legger som smakte godt!!


Utsikt fra balkongen


Leilighetene var pene og ordentlige, og vi hadde ettroms med havutsikt. Der fantes til og med solsenger på balkongen til glede for gubben som ikke gikk på kurs men ble brunere og brunere for hver dag. Bassengrestauranten var veldig bra, der ble det servert gode og rimelige lunsjretter, og der er fin utsikt både til bassenget og til sjøen. Restauranten «inne» var hyggelig til kveldsmiddagen ledsaget av underholdning. Den ligger jo egentlig ikke inne da, det er tak over terrassen og vegg mot resepsjonen.


Fra kurslokalet

 

I underetasjen var det et veldig brukbart kurslokale med de tekniske hjelpemidler som trengtes for å ha en brukbar forelesning, med lydanlegg, videokanon og lerret. Vi hadde i grunnen bare noen små problemer der nede, vi måtte jo kle på oss en jakke pga av aircondition, det ble fort en vane. Å kle på seg når man går inn og kle av seg når man skal ut, det er deilig det!!


Kaffepause


Verre var det med mikrofoner som forsvant i hver eneste lunsjpause. Med 100 deltakere var det ikke enkelt å snakke i tre timer uten mikrofon men det gikk jo på et vis. Etter tre dager fant vår kursleder og foredragsholder ut at han skulle gjemme mikrofoner og viktig utstyr under bordet, under den store duken for om mulig å få lov til å beholde utstyret der det var ment å være. Og synderen viste seg etter hvert ja, hmmm det var ikke enkelt for Startour-instruktøren ved bassengkanten å klare seg uten lydanlegg!!  Vanngymnastikken ble noe anstrengt den dagen. Det ble vel en ordning med fordeling av lydutstyr etter dette tror jeg.

Vi var på Kypros 20. – 27.9 og det var ganske varmt og fuktig. Jeg har lungeproblemer, Kols og astma og var ganske spent på hvordan jeg ville reagere på et slikt klima. Det var av og til omtrent som å være i et fuktig og veldig varmt baderom. Ikke så varmt som badstu, men likevel ganske varmt. Og det morsomme og utrolige var at jeg løp omtrent opp bakkene, jeg fikk en energi og en pustekvalitet som var helt utrolig. Vi hadde jo vært her tidligere samme år, i påsken som var tidlig i april. Da var været omtrent som en passe varm norsk sommerdag, og av og til litt kaldere, så det var helt annerledes nå. Denne lufta hadde jeg ikke opplevd før, og jeg stortrivdes selvfølgelig. Alle kolspasienter er forskjellige, og dette vil nok ikke stemme like godt for alle.


På japansk restaurant


Det ble ikke mange utflukter på oss denne gangen. På grunn av varmen så ble det til at vi holdt oss mer i ro. Vi hadde en del fellesmiddager på kveldstid, bl a så var vi på en japansk restaurant ved navn Hokkaido. Det var en spennende kveld, flott mat og fin underholdning fra kokkene som laget maten. Har dere aldri vært på en slik restaurant så løp av gårde, det er skikkelig morsomt. Meze (mange småretter, omtrent som Tapas) fikk vi hos Markos Taverna helt nede i havna. En kveld var vi jo også selvfølgelig på Odin Restaurant.


Festival på Klostertorvet


Agia Napa Festival , tre dagers fest på Klostertorvet var også verd å få med seg. Der var det konserter og utstillinger og mange boder med kypriotisk mat, godterier og håndverk. Der fantes boder hvor det ble laget halloumiost, brød, kjøttvarer ble grillet og det var skikkelig stemning der. Konsertene var allsidig og varierte fra klassisk til jazz til kypriotisk folkedans, noe for enhver smak. Jeg tror nesten at denne festivalen finner sted hvert eneste år omtrent på samme tid, rundt 22. september eller der omkring.


