Gratulerer Kypros!

Gratulerer med Europas beste strender, kåret av Tripadvisor.  Kypros kom på både 1. plass (Ayia Napa) og 3.plass ( Protaras)

 

Ja vi er så enig så enig!!!  I Ayia Napa finnes det mange strender, selv foretrekker jeg den biten lengst nord på Grecian Sand, helt der oppe i kroken før klippene, like under Atlantic Sungarden.  Der er det hvit sandbunn, turkis vann, glitrende hav og nydelig strand.  Jeg foretrekker høsten. Da har jeg opplevd 28 grader i vannet og det samme i lufta.  Bare jeg tenker på det kan jeg nesten kjenne følelsen av det deilige vannet i sjøen.  I oktober tenker jeg, da er det aller best, da har Middelhavet blitt varmet opp hele sommeren og temperaturen i lufta er til å leve med igjen, for oss som ikke er så veldig glad i sterk varme.  Da er dessuten alle partyløver reist hjem igjen også slik at vi har det stille og rolig overalt…

 

Nå har vi planer om en tur til Kypros i begynnelsen av mai.  Da er nok ikke Middelhavet varmt nok for meg, men det kan vel bli en mulighet for å vasse i strandkanten i hvert fall.  Vi er ofte på Kanariøyene om vinteren, men der er ikke jeg noen badegjest akkurat, det er altfor kaldt i vannet i Atlanterhavet, i hvert fall for meg!!

 

Jeg har funnet fram mine strandbilder fra Kypros, vi har vel prøvd de fleste strendene i Ayia Napa i årenes løp.  Noen steder er det mye klippebunn, med sandområder innimellom.  Det er i grunnen fint det også??

 

Her er linken til artikkelen om kåringen av europas beste strender.

 

http://www.dinside.no/890719/europas-beste-strender

 


I bakgrunnen ser du hvor stor Grecian Sand er, den rekker helt bort til fiskehavna!

 


Små strender finnes overalt…


Grecian Sand, helt i enden av stranda


Der finnes så klart en fin lunsjrestaurant også…

 

 

 

 

 

 

Novembermorgon blues – (Josef G. Larssen)

Eit kjøken i november,

ein morgonkaffikopp,

og oppvaskbenk som flyt av alt

eg burde vaska opp.

Eg blar i ei brosjyre

frå Kypros og Toulouse

og inni meg, der tonar det

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         grå novembermorgon blues

 

Eg gløttar gjennom glaset

og morgonen er grå,

men inne i brosjyra mi

er alle himlar blå.

Eg kjenner mjuke vindar

og høyrer bårebrus,

og inni meg, der tonar det

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         grå novembermorgon blues,

 

Eg tømer kaffikoppen

og legg brosjyra vekk,

og ser mot kjøkenglaset mitt

der regnet lagar bekk.

Eg tappar vatn og skramlar

med koppar og med krus,

men framleis syng det inni meg

ein bortgløymd blues.

Det er ein blues som gjev meg utlengtrus

og sveipar tonar over uvaska krus.

Og gjer at eg sit her og høyrer palmesus,

         – grå novembermorgon blues

 

Dagbok fra vår pensjonisttur til Kypros, del 2


Utsikt fra Elmers Varehus, 11.etasje, Nicosia.  vi ser over til den tyrkiske delen


Torsdag 3.11
Opp tidlig og på tur til Nicosia, hovedstaden på Kypros, delt på midten pga invasjonen fra Tyrkia i 1974. Vi var innom Håndverkssenteret, Makarios-palasset og Johanneskirken, og alle stedene hadde vi vært forrige gang vi var på Kypros. Bussen kjørte langs bymuren som delte byen, og bak piggtrådgjerdet på toppen stod tyrkerne og kikket på oss. Vi vandra opp Ledras (gågaten) klatra opp trappen og kikket over muren «Den grønne linje» som skiller republikken Kypros fra den ulovlige okkuperte nordre delen. Vaktene stod der klare med våpen, ganske ekkelt. Synet på andre siden var som fra en film, helt dødt, forfallent og grått.

Makarios og Erkebiskop-palasset

 


Frihetsmonumentet i Nicosia


Vi fant et spisested for lunsj og etterpå tok vi heis til 11.etasje i Elmers Varehus for å se utover hele Nicosia. Akkurat det var en liten skuffelse, vi kunne ikke se muren som går tvers gjennom byen, hus og bygninger var like over det hele.
I Nicosia kan det bli forferdelig varmt om sommeren, byen ligger jo midt inne i landet. Der finnes mange skreddere (!), utenfor disse forretningene stod det svære ruller med stoff, bare å velge for den nye dressen. Vi har aldri hatt så mye tid til overs at vi kunne utforske dette, vi har bare sett det i forbifarten.

