Karneval på Lanzarote

 

 I dag er det karnevalsopptog  i Puerto del Carmen, Lanzarote, og vi skulle egentlig ha vært der!!  Meningen var å reise tilbake 25 januar og bli der i fire uker, men slik ble det ikke.  Det måtte avlyses pga av sykdom.  I 2008 var vi der, og bildet over er fra den gangen.  Det var en kjempeopplevelse!!  Jeg skulle gjerne vært der i dag.

Jeg legger ut en videosnutt fra youtube, fra karnevalet i fjor.  Det ser da ut som om det var stor stemning da også.  Lykke til i kveld, med opptog og festligheter!!!

 

Agua Marina igjen, med video og film……….


Her burde vi ha vært minst fire måneder hver vinter, og her er det nesten garantert at du ikke møter naboen.  Da vi var der nå før jul var vi de eneste norske på hele hotellet.  Slik var det året før også.  Jeg har tidligere lagt ut et vanlig reiseinnlegg fra Agua Marina, men jeg hadde så mange bilder at jeg måtte lage en video også, og den kommer her.  Den ligger også på fotobloggen.   De fleste bildene og film av havna er tatt fra terrassen på Agua Marina, der er en flott utsikt.  Og for ordens skyld, den vakre hvite duken med blått mønster, den er vår.  Vi har den med i kofferten!  Musikken er fra en CD som heter «Stemninger og dønninger».  Musikerne er Håkon Nilsen klarinett, Nozomi Kinomura viola, Magnar Osland piano og Jan Moe bass.
 Værsågod og nyt!  Og husk fullskjermvisning………..

 

 

Agua Marina, our second home……


Utsikt fra leiligheten vi foretrekker å bo i. 

Agua Marina, our second home som hotellsjefen Estefania sier!   Dette er et veldig lite hotell i Puerto del Carmen, Lanzarote.  Det ligger bortgjemt i en liten gate som heter Calle Teide, omtrent helt innerst i gata.  Det er 23 leiligheter og alle er forskjellige.  Det er det eneste hotellet her i strøket, omgitt av små leiligheter hvor det bor fastboende og andre tilfeldige leietakere.  Inngangen er bare en «port» i en mur, og det er ikke lett å skjønne at bak der befinner det seg et hotell.  Det er langt til «Syden» som vi kaller strøket hvor de andre turistene og hotellene befinner seg, der hvor det er fart og liv og innkastere utenfor alle restauranter………

 
Hotellinngangen til høyre, med blå karm rundt.

Leilighetene er enkle og her er absolutt ingen luksus.  Møblene er grove og ukomfortable, he he, jo det er faktisk sant, og vi stortrives med dem.  Her på hotellet foregår det absolutt ingen ting.  Det vil si at hvis noen har anlegg for å kjede seg, så er ikke dette det riktige stedet.  Resepsjonen har åpent til kl 21 hver kveld, med en time stengt midt på dagen.


Sofadelen av oppholdsrommet


Spisebord og TV


Kjøkkenkroken med det meste av det vi trenger for å lage mat selv.

Det  finnes en pool-bar, men det er sjeldent at noen handler/spiser der.  Og hvorfor i all verden skulle de gjøre det?  I fjor var det Bob som styrte der, og han satt for det meste i en røyksky og ventet på kunder som aldri kom.  I år var det en annen fyr, og han satt og så på TV mens han ventet på kunder.


Poolbaren, uten gjester

Vi spiser vår frokost rett utenfor leiligheten, med den flotteste utsikt vi kan tenke oss, utsikt over fiskehavna og Atlanterhavet.  Hver eneste dag kan vi spise frokost der ute.  Det hender at det kan komme noen regndråper, men vi har tak over hodet.  Det hender til og med at det blåser, men vi har en lun krok hvor vind ikke plager oss i det hele tatt.  Bakdelen med å ha denne lune kroken er at vi blir så forskrekket når vi beveger oss utenfor, og finner ut at det faktisk kan blåse kaldt der ute!!


Deilig frokost i frisk sjøluft hver dag.


Utsikten fra frokostbordet

Noen av leilighetene har to soverom. Og i hvert fall en av leilighetene er studio, dvs med kun ett rom.  De fleste har stue med kjøkkenkrok, soverom og bad.  Balkong/terrasse-størrelse kan variere.  Agua Marina ligger like over fiskehavna i gamlebyen og vendt mot havet.  Det må vel være det luneste stedet i hele Puerto del Carmen.  Det var vel en grunn for at de la fiskehavna akkurat her, i gamle dager!

 
Hvitt med blå karmer, det er Agua Marina sett fra fiskehavna.

Utenfor hotellet, som forresten nesten ikke kan oppdages fra gata, der ligger butikker og restauranter man har bruk for.  En liten matbutikk, blomsterbutikk og frisør. Puber er det flere av, og noen er veldig små, bare et knøttlite rom.  Restauranter for enhver smak, på den ene av dem er det ganske fullt ved bardisken når de fastboende har arbeidspause.  Der er tapasutvalget veldig bra. 