Famagusta i bakgrunnen, forlatte bygninger


En skikkelig utflukt fikk vi med oss, seilkatamaran mot Famagusta med lunsj og badestopp. Det var en herlig tur, og litt skummelt også da vi nærmet oss grensen og guiden sier at nå må vi snu ellers så kan vi bli skutt på! Vi kunne se bygningene der inne på land, som ble hastig forlatt 20. juli 1974 da Tyrkia invaderte landet og slapp bomber. Hotellene var nå overtatt av slanger, katter og rotte. Klær, badehåndklær og all bagasje lå der fremdeles etter turistene, så mange år etterpå. Vi snudde, den lille seilvinden som hadde vært tilstede forsvant helt. Båten ankret opp i en liten bukt og der ble det servert lunsj som smakte nydelig. Etterpå var det bading fra båten i et turkis, salt og glassklart vann, man kunne se bunnen på flere meters dyp, og vannet var vel sånn cirka 27-28 grader. Kan dere ikke nesten kjenne lukten og føle varmen? Er det rart at man lengter tilbake, jeg bar spør!


KEO, det kypriotiske ølet smaker godt


Alt har en ende, også en deilig uke med masse nye skatteregler, mye sol og god mat og nye venner. Dessverre var vi så uheldige at akkurat den dagen vi skulle hjem så ble flyvelederne i Norge sykemeldt pga depresjon. De hadde fått melding om at de kanskje måtte flyttes til Stavanger. Flyet fra Gardermoen til Kypros, som vi skulle ha hjem igjen, måtte gå fra Gøteborg. Det tok sin tid å få «busset» alle passasjerene fra Gardermoen til Gøteborg slik at avgangen der fra ble omtrent på den tiden da vi skulle ha reist fra Kypros. Vi måtte likevel reise til flyplassen i Larnaca og ble sjekket inn for å sitte der til den lyse morgen. Det er fryktelige harde og ukomfortable benker på flyplassen!! Vi ble godt kjent der etter hvert som timene gikk, og noen klarte til og med å sove!! Vi kom da hjem til slutt selv om vi akkurat der og da var ganske sinte på dem som hadde gitt oss en slik ubehagelig natt!

Utflukt til Nord-Kypros

De fleste vet vel at Kypros er delt i to.  Tyrkia invaderte Kypros i 1974, og de okkuperte den nordlige delen av øya.  Nord-Kypros var stengt for turister og innbyggere fra sør helt til for noen få år siden.  Vi hadde lenge forsøkt å få bli med en tur dit, og endelig lyktes det.
Vi skulle besøke Kyrenia og det gotiske klosteret Bellapais på Kypros nordside.

 

Grensovergangen var ganske spesiell, vi måtte jo selvfølgelig stoppe og tyrkiske tjenestemenn kom inn i bussen, der tok de med seg kun fire pass, våre to og et annet par sine pass. De ble borte både lenge og vel, og vi ble nok en smule engstelige, men alt var vel i orden til slutt.

 

 

Vi kjørte over fjellkjeden Pentadaktylos for å komme til nordsiden, og klimaet var merkbart annerledes der på den andre siden. Vi hadde en nydelig utsikt over Kyrenia-bukten, og det var grønt og frodig over alt. Første stopp var klosteret Bellapais, i landsbyen med samme navn.

 

Klosteret hadde en utrolig vakker beliggenhet med en flott utsikt over havet og nordkysten av Kypros.

 

 

Dette gotiske mesterverk fra 1200-tallet var en smule ødelagt, men vi kunne godt fornemme hvordan det hadde vært i sin glanstid. «Bellapais»  betyr  «vakker fred» , og det passet veldig godt.

Havna i Kyrenia ble ganske dominert av Kyrenia Castle, en stor og mektig slottsborg som ble bygget som beskyttelse mot araberne rundt det 8. århundre. Slottet har en historie som strekker seg over mange tidsepoker, og det har blitt ombygget og påbygget flere ganger.

 

Midt der inne fant vi også en kirke som var omtrent «bygget inn»    Utenfra kunne vi bare se kuppelen øverst i taket. Denne kirken heter Church of St. George og ble bygget i det 12. århundre. Da kirken ble bygget, lå den utenfor selve borgen.

 

 

I dag er borgen et museum som bl annet inneholder restene av Kyrenia-skipet, verdens eldste skip (2300 år gammelt). Vraket ble berget fra havbunnen omking 1960, og om bord fantes det bl a 400 vinleirkrukker, møllesteiner og 9000 mandler! Skipet sank rett utenfor kysten på Alexander Den stores tid.

 

Da vi passerte grensen på vei inn i Sør-Kypros igjen, kom de inn og telte oss alle, kikka under alle stoler i bussen for å sjekke at vi ikke hadde med oss noen ekstra ut fra Nord-Kypros.  Det må vel være lov til å si det at atmosfæren i nord, og på grensestasjonen var helt annerledes enn i den sørlige delen av øya.