Tilbake på hotellet var ikke middagen noe å skryta av, det skulle være gresk aften. Men det er jo ikke nødvendig å spise seg sprekkmett hver eneste dag. Etter maten var det oppvisning med gresk dans og glass-stabling på hodet. Det er ledsaget av veldig mye «bråk» og støy, og ikke akkurat min favorittunderholdning. Dansen er flott, men glassene kan jeg unnvære.
Dagsrevy på storskjerm og så var det tid for gjestenes underholdning. Det ble faktisk veldig trivelig, først var det en gjeng med munnspill og sang, så var det mer allsang og solosanger og kvelden ble avsluttet med dans.


Det er vakkert selv om det blåser, havet ruller inn og bråker noe voldsomt!


Katta legger snuten sin opp mot vinden

Fredag 4.11
En strevsom natt, med vind og pøsregn. Det hørtest ut som om hele havet var på vei inn døren, og jeg ble oppmerksom på hvor nær havet denne leiligheten egentlig var. Jeg våknet av at jeg frøs og fant ut hvorfor. Det blåste tvers gjennom leiligheten, gjennom sprekken under inngangsdørene og ut gjennom sprekken i balkongdøra. Vinden gav seg litt og det ble varmere, eller kanskje det var ullsokkene på bena som hjalp til? Vi sov lenge denne morgenen. Etter frokost gikk vi en tur fra badetrappa «vår»  til havna og videre til midt på stranda. Det var svære bølger og veldig mye vind. Vimpler med «swimming are dangerous» var satt opp bortover hele strekningen og det røde flagget var på plass.
Det ble handledag i stedet for badedag, og kofferten hjem blir nok altfor tung merkelig nok, vi har jo ikke akkurat vært så imponert over butikkene her.

Lørdag 5.11
Ut på tur aldri sur, det var vanskelig i dag. Vi stod opp tidlig for å dra på tur til Larnaca/Lefkara. Vi venta og venta på bussen som aldri kom. Det viste seg at den hadde kjørt fra et av de andre hotellene og glemte å plukke opp oss fra Hotell Faros! Vel vi fikk en ny buss, 1,5 time etter planlagt avgang. Noen valgte å gi blaffen i turen og gikk på stranda istedefor, det var nydelig varmt vær. Turen ble fin likevel, Lazaruskirken , Hale sultan-moskeen , Saltsjøen og til slutt den nydelige lille fjell-landsbyen Lefkara.


Lazaruskirken


I Lazaruskirken ( Larnaka) fikk vi lov til å fotografere, det er ikke helt vanlig i gamle kirker! Larnakas første biskop var Lasarus, han valgte å leve sitt «andre»  liv her etter at Jesus vekket ham fra de døde. Sagnet sier at fariseerne la Lasarus i en utett og dårlig båt, de sendte båten til havs og han drev i land ved Larnaka, ganske utmattet og nesten død. Lasaruskirken er reist på det stedet hans jordiske levninger etter sagnet skal ha blitt funnet. Graven hans ble oppdaget i år 890 e.Kr. og Lasaruskirken ble bygget på 1400-tallet og er senere restaurert. På besøket i denne kirken fikk vi virkelig føle at vi var «midt» i bibelhistorien på en måte.

Saltsjøen ligger like ved flyplassen, og her holder flamingoene til om vinteren. Sjøen fylles av sjøvann og regn ved juletider, den tørker opp om sommeren og her utvinnes det salt. Før ble saltet brukt i husholdninger men nå brukes det bare industrielt. Det kan vel skyldes den nære naboen Mr Flyplass som kanskje lager noe forurensning. Om denne saltsjøen sier sagnet at Lasarus en gang kom til en gård like ved sjøen. Han var tørst og bad om noe å drikke. Det fikk han ikke, og svor på det at det aldri skulle være noe mer drikkevann i denne sjøen!


Hale Sultan Tekesi-moskeen

Hale Sultan Tekesi-moskeen ligger like ved saltsjøen. Moskeen er omgitt av store palmer og en fin hage. Da vi var der var det muslimsk «gudstjeneste», men bare for kvinner og barn, to menn leste for dem fra koranen. Moskeen er reist til minne om profeten Muhammeds tante. Hun hadde vært med på det første arabiske erobringsforsøket på Kypros, falt av et muldyr like i nærheten av Larnaka, og døde som følge av dette. Hun ble begravd i år 649 e.Kr og moskeen ble bygd i 1816 til minne om henne. Inne i moskeen befinner det seg en stor sten over gravplassen hennes, og det sies at den lå der i luften, uten støtte under, i flere år!! Vi skal nå faktisk ikke tro på alt som sies nei!.Denne moskeen er den fjerde (eller tredje) største helligdommen for muslimene. Det er litt variasjon i opplysningene om hvilken rekkefølge den har!