Soverommet, havutsikt her også.


Her på hotellet finnes det også vaskemaskin og tørketrommel, ingen sak når vi skal være her i flere uker.

 


Svømmebasseng har vi også, så klart.


Kveldsutsikten i retning mot «syden» fra terrassen vår.

Før, for noen år siden, så kunne vi bare ringe og få plass med en gang.  Nå ser det ut som om flere har oppdaget denne perlen av et bosted, så allerede nå må vi bestille for jan-feb 2014!!  Det er jo veldig dumt da, og kanskje dumt å legge ut dette innlegget også av samme grunn.  Jeg har jo prøvd å snakke litt stygt om dette stedet også, men det skinner kanskje gjennom at jeg mener det motsatte.


Hotelldirektør Estefania

 Jeg har veldig mange bilder fra dette yndlingshotellet vårt.  Jeg har laget en fotovideo med innlagt musikk som ligger på fotobloggen.  Den finner du HER   

Jeg legger til og med ut link til hotellets webside, hvor man kan bestille plass direkte!!! Nei og nei hvor dum jeg er, nå blir det vel enda verre å få plass her!  Link her

 

 

 

Marked i gamlebyen La Tinosa


Hver søndag fra kl 11.00 til 14.00 er det marked i gamlebyen i Puerto del Carmen.  Det er et lite marked, men et veldig hyggelig og lokalt marked.  Kanariske varer, og ymse underholdning som varierer fra søndag til søndag.

 Varer av ymse slag, og det meste er kanari-produsert

 Blomster også selvfølgelig

 Grønnsaker, dette er et ordentlig marked selv om det er lite…… 

 Gamlebyen i Puerto del Carmen, nede i havna

 Forskjellige aktiviteter hver søndag, her avbildet hoppeslott for barn.

 Jeg skulle nok ha vært i handlehumør, ser på bildene etterpå at DET skulle jeg ha kjøpt, og DET…….

 Mye fint og håndlaget.

Nydelige «krukker» til veggpynt og blomster 

 En liten ridetur for barna er heller ikke dumt.

 Disse vakre menneskene har nok danset akkurat før vi kom.

 Mat og drikke finnes på alle markeder, også her.

 Artig artig, de har en Tapasrute!  På markedet kjøper vi Tapasbilletter, og på dette kartet finner vi de restaurantene hvor vi kan løse dem inn.  Porsjonene er små, men så koster en tapas kun en euro.

 Dette var kjempegodt, men oppfattet ikke navnet på noe av det som vi bestilte…….

 Nydelig, nam nam, her er det ihvertfall kikerter.


Noe slags kjøtt og tomatsaus, godt dette også, skulle bare ha visst navnet slik at vi kunne ha bestilt det flere ganger


Restauranten hvor vi spiste tapas het Puerto Viejo

 

Der nede ser du markedsbodene.

 

 Dette lille markedet er absolutt verdt et besøk, og hver søndag fra 11.00 – 14.00 i havna i Gamlebyen, Puerto del Carmen.

Lanzarote nov-des 2012, tur til Playa Blanca

 

Jo da, begynner vel å få litt rutine på det å reise, selv om det å reise med en sykdom ikke er rutine enda.  For dem som ikke vet det, kort fortalt, så har jeg veldig liten lungekapasitet pga av at en lunge ble fjernet i 2009 i tillegg  har jeg astma og KOLS,  ikke mye å puste med, med andre ord.

På Gardermoen traff vi de vanlige hjelpere fra Røde Kors og fikk en rullestol av dem.  De spurte også om vi trengte assistanse, men det gjorde vi ikke, jeg har med meg min egen assistent..  Etter å ha ekspedert bagasjen så trilla gubben stolen videre og fram til gaten.  Det var kaldt i ventegangen som vanlig, men denne gangen hadde jeg ikke pakket ned jakken min, hadde den tilgjengelig.

Turen fra Oslo til Lanzarote gikk som vanlig fint.  Mattilbudet i Norwegian er ikke akkurat mitt førstevalg, men denne gangen hadde de noe nytt, nemlig ¨tapas.  Jeg prøvde det ikke, men min sidemann gjorde det, og jeg skal bestille det på hjemtur /men da er de vel utsolgt, med min flaks vedrørende slikt.

Internett om bord er aldeles strålende artig!!!!!  Det er da så moro å legge ut meldinger på facebook,og veldig morsomt for alle følgerne våre som ser at nå er vi over Portugal og nå er vi snart framme, og vi har det bare fint fremdeles!!

Jeg har snakket om det før, hvor mange spennende mennesker man kan treffe om bord i et fly, ja noen mindre spennede også, alle typer egentlig.  Men uansett, ta i mot, bli kjent, lytt og betrakt, det gir veldig mye. 