 

 

 

Et dritthotell på Kypros!


Det ser jo ganske fredelig ut på et foto

 

Hotellet het Evabelle Napa, dette er ikke akkurat et hotell vi vil dra tilbake til, eller forresten, kanskje, hvis vi får det veldig billig så er det helt i orden å bo der for en uke. Oppholdsrommet var nyopp-pusset med nye fine møbler. Sofa, bord, to gode stoler, TV, spisebord og 4 spisestuestoler av god kvalitet. Stor balkong med bord og tre stoler, utsikt til en sidegate, sol fra morgen til ettermiddag. Fint soverom, gode senger, fine møbler og aircondition som virket ( I stua slo den seg av hele tiden). Det var rolig hele natta og vi hørte verken trafikk eller bråk fra pool-baren. Over gaten, forbi Thallasaki Village og vi var på stranda.


Der oppe i taket var den eneste lyskilden, ikke spesielt koselig.

Hva var det så som trakk ned inntrykket så mye?
I oppholdsrommet var det ingen lampetter eller stålampe eller smålamper, kun en skarp og ekkel taklampe. Det var høyt under taket og kun et lite bilde på veggen. Dårlig med kopper og kar i kjøkkenavdelingen, kun ett vinglass for eksempel. NB koking og steking i denne varmen (36-37 varmegrader) var ikke noe særlig uansett, dvs vi kunne like godt ha bodd på et hotellrom uten kjøkken.  Akkurat denne gangen gjorde det ikke noe om kjøkkeninnholdet var sparsomt.

 

 
Veggpynten på badet, hang der da vi kom, og hang der da vi reiste!

 

Badekaret så møkkete ut, og på dørhåndtaket hang det en hårstrikk fra forrige beboer. På badeveggen var det klistret en beskyttelsestape fra en truse eller bikinibukse. Den hang der hele uken mens vi var der.  Gangen og trappa opp var møkkete, gammel og slitt. En billett lå i trappa, og den ble vel liggende der omtrent hele uka.  Dette betyr faktisk at det var så som så med renhold både på rommene og i fellesområdene.


Det var vel kanskje bare slitt, ikke møkkete, selv om det så slik ut.


Dette er restauranten med aircondition!

I reklamen sto det: Airconditions restaurants! Det var ikke noe sånt der, det som fantes var en pool-bar med nakne hvite plastbord og plaststoler, godt innrammet av høy dunkemusikk fra høyttalerne. Det var stort sett ungdom fra England på hotellet. Det var umulig for oss å nærme oss bassenget, der skråla det en gjeng med godt voksen ungdom, og de plaska og heiv både seg selv og andre rundt i vannet til stor glede for seg selv i hvert fall. Hadde det enda vært en pause, men det var alltid noen som overtok rabalderet når andre slutta. Vi fant hotellet på en internettside, og la ikke merke til at det faktisk sto merket med «ungdommelig miljø». Apollo hadde dette hotellet på sin liste.


Paulas restaurant, et hyggelig spisested.

Det var slett ikke synd i oss godt voksne, vi forlot hotellet så snart vi kunne hver eneste dag. På grunn av varmen var vi mye på stranda, og det finnes utallige hyggelige spisesteder i Agia Napa. Odin Restaurant er velkjent og bra med det aller beste av kypriotisk og norsk mat, og komle hver torsdag. Paulas Restaurant er også veldig trivelig, med skandinavisk betjening og kypriotiske retter. Markos nede i havna er super på Meze og miljø og ellers har vi gode og billige spisesteder på rekke og rad. På Galliano, mot Klostertorvet, ovenfor Paulas er det nyheter fra TV2 hvis det skulle være behov for det.

Egentlig var det  vår egen skyld at vi havnet på et hotell som ikke passet for oss.  Reiseoperatørene er veldig flinke til å merke hotellene med feks «ungdommelig miljø», til nytte for både unge og gamle!  De unge kan vel ikke trives så godt på et hotell i utkanten hvor alt stenger kl 22.00, og de som er eldre kan ikke trives et sted der det er halloj til den lyse morgen. Vi må bare passe på å sjekke slike ting på forhånd, så får alle sammen en fin ferie!