En vakker dør!


Lefkaritika, flotte håndarbeider

Lefkara var en fin liten by, den er berømt for sine blondelignende broderoer, «Lefkaritika», og det sies at selveste Leonardo da Vinci skal ha blitt imponert over disse håndarbeids-kunstverkene. Vi fant ellers veldig mange fine dører der oppe, og fine sølvarbeider, så her ble det handlet litt, (sølvringer, ikke dører !). Ellers så ble det tid til å vandre omkring i de små gatene og oppleve en riktig kypriotisk landsby.


En knøttliten kirke i Lefkara


Guiden vår var en dame fra Kypros som snakket «svensk». Det var vanskelig å forstå hva hun sa til å begynne med, men etter hvert så sklir det liksom på plass, og hun hadde et herlig humør og masse kunnskaper om stedene vi besøkte.

Reiseselskapet hadde planlagt avskjedsmiddag denne kvelden med rekecoctail, Kleftiko og is. Vi satt ved langbord, ble kjent med nye mennesker , «skvadronsjefen» holdt tale og takket for en fin tur fra oss alle. Et ektepar vi satt sammen med, sukket litt, sa at det hadde vært veldig fint på Kypros, de hadde likt seg veldig godt, men de kom nok aldri tilbake hit da. Hvorfor det da, vi spurte litt forundret og svaret var klart: – Jo ser du, vi er over 80 år gamle, vi kan da ikke reise to ganger til samme sted, vi har enda så mange steder vi ikke har vært!!

Søndag 6.11
Drittvær, regn, plaskregn, lyn og torden. Men varmt likevel, ca 20 grader. Ikke vær til å sole seg i, men vi var da blitt brune nok. I et opphold i været tok vi en lang spaserrunde opp i byen. Vi titta inn i kirken på Klostertorvet og der var det barnedåp. Videre gikk vi mot diskotekstrøket og så tilbake Nissi Ave, mot stranda og til havna. Lunsj spiste vi på Limanaki Hotell. Resten av dagen bare surra vi rundt og pakka kofferter. Vi måtte opp midt på natta, kl 4.00, i grunnen et fryktelig tidspunkt å stå opp på!

Vi kom oss opp, hadde vel bare så vidt sovna, og det var et fryktelig vær, det regna som om vi stod midt i dusjen. Vi måtte utendørs for å komme til resepsjonen, ikke så mange meter, men jeg ble så våt at jeg måtte finne nytt tøy i kofferten og skifte klær før jeg satte meg i bussen til flyplassen.

Det hadde vært to fine uker, vi var nok av de yngste i reisefølget, sånn cirka 25 år yngre enn de eldste. Det var så utrolig godt å oppleve at vi kan reise i enda mange år, det finnes turer og muligheter selv om man blir skrøpelig og trenger hjelp til det meste. Det var ikke nødvendig å reise på en spesiell tur for syke og svake, men vi var nok litt engstelig pga av hendelsen tidligere på året. På Kypros finnes det både legekontorer og hospitaler med skandinavisktalende personell, og reiseledere i alle charterselskapene er dyktig på å hjelpe sine gjester, ikke bare de friske men også dem som blir syke..

Farvel Kypros, for denne gangen

Dagbok fra vår pensjonisttur til KYPROS, del 1


Hotell Faros, hageområdet

Ombord i flyet skjønte jeg straks at dette ville bli en annerledes tur, min nabo ytterst ved midtgangen kunne fortelle meg at han hadde vært stasjonert på Gardermoen rett etter krigen, han hadde vært skvadronsjef og hadde vært i England under krigen. Ja ha ja og dette var da omtrent 60 år etter krigen da….. Mannen ved min side så slett ikke slik ut at han kunne kobles direkte til 2. verdenskrig.

På grunn av husbondens hjerteinfarkt i juli så hadde vi bestemt oss for å dra til Syden på pensjonisttur (Vitaltour) med sykepleiere som reiseledere. Hele turen var lagt opp for «gamle og syke». Det passa jo godt for oss som akkurat da følte oss både gamle og syke. På Gardermoen fikk alle hjelp til å lempe koffertene opp på bagasjebåndet og lovnad om at den skulle leveres på døren til hotellrommet.

Tirsdag 25.10
Vi kom hit til hotellet (hotell Faros) ca 7.00 i morges. Spiste frokost, gikk en tur rundt i havna, pakka ut og sov et par timer. Vi har kun et vanlig hotellrom, ingen leilighet med minikjøkken som vi pleier. Det er en minibar her som fungerer som kjøleskap. Etter å ha sovet tusla vi til nærmeste butikk og der kjøpte vi brød, smør, ost, øl, rødvin, tomat, agurk og druer. Jegermaister kjøpte vi på Gardermoen. Og nå har vi spist lunsj på balkongen med delvis havutsikt. Jeg hadde med meg hjemmefra to drammeglass, to plasttallerkener og to plastkniver.


Utsikt fra vår balkong



Banantrær i hagen

Vi hadde sol på balkongen til ca kl 12.00 og det er helt ok. Hotell Faros ligger omtrent midt i havna, kort vei til det meste. Det er et nydelig hageområde med bassenger både til bading og for syns skyld. Masse fine blomster og gangveier, små broer over små kanaler. Banantrær med «levende» bananer finnes også her i hagen. Nå skal vi se om vi finner noen strandstoler og strand, og der skal vi ligge til det er informasjonsmøte kl 17.00.

Kveld: – Nå er det like før vi sovner selv om klokka er bare halvti. Vi fant strand og strandstoler, og vi bada i Middelhavet, 25 grader i vannet og i lufta var det 28 grader. Orienteringsmøtet var ikke så veldig spennende men nyttig likevel. Buffetmiddagen var bra, mye god mat, men sen servering av drikke. Etter maten var det dagsrevy på storskjerm og vi gikk kveldstur til Odin Restaurant hvor vi bestilte og drakk hver vår Irish Coffee!


Agios elias,øverst på klippen

Onsdag 26.10
En tur på stranda på formiddagen, flott badevann, nydelig strand men solsengene står litt for tett på hverandre. Etter lunsjen på balkongen var vi med på orienteringstur til Cape Greko, Protaras og Paralimni. Vi stoppa ved en liten kirke, Agios Elias, som ligger øverst på en klippe i Fig Tree Bay, klatra opp 180 trappetrinn i solsteiken til fin utsikt over Protaras-området. Det kjentes på både beina og pusten! Vi besøkte også på et keramikkverksted/utsalg, Hjemme igjen gikk vi en lang spasertur mot Panthea Garden.

Torsdag 27.10
Langtur i dag, vi pakka sekken og labba av gårde mot Blue Village Callisto der vi bodde i september i fjor. Vi glemte å ta med penger til både solseng og utelunsj. Vi stoppa ikke på Blue Village men gikk direkte til Sandy Bay. Der bada vi og la oss på våre nyinnkjøpte gule håndklær. Nydelig strand og nydelig vann ca 25 grader. Lunsj spiste vi på Blue Village (hadde pengerusk i lomma), og det var koselig å være der igjen. Resten av ettermiddagen lå vi på stranda rett utenfor Blue Village. Der er det god plass, kanskje pga dårlige badeforhold? Der finnes det forresten også små fisker som napper oss i beina og spiser gammel hud! Det er helt sant, jeg har opplevd det flere ganger. Det er ganske ekkelt, men nyttig sies det. Temperaturen i lufta var ca 30 grader.
Denne kvelden (det var jo torsdag!) var det komle til middag på Restaurant Odin, og det var veldig mye mat! Jeg klarte bare halvparten. Det var full pakke: øl, akevitt, kumle, maaaassse salt lammekjøtt, dessert (Youghurt med honning) og irish coffe til slutt. Youghurt med honning var forresten ikke godt, men nå har jeg smakt det.


Havna i Agia Napa


Fredag 28.10
Denne dagen planla vi å gå stranda motsatt vei, mot Sun Garden der vi bodde første gangen vi var på Kypros, påsken 2004. Etter frokost la vi i vei, og vi gikk og vi gikk stranda helt til endes. Etter bad og soling på en flott strand var det tid for lunsj på strandkafeen. Det ble masse tomater til lunsj, tomatsalat og hvitløksbrød. Vi måtte jo rusle litt rundt bygningene der vi hadde bodd før, der var det like vakkert og med samme flotte utsikten mot Cape Greko. Sånn i 2-tiden rusla vi tilbake, med et badestopp på Grecian Bay omtrent midt på.

Tilbake til Faros, i den vakre hotellhagen, måtte vi også prøve solsenger og sovna omtrent. Før middag sovna vi også, på rommet! Mye soving denne dagen, med andre ord.
Buffet middagen er ganske kjedelig, men veldig billig. Det koster 840 kr for to uker pr person, frokost og middag. Faste poster på dagsprogrammet her har vært felles dagsrevy etter middagen på storskjerm og orientering fra reiseselskapet om aktuelle saker. Denne kvelden var litt spesiell for det var Reiseledernes aften! Først var det allsang, så var det Farosballetten (reiselederne) og så var det spørrekonkurranse som vi ved vårt bord vant.