Men uansett alder, så vil vel alle ha en viss standard når det gjelder renhold og etterlatenskaper fra forrige beboere!

Kypros, Kleftiko og Varme!

Vi fant plutselig billige flybilletter til Kypros, med Ving, hev oss rundt (det betyr surfa på hoteller på internett), fant hotell på egen hånd, pakka kofferten og av gårde til Kypros bar det.
På Kypros var det faktisk kjempevarmt, og det var mitt første møte med temperaturer på bortimot 37-38 grader! Vi var der fra 4. til 11, september.

Jeg fant fort ut at jeg ikke takla den varmen så veldig bra, midt på dagen. Hver morgen når jeg åpnet døren fra soverommet med aircondition, til stuedelen, så var det akkurat som når vi åpner døren til en stekeovn!  Tenke seg til å gå inn dit da?  Det eneste stedet jeg hadde det komfortabelt var på stranda, med muligheten til å dukke ned i havet med jevne mellomrom, men akkurat det var da slett ikke ubehagelig. Kveldene var nydelig, det var så enkelt å bare gå ut uten å tenke på å ha med seg jakker og klær i tilfelle det blir kaldt, slik som vi er vant til hjemmefra.

 


Vakker blomstring utenfor Odin Restaurant 

Det ble ikke så mye «trimming» pga av varmen, vi pleier jo å vandre av gårde på lange turer når vi er i varmere strøk. En tur fikk vi da med oss, og den var til gjengjeld veldig lang. Vi gikk «asfaltveien» helt til Golden Beach/Golden Sand og så gikk vi langs strendene tilbake til havna i Agia Napa. Underveis laga vi jo selvsagt en oversikt over strendene, og akkurat den dagen så det slik ut:

Golden Beach/Golden Sand ,  måtte over klipper og rev, alt for grunt, helt topp for småunger. Veldig få hoteller rundt der.
Nissi Beach- søndag mye bråk, disko, barer. En grønn guffe langs land/strandkanten, noe form for alger? Frister ikke til gjenbesøk men sikkert helt topp for ungdommer.
Sandy Beach , et paradis forrige gang, nå masse grønn guffe (alger?), kan skyldes pålandsvind i flere dager.

En nødvendig hårklipp gjorde at vi ble kjent med salongen UNISEX 17, skandinavisk frisør, kjempehyggelig, og veldig billig for en herreklipp med stussing av øyenbryn. Det er nesten så det lønner seg å vente med hårklippen til vi kommer hit igjen. Salongen ligger i Nissi Street, ikke så veldig langt fra trafikklysene.


Frenaros, en liten søvning landsby nord for Agia Napa

 

Taxi, ny erfaring, vi skulle til Frenaros, en liten landsby,  for å sjekke/se den nye leiligheten til noen venner i Norge. Vi leide taxi fra rundkjøringa nede ved havna. Han kjørte oss til målet og avtalte å hente oss om en time, og betalingen skulle han ikke ha før vi var tilbake i Aya Napa igjen. Det var da virkelig en tillitserklæring, vi kunne jo ha funnet en annen taxi hjem (til Agia Napa) Det var en flott nybygd leilighet, og Frenaros var en sjarmerende liten by. Det tok ca 10-15 min med taxi fra havna i Aya Napa.


Kleftiko-ovnen på Kypros, åpningen blir murt igjen


Vår moderne kleftiko-ovn (Cobb)

 

KLEFTIKO
Vi spiser alltid kleftiko på Kypros, og et eller annet sted underveis på vår utflukt til Nord-Kypros( på den kypriotiske siden) spiste vi også lunsj, og vi fikk Kleftiko som var laget i ovner som ligner på vår Cobb (en type grill). Jeg husker dessverre ikke hva stedet het. Det er ganske vanlig på slike utflukter at vi får lunsj med lokale retter, og heldigvis for det, det er jo på denne måten vi blir kjent med retter fra mange land, så jeg håper inderlig at reiseselskapene fortsetter med dette. Jeg skal skrive et eget innlegg om den utflukten.