Lørdag 29.10
Frokost – en tur på stranda for å bade – lunsj på balkongen – soling i hagen. Ikke de helt store opplevelser i dag, og heller ingen oppdagelsesturer. Det skya over mot kveld, og da vi gikk til middag var det skikkelig kaldt. Etter middagen var det dans til levende musikk. Utpå natta begynte det å regne og blåse.


Ikke så fristende å bade her i dag


Søndag 30.10
Temperaturen i dag morges: 15 grader og regn, den steg da til 20 ut på dagen. I dag har vi ikke gjort noen ting. Frokost – handla mat -lunsj på rommet –  internett (snakka med sønn i Japan). I kveld skal vi til Odin Restaurant igjen for å spise.
Før middag gikk vi en liten tur opp bakkene, innover i sentrum forbi Klostertorvet og litt i høyden og i sidegatene. Der var det ganske dystert med svarte vinduer, stengte restauranter og stengte hoteller. Det er snart vinter her og slutt på sesongen. Kanskje det er litt trist å bli her om vinteren? I hovedgata fra havna og til litt ovenfor Klostertorvet er det fremdeles litt liv. Middagen hos Odin var strålende! Kylling med Odinsaus til meg, og Stifado til Johs. Løksuppe først, Odin spesial rødvin, is og jordbær/karamellpudding til dessert. Commandaria etterpå og kaffe til slutt.

Mandag 31.10
Solen skinte på formiddagen, og så var det slutt, dvs solen var av og på hele tiden. Etter lunsj på balkongen og litt hvile gikk vi en tur til den Skandinaviske Kirken, Panthea Garden og strandpromenaden tilbake til Faros.

Tirsdag 1.11
Vi dro tidlig på stranda i dag og fikk noen timer der før det skya over. Jeg ble solbrent i panna, så det var visst nok sol. Gubben bada og han sa at det var skrekkelig varmt vann. Etter lunsj gikk vi opp i byen og kikka innom mange butikker som like gjerne kunne ha vært i Alcudia på Mallorca eller på Gran Canaria, merkelig!!

Onsdag 2.11
I natt var det kaldt, og jeg frøs. Nå er det nok fram med det store sengeteppet til neste natt. Etter frokost gikk vi en tur oppover hovedgata, filmet litt og var innom kirken ved Klostertorvet. Det var vakkert der inne med malerier i tak og vegger på hver enste centimeter av flatene. Vi var også innom turistinformasjonen og fikk med oss en del kart og brosjyrer. I løpet av turen klarnet det opp og vi bestemte oss for å dra på stranda likevel. Vi gikk helt til enden av stranda i dag også, der er det absolutt best, mot Sun Garden og Cape Greko. Vi fikk til og med rabatt på solsengene i dag, det blåste men var ganske lunt innerst ved klippene. Vi bada i bølgene, litt skummelt synes nå jeg da. Lunsj spiste vi på strandkafeen. Bølgene ble bare større og større og det blåste skikkelig da vi gikk tilbake til hotellet.


Vakker solnedgang fra baksiden av bygningen vi bodde i.


 

Blue Village Callisto, kurs for NARF

 
Bassengområdet på Blue Village Callisto


Oppdateringskurs for autoriserte regnskapsførere, bare så det er klargjort, dette er aldri noen kamuflert kosetur for slitne regnskapsførere! Programmet var som det var på Gran Canaria året før, i løpet av 7 dager er det 5 kursdager med forelesninger fra 9-12 og 16-19 . Den lange pausen i midten er det som virkelig er forskjellen i forhold til oppdateringskurs i Norge i tillegg til selvfølgelig været, sola, maten, temperaturen, bading etc etc.

I Norge er oppdateringskursene fra 9-16 bare avbrutt av lunsjpause og noen små benstrekkpauser. Da er vi så slitne de siste par timene at vi kunne like gjerne dradd hjem. I Syden derimot så gjør den lange pausen midt på dagen forholdene slik at vi møter friske og opplagte kl 1600 og holder hjernecellene våkne til 1900. Det er nok kanskje slik at noen konferanser og kurs i Syden ikke akkurat er så alvorlige som våre, men vi har jo ganske mye ansvar i yrket vårt, og må være oppdatert til enhver tid. Vi velger ikke selv å være oppdatert heller, Finanstilsynet forlanger det med flere kursdager hvert år.

Søte små hus i to etasjer


Stedet som ble valgt denne høsten var Agia Napa på Kypros, Startour var reiseoperatøren og hotellet var Blue Village Callisto. Et nydelig sted for både kursdeltaker og familiemedlemmer som også fikk være med. Stedet ligger litt utenfor selve sentrum, men ikke lengre unna enn at det godt går an å gå dit. Det er akkurat så langt fra sentrum at såkalt utagerende festing med ungdom fra hele Europa, det ser vi ikke noe til. Hvis vi hadde vært ungdom som ville feste så går det an å gå inn til sentrum.

 


«Vår» strand


Stranda er like ved hotellet, den nærmeste er noe steinete i bunnforhold men det tar kun noen minutter å gå over haugen til neste strand som er Sandy Beach med hvit finkornet sand. På «vår» strand var det også solsenger og parasoller, og masse tilbud for dem som ville opp i fallskjerm eller ut med «bananbåt». Vannscooter ble ganske populært i lunsjpausene. Der fantes også noen bitte små fisker som napper oss litt i leggen, hvis der finnes noe å nappe på. Jeg tror faktisk at de spiser død hud (høres ekkelt ut!) Jeg opplevde det flere ganger, hver gang jeg vassa ut i vannet og kom forbi klippesteiner under vann så kjente jeg dem og kunne se dem også. Jeg spurte guidene på hotellet men de hadde aldri hørt om noe slikt, kanskje det var bare mine legger som smakte godt!!


Utsikt fra balkongen


Leilighetene var pene og ordentlige, og vi hadde ettroms med havutsikt. Der fantes til og med solsenger på balkongen til glede for gubben som ikke gikk på kurs men ble brunere og brunere for hver dag. Bassengrestauranten var veldig bra, der ble det servert gode og rimelige lunsjretter, og der er fin utsikt både til bassenget og til sjøen. Restauranten «inne» var hyggelig til kveldsmiddagen ledsaget av underholdning. Den ligger jo egentlig ikke inne da, det er tak over terrassen og vegg mot resepsjonen.


Fra kurslokalet

 

I underetasjen var det et veldig brukbart kurslokale med de tekniske hjelpemidler som trengtes for å ha en brukbar forelesning, med lydanlegg, videokanon og lerret. Vi hadde i grunnen bare noen små problemer der nede, vi måtte jo kle på oss en jakke pga av aircondition, det ble fort en vane. Å kle på seg når man går inn og kle av seg når man skal ut, det er deilig det!!


Kaffepause


Verre var det med mikrofoner som forsvant i hver eneste lunsjpause. Med 100 deltakere var det ikke enkelt å snakke i tre timer uten mikrofon men det gikk jo på et vis. Etter tre dager fant vår kursleder og foredragsholder ut at han skulle gjemme mikrofoner og viktig utstyr under bordet, under den store duken for om mulig å få lov til å beholde utstyret der det var ment å være. Og synderen viste seg etter hvert ja, hmmm det var ikke enkelt for Startour-instruktøren ved bassengkanten å klare seg uten lydanlegg!!  Vanngymnastikken ble noe anstrengt den dagen. Det ble vel en ordning med fordeling av lydutstyr etter dette tror jeg.

Vi var på Kypros 20. – 27.9 og det var ganske varmt og fuktig. Jeg har lungeproblemer, Kols og astma og var ganske spent på hvordan jeg ville reagere på et slikt klima. Det var av og til omtrent som å være i et fuktig og veldig varmt baderom. Ikke så varmt som badstu, men likevel ganske varmt. Og det morsomme og utrolige var at jeg løp omtrent opp bakkene, jeg fikk en energi og en pustekvalitet som var helt utrolig. Vi hadde jo vært her tidligere samme år, i påsken som var tidlig i april. Da var været omtrent som en passe varm norsk sommerdag, og av og til litt kaldere, så det var helt annerledes nå. Denne lufta hadde jeg ikke opplevd før, og jeg stortrivdes selvfølgelig. Alle kolspasienter er forskjellige, og dette vil nok ikke stemme like godt for alle.


På japansk restaurant


Det ble ikke mange utflukter på oss denne gangen. På grunn av varmen så ble det til at vi holdt oss mer i ro. Vi hadde en del fellesmiddager på kveldstid, bl a så var vi på en japansk restaurant ved navn Hokkaido. Det var en spennende kveld, flott mat og fin underholdning fra kokkene som laget maten. Har dere aldri vært på en slik restaurant så løp av gårde, det er skikkelig morsomt. Meze (mange småretter, omtrent som Tapas) fikk vi hos Markos Taverna helt nede i havna. En kveld var vi jo også selvfølgelig på Odin Restaurant.


Festival på Klostertorvet


Agia Napa Festival , tre dagers fest på Klostertorvet var også verd å få med seg. Der var det konserter og utstillinger og mange boder med kypriotisk mat, godterier og håndverk. Der fantes boder hvor det ble laget halloumiost, brød, kjøttvarer ble grillet og det var skikkelig stemning der. Konsertene var allsidig og varierte fra klassisk til jazz til kypriotisk folkedans, noe for enhver smak. Jeg tror nesten at denne festivalen finner sted hvert eneste år omtrent på samme tid, rundt 22. september eller der omkring.