Dette er opprinnelig en rett som ble laget av greske gjetere. Kleftiko betyr stjålet lam og det fortelles at gjeterne la kjøttstykker og grønnsaker i en leirgryte som de tettet godt og gravde ned i jorden. Oppå dette tente de bål, og selv etter at bålet hadde sluknet så var det så mye varme i jorda at kjøttet fortsatte å koke. Ettersom kjøttet var stjålet så var det jo viktig å tilberede i all hemmelighet, og maten kunne jo ikke sees under bålet, nede i jorda. Hva de gjorde med den deilige matlukten etterpå, da de gravde opp og spiste, det fortelles det ikke noe om.
Det finnes mange forskjellige ingredienser og oppskrifter på Kleftiko, og retten vil nok være noe forskjellig også fra restaurant til restaurant men en del fellestrekk har alle oppskriftene og det er: lammekjøtt – hvitløk – sitron  -kokekraft/vin – fetaost. Grønnsakene kan varieres.
Når din egen Kleftiko er ferdig, og du åpner pakken med alufolie og bakepapir, da strømmer det dufter av gresk mat mot deg.

KLEFTIKO: (1 PORSJON)
2 små poteter i skiver
1 gulrot i skiver eller biter
½ løk eller 3 sjalottløk i skiver
1 fedd hvitløk i skiver til pakken
½ fedd hvitløk i skiver til lammekjøttet
150 / 200 g lammekjøtt
25 /50 g fetaost i terninger
Oregano ¼ teskje
Salt og pepper
Mynte (helst frisk) ¼ teskje eller to-tre friske blader
2 ss rødvin
Smør
1 ss nypresset sitronsaft
Aluminiumsfolie og Bakepapir

FREMGANGSMÅTE:
Lag snitt i kjøttet og stikk inn små skiver med hvitløk. Ta et passende stykke aluminiumsfolie (ytterst) og et tilsvarende stykke bakepapir (innerst ) stort nok til at det blir plass til alt + at du skal brette dette sammen til en pakke og ikke noe må renne ut! Legg smørklatter i bunnen av bakepapiret .

Legg så lagvis kjøtt på bakepapiret sammen med poteter (potet først og sist), gulrøtter, løk, hvitløk og litt fetaost i terninger. Hell over sitronsaft og rødvin (pass på at ikke noe renner ut, pakken må være som en «skål». Krydre med pepper, salt, oregano og mynte. Brett til slutt alle hjørner og pass på at pakken er tett, ikke noe må renne ut under steking/kokingen.
Settes midt i stekeovnen – 175 C i 90-120 minutter. Eller Cobb (en type grill) i ca 1 time. Eller vanlig grill med lokk ca 1 time. (prøv deg fram, litt vanskelig med tidene for grill)
Til maten kan du jo spandere den rødvinsflasken du tok med deg fra Hellas eller Kypros.

PS har fått melding fra Kypros om at der bruker de ikke hvitløk i Kleftiko! 

 

Kos dere, jeg kommer tilbake med flere historier og matoppskrifter, husk at maten også er en

del av kulturen vi opplever på reiser!

Påsken på Kypros, en STOR opplevelse!!

 
To gutter som omhyggelig passer på sine påskelys.

 

På vår første chartertur var vi nok litt nervøse for hvordan dette skulle gå! Vi hadde aldri reist alene før og hadde nå bestilt tur til Agia Napa, Kypros. Vi skulle bo på Atlantica Sungarden. Dvs det het ikke det den gangen, da var det Ving som hadde dette hotellet og da het det Sunwing Daphne av alle ting. Nå er det Startour som sender gjester hit til Atlantica Sungarden. Dette året var vår kristne påske akkurat på samme tid som den gresk-ortodokse påsken. Vi hadde jo ikke noe peiling på dette før vi dro, vi hadde fri fra jobben og vår første tur til Gran Canaria hadde absolutt gitt mersmak. Påske og snø og fjell har aldri vært tingen for oss. Sesongen var ikke riktig begynt enda, jeg tror vi var på det første flyet fra Norge og mange hoteller var fremdeles stengt.


Fra hotellområdet, er det rart vi lengter tilbake?

Hotellet var bare nydelig, vi bodde i de små «husene» med leiligheter og diger balkong med solsenger, parasoll, bord og stoler og en utrolig flott utsikt over et middelhav som var knallende blått hele tiden. Vi var helt fascinert, bare satt der og glodde i timevis, det var stor aktivitet på vannet, med båter som dro opp fallskjermer, båter som dro etter seg mennesker i gummibananer eller noe lignende og turistbåter med ferieglade mennesker på utflukter. Atlantica Sungarden er det siste hotellet før «ødemarken» i Agia Napa og det passet oss utmerket. Vår sønn i Norge lurte på om han skulle selge huset vårt og sende pengene? Vi hørtes nok ut som om vi var havnet i et Paradis.