Famagusta i bakgrunnen, forlatte bygninger


En skikkelig utflukt fikk vi med oss, seilkatamaran mot Famagusta med lunsj og badestopp. Det var en herlig tur, og litt skummelt også da vi nærmet oss grensen og guiden sier at nå må vi snu ellers så kan vi bli skutt på! Vi kunne se bygningene der inne på land, som ble hastig forlatt 20. juli 1974 da Tyrkia invaderte landet og slapp bomber. Hotellene var nå overtatt av slanger, katter og rotte. Klær, badehåndklær og all bagasje lå der fremdeles etter turistene, så mange år etterpå. Vi snudde, den lille seilvinden som hadde vært tilstede forsvant helt. Båten ankret opp i en liten bukt og der ble det servert lunsj som smakte nydelig. Etterpå var det bading fra båten i et turkis, salt og glassklart vann, man kunne se bunnen på flere meters dyp, og vannet var vel sånn cirka 27-28 grader. Kan dere ikke nesten kjenne lukten og føle varmen? Er det rart at man lengter tilbake, jeg bar spør!


KEO, det kypriotiske ølet smaker godt


Alt har en ende, også en deilig uke med masse nye skatteregler, mye sol og god mat og nye venner. Dessverre var vi så uheldige at akkurat den dagen vi skulle hjem så ble flyvelederne i Norge sykemeldt pga depresjon. De hadde fått melding om at de kanskje måtte flyttes til Stavanger. Flyet fra Gardermoen til Kypros, som vi skulle ha hjem igjen, måtte gå fra Gøteborg. Det tok sin tid å få «busset» alle passasjerene fra Gardermoen til Gøteborg slik at avgangen der fra ble omtrent på den tiden da vi skulle ha reist fra Kypros. Vi måtte likevel reise til flyplassen i Larnaca og ble sjekket inn for å sitte der til den lyse morgen. Det er fryktelige harde og ukomfortable benker på flyplassen!! Vi ble godt kjent der etter hvert som timene gikk, og noen klarte til og med å sove!! Vi kom da hjem til slutt selv om vi akkurat der og da var ganske sinte på dem som hadde gitt oss en slik ubehagelig natt!

Utflukt til Nord-Kypros

De fleste vet vel at Kypros er delt i to.  Tyrkia invaderte Kypros i 1974, og de okkuperte den nordlige delen av øya.  Nord-Kypros var stengt for turister og innbyggere fra sør helt til for noen få år siden.  Vi hadde lenge forsøkt å få bli med en tur dit, og endelig lyktes det.
Vi skulle besøke Kyrenia og det gotiske klosteret Bellapais på Kypros nordside.

 

Grensovergangen var ganske spesiell, vi måtte jo selvfølgelig stoppe og tyrkiske tjenestemenn kom inn i bussen, der tok de med seg kun fire pass, våre to og et annet par sine pass. De ble borte både lenge og vel, og vi ble nok en smule engstelige, men alt var vel i orden til slutt.

 

 

Vi kjørte over fjellkjeden Pentadaktylos for å komme til nordsiden, og klimaet var merkbart annerledes der på den andre siden. Vi hadde en nydelig utsikt over Kyrenia-bukten, og det var grønt og frodig over alt. Første stopp var klosteret Bellapais, i landsbyen med samme navn.

 

Klosteret hadde en utrolig vakker beliggenhet med en flott utsikt over havet og nordkysten av Kypros.

 

 

Dette gotiske mesterverk fra 1200-tallet var en smule ødelagt, men vi kunne godt fornemme hvordan det hadde vært i sin glanstid. «Bellapais»  betyr  «vakker fred» , og det passet veldig godt.

Havna i Kyrenia ble ganske dominert av Kyrenia Castle, en stor og mektig slottsborg som ble bygget som beskyttelse mot araberne rundt det 8. århundre. Slottet har en historie som strekker seg over mange tidsepoker, og det har blitt ombygget og påbygget flere ganger.

 

Midt der inne fant vi også en kirke som var omtrent «bygget inn»    Utenfra kunne vi bare se kuppelen øverst i taket. Denne kirken heter Church of St. George og ble bygget i det 12. århundre. Da kirken ble bygget, lå den utenfor selve borgen.

 

 

I dag er borgen et museum som bl annet inneholder restene av Kyrenia-skipet, verdens eldste skip (2300 år gammelt). Vraket ble berget fra havbunnen omking 1960, og om bord fantes det bl a 400 vinleirkrukker, møllesteiner og 9000 mandler! Skipet sank rett utenfor kysten på Alexander Den stores tid.