Utsikt fra hotellets hovedbygning

 

Vi gikk turer til sentrum, og der fant vi jo for første gang Odin Restaurant. Vi hadde lest om denne i reisebrev på internett før vi dro. Det var et herlig sted som ble besøkt flere ganger i løpet av uka vi var der. Vi gikk også turer den andre veien, mot Cape Greco. Strandpromenaden fortsetter nemlig denne veien også. Helt alene på denne promenaden stod det plutselig en dag en mann med bord, parasoll, masse appelsiner og grapefrukt og solgte nypresset juice samtidig som han sang arier av full hals. Klart vi kjøpte, og i det jeg drakk så tenkte jeg at hm dette var vel ikke akkurat hygiensk nok for en «kjøkkenkontroll», nå blir vi vel syke slik vi har lest om!! Men det ble vi ikke nei, hørt sånt tull, vi var friske og spreke resten av oppholdet, og dette glasset husker jeg enda, hvor deilig det smakte i varmen.

 


Juice-selgeren og sangeren

Ettersom det var vår første tur til Kypros så valgte vi å følge med på noen av reiseselskapets utflukter med guide, det er en super måte å bli kjent med et nytt land på. Greit nok med dem som absolutt skal reise rundt i egen leiebil og se seg om, men de går glipp av veldig veldig mye lokalkunnskap fra guidene, kunnskap og kjennskap som ikke står i noen av brosjyrene vi får utdelt.

Vår guide var norsk, gift med en kypriot, og hadde bodd i Larnaca i flere tiår. Hennes mann var en av dem som måtte flykte fra hus og hjem i 1974 da tyrkerne kom og slapp bomber i hodet på dem. Underveis mellom de forskjellige stedene vi skulle til fortalt hun levende om dagliglivet på Kypros, og spesielt om alle tabbene hun hadde klart å gjøre før hun riktig forstod språk og levesett.

 

Dette var det første året da kyprioterne fikk lov å krysse grensen til Nord-Kypros for noen timer om gangen. Vår guide hadde tatt med seg sin sønn og dradd for å se på huset og eiendommene som mannen hennes hadde måttet flykte fra. Der møtte de den tyrkeren som bodde der, og han kunne fortelle dem at dette kom de ALDRI til å få tilbake, det kunne de bare glemme! Ja det kan vel hende at denne tyrkiske mannen selv hadde kjøpt disse eiendommene nå, så mange år etterpå, ikke sikkert at han hadde bodd der i tretti år. Vi skjønte der og da, at dette er en konflikt som er forferdelig vanskelig, den kan nok ikke bare løses med et forlik på et skrivebord. Det er jo fremdeles omtrent 1500 mennesker som ble sporløst borte den gangen i 1974, og fremdeles er borte!


Mitt første appelsintre!

Nicosia var vi innom, og det gjorde inntrykk med væpnet vakt ved muren, og grått og trist var det på andre siden. Vi var også innom Derynia, byen der to unge menn ble drept i 1996 i en protest mot okkupasjonen. Vi var innom en gård og fikk demonsteret hvordan de lager Halloumi-ost, og vi fikk se på kurvfletting.

Hele tiden fortale vår utrolige flinke guide om smått og stort, og om påskefeiringen på Kypros.

Hun avsluttet med å fortelle at alle gikk og sa til hverandre «Christos anesti», i sin tidligste periode på Kypros trodde hun at det betydde «God påske» så hun svarte høflig på gresk, «Takk i lige måde!» Etter hvert fikk hun jo klarhet i dette, alle sa gledelig til hverandre: Kristus er oppstanden! Og hun hadde svart: Takk i lige måde. Det riktige svaret var : Alithos anesti ,  Ja han har i sannhet oppstått. Påsken i den gresk-ortodokse verden er den viktigste og mest feirede høytid. Alle vasker og rydder og maler og pynter til påske. Det har også vært 40 dagers faste, hvor strengt dette er vet jeg ikke, men vår guide fortale at legene hadde det travelt 1.og 2. påskedag da veldig mange forspiser seg etter å vært måteholden på alle vis i fastetiden. Det sies også at det helst ikke skal inngås ekteskap i denne perioden, og til og med forlovelser blir utsatt til etter påske.

 

På våre utflukter var vi også innom kirker, og langfredag fikk vi de første glimtene av Jesu båre som var inne i kirkene. Mange kvinner kom til kirken for å være med og pynte båren med blomster. I Agia Napa hørte vi kirkeklokkene kime omtrent i timevis og senere på kvelden skulle båren bæres rundt i gatene i prosesjon. Dette var en sorgens dag, og bilder av Jesus hadde sorte sørgebånd.

Påskeaften hadde vi fått rede på at det meste skulle foregå på Klostertorvet og vi pynta oss og dro dit. Der satte vi oss ganske stille ned på en benk og storøyd betrakta vi alt som skjedde. Det strømma på med folk, kypriotiske innbyggere i alle aldre, små barn, ungdommer, voksne, eldre og de fleste bar på pyntede fine stearinlys. Der fantes også selgere som solgte slike lys ved inngangen til torvet. Det var ikke plass til så mange inne i kirken så det ble «messet» gjennom store høyttalere slik at alle skulle få med seg det som skjedde. Det kom mennesker hele tiden i en uendelig strøm, det ble fortalt etterpå at der var omtrent 10.000 og bare en håndfull turister.

 

Flammen til stearinlysene gikk fra menneske til menneske og til slutt hadde alle disse tusener av  mennesker i alle aldre et vakkert pyntet og tent stearinlys i hånda si. Jeg har etterpå lest at dette symboliserer den hellige flamme som har kommet fra Jerusalem samme dag, at det er Patriarken som på mystisk vis henter den hellige flamme fra Jesu grav. Inne i kirken tenner de nærmeste sine lys fra presten som samtidig forkynner at Kristus er oppstanden.

 


Fra Klostertorvet, prestene skimtes langt der bak

På klostertorvet kom alle prestene ut til scenen som stod der, og der fortsatte de sin messe til kokken ble tolv. Da ble det et kjempeflott fyrverkeri, og det smalt både her og der. Og så skjedde det som jeg syntes var veldig merkelig, folk satte seg inn i bilene sine, og var ytterst forsiktige for å få med seg det tente lyset inn i bilen og så kjørte de av gårde. Nok en gang, jeg har lett etter opplysninger om dette, og har funnet at man tar med seg det tente lyset hjem, soter et kors over inngangsdøra for at Gud skal beskytte hjem og familie det kommende år. Vel hjemme er det tradisjonelt måltid og man knuser påskeegg mot hverandre. Den som får sprekk i egget sitt taper og den som sitter igjen med et helt egg er vinneren og vil få masse hell det kommende året.

Da vi vandra hjem etter fyrverkeriet, så vi at det var parkert biler overalt, på fortau, halvveis i gata, og alle var lykkelige og glade og behandlet sitt tente lys som den skjøreste skatt. Vi visste at dagen etter, 1, påskedag, var det stor fest på torvet, med underholdning og ølkraner med gratis øl til alle. Det er prestene på Kypros som eier bryggeriene, i hvert fall var det slik i 2004, og ølet Keo er veldig godt hele året. Vi holdt oss på balkongen hele den søndagen, vi måtte «konsumere» det vi hadde opplevd. Mye å tenke på var det sannelig, og for en feiring av påske, det var en stor opplevelse. Vi oppdaget også en annen ting, før det hele riktig startet så var det ganske overfylt på mange restauranter, mens andre var helt tomme. Slik var det også på søndag, 1, påskedag. Odin Restaurant var ganske så full med kyprioter, så det betyr nok at den lokale maten som blir servert der er av ypperste klasse.

Vi var glad for at vi hadde pyntet oss der vi satt og vente på ett eller annet som skulle skje. Alle som gikk inn til Klostertorvet var i sin fineste stas. Hvis vi noen gang skal være der i påsken, så skal vi også kjøpe oss et pyntet stearinlys. Vi følte oss så utenfor der vi stod blant alle disse, uten lys, og så var det jo en veldig hyggelig skikk, ikke sant?

 

Påskeaften på Kypros i 2011 er 24. april, akkurat som i Norge.  Det stemmer ikke alltid nemlig!  Neste år, i 2012 er påskeaften 15. april.