 

Da vi passerte grensen på vei inn i Sør-Kypros igjen, kom de inn og telte oss alle, kikka under alle stoler i bussen for å sjekke at vi ikke hadde med oss noen ekstra ut fra Nord-Kypros.  Det må vel være lov til å si det at atmosfæren i nord, og på grensestasjonen var helt annerledes enn i den sørlige delen av øya.

 

 

 

Et dritthotell på Kypros!


Det ser jo ganske fredelig ut på et foto

 

Hotellet het Evabelle Napa, dette er ikke akkurat et hotell vi vil dra tilbake til, eller forresten, kanskje, hvis vi får det veldig billig så er det helt i orden å bo der for en uke. Oppholdsrommet var nyopp-pusset med nye fine møbler. Sofa, bord, to gode stoler, TV, spisebord og 4 spisestuestoler av god kvalitet. Stor balkong med bord og tre stoler, utsikt til en sidegate, sol fra morgen til ettermiddag. Fint soverom, gode senger, fine møbler og aircondition som virket ( I stua slo den seg av hele tiden). Det var rolig hele natta og vi hørte verken trafikk eller bråk fra pool-baren. Over gaten, forbi Thallasaki Village og vi var på stranda.


Der oppe i taket var den eneste lyskilden, ikke spesielt koselig.

Hva var det så som trakk ned inntrykket så mye?
I oppholdsrommet var det ingen lampetter eller stålampe eller smålamper, kun en skarp og ekkel taklampe. Det var høyt under taket og kun et lite bilde på veggen. Dårlig med kopper og kar i kjøkkenavdelingen, kun ett vinglass for eksempel. NB koking og steking i denne varmen (36-37 varmegrader) var ikke noe særlig uansett, dvs vi kunne like godt ha bodd på et hotellrom uten kjøkken.  Akkurat denne gangen gjorde det ikke noe om kjøkkeninnholdet var sparsomt.

 

 
Veggpynten på badet, hang der da vi kom, og hang der da vi reiste!

 

Badekaret så møkkete ut, og på dørhåndtaket hang det en hårstrikk fra forrige beboer. På badeveggen var det klistret en beskyttelsestape fra en truse eller bikinibukse. Den hang der hele uken mens vi var der.  Gangen og trappa opp var møkkete, gammel og slitt. En billett lå i trappa, og den ble vel liggende der omtrent hele uka.  Dette betyr faktisk at det var så som så med renhold både på rommene og i fellesområdene.


Det var vel kanskje bare slitt, ikke møkkete, selv om det så slik ut.


Dette er restauranten med aircondition!

I reklamen sto det: Airconditions restaurants! Det var ikke noe sånt der, det som fantes var en pool-bar med nakne hvite plastbord og plaststoler, godt innrammet av høy dunkemusikk fra høyttalerne. Det var stort sett ungdom fra England på hotellet. Det var umulig for oss å nærme oss bassenget, der skråla det en gjeng med godt voksen ungdom, og de plaska og heiv både seg selv og andre rundt i vannet til stor glede for seg selv i hvert fall. Hadde det enda vært en pause, men det var alltid noen som overtok rabalderet når andre slutta. Vi fant hotellet på en internettside, og la ikke merke til at det faktisk sto merket med «ungdommelig miljø». Apollo hadde dette hotellet på sin liste.


Paulas restaurant, et hyggelig spisested.

Det var slett ikke synd i oss godt voksne, vi forlot hotellet så snart vi kunne hver eneste dag. På grunn av varmen var vi mye på stranda, og det finnes utallige hyggelige spisesteder i Agia Napa. Odin Restaurant er velkjent og bra med det aller beste av kypriotisk og norsk mat, og komle hver torsdag. Paulas Restaurant er også veldig trivelig, med skandinavisk betjening og kypriotiske retter. Markos nede i havna er super på Meze og miljø og ellers har vi gode og billige spisesteder på rekke og rad. På Galliano, mot Klostertorvet, ovenfor Paulas er det nyheter fra TV2 hvis det skulle være behov for det.

Egentlig var det  vår egen skyld at vi havnet på et hotell som ikke passet for oss.  Reiseoperatørene er veldig flinke til å merke hotellene med feks «ungdommelig miljø», til nytte for både unge og gamle!  De unge kan vel ikke trives så godt på et hotell i utkanten hvor alt stenger kl 22.00, og de som er eldre kan ikke trives et sted der det er halloj til den lyse morgen. Vi må bare passe på å sjekke slike ting på forhånd, så får alle sammen en fin ferie!

Men uansett alder, så vil vel alle ha en viss standard når det gjelder renhold og etterlatenskaper fra forrige beboere!