Betjeningen på Norwegian var utrolig flinke til å begrense alkoholsalget til personer som egentlig hadde fått nok.  Da  vedkommende bestilte enda mer og enda mer så fikk han ikke et NEI, men han fikk vann og et blidt og stort smil og et kanskje…….Det samme skjedde neste gang, og jeg tror faktisk at han ble så forundret/forskrekket/avvæpnet at han kunne ikke protestere, men bare ta i mot!  Det hadde vel kanskje ikke nyttet med alle typer mennesker denne metoden her.

Andre vi kom så vidt i snakk med:  seilere som skulle ned til seilbåten sin igjen-  den lå i Playa Blanca, sør på Lanzarote.  Jeg fikk bloggadressen deres for å følge med dem videre, og ikke minst lese innleggene som allerede lå der.  Vi planla å besøke dem dagen etter, for å fotografere og skrive litt blogg om dem.


Planen var å ta taxi til Playa Blanca/Marina Rubicon  for å besøke båten fra Sverige.  Vi hadde egentlig planlagt å ta taxi begge veier, men vi ble overtalt  til å ta bussen fra shoppingsenteret Biosfera,  mye billigere.  Jeg var litt skeptisk til å gå så langt, men vi la i vei.  Det gikk jo på et vis, men det gikk sakte.  Måtte hvile veldig ofte. Vi vandret videre til buss-stoppen og der kom det en buss som det stod Playa Blanca på.  Euro 5.30 kostet dette, og det var en fin busstur sørover øya.  Det er i grunnen veldig fint å ta slike lokalbusser.

Buss-stasjonen, endepunktet (tror vi) var et stykke fra havna, og veldig langt fra Marina Rubicon som var båthavna i området.  Alle gikk av bussen så vi regnet med at det var siste stopp og tusla ut vi også.   Vi gikk ned til sjøen, og strandpromenaden.  Der var det masse restauranter  men selvfølgelig ingen taxi.  Det ble i hvert fall lunsj med nydelig utsikt mot Fuerteventura.  Vi vandret videre til ferjekaia hvor ferjen til Fuerteventura lå  for om mulig også å finne en taxi som kunne ta oss videre til marinaen.

Etter hvert fant jeg vel ut at jeg var veldig sliten, og hadde nok egentlig strukket strikket langt nok for denne dagen.  Marinaen så ut for å være et digert område det også, og hvis vi begynte å lete etter båten i feil ende, så kunne det nok bli enda flere skritt denne dagen.  Vi fant taxi ved ferjeleiet og tok taxi hjem til Agua Marina.  Det var jo ganske  sørgelig å ikke nå dagsmålet sitt, men på den annen side, jeg hadde gått mye lengre en jeg noen gang kunne ha håpet på, første dagen og uten trening.  Vi skulle nok ha tatt taxi rett til målet.  Vi fikk egentlig ikke så mye inntrykk av hvordan det var i Playa Blanca.  Området nede ved sjøen med strandpromenaden var aldeles nydelig, som overalt  her på Lanzarote.  De kan virkelig dette med å lage fine strandpromenader!!  Det må vel dessuten være ganske lunt og fint her i sør, ettersom det ofte er nord og nordøstlige vinder.

Båten vi skulle besøke heter Noa Noa II og bloggen finnes HER,

Det kommer nok flere innlegg, fra dette besøket vårt her på Lanzarote i nov-des 2012 følg med følg med!!  Det er åttende gangen vi er her, og håper det blir enda flere ganger.

Mange fine båt-motiver her også.

 

Hurra for Vikinghuset, Puerto del Carmen Lanzarote

Gode gamle norske middagsretter, det er sannelig ikke så mange steder i Norges kafèverden at det finnes lengre.  Når vi reiser til utlandet er i hvert fall vi ganske opptatt av matkulturen, vi vil veldig gjerne bli kjent med stedets matskikker og det klarer vi som oftest også.  Det var ganske overraskende at vi måtte til Lanzarote for å finne norske varianter av det samme.  På hvilket spisested på for eksempel et shoppingsenter eller en handlegate i Norge finner du Seibiff med løk på menyen?  Eller Trollkrem?   Dette og lignende finner vi på Vikinghuset, Puerto del Carmen, Lanzarote.

Etter å ha spist oss gjennom mange restauranter i løpet av de fire ukene vi var der i adventstiden, så vendte vi flere ganger tilbake til Vikinghuset, og jo da, der finnes også kanarisk kultur hos dem, de hadde våre små tapasyndlinger på menyen, Papas arrugadas, med mojosaus, og Reker i hvitløk.  Og som ikke det er nok så kommer der også kanariske spillemenn innom og forlyster oss med sin musikalske kultur.

Min yndlingsrett her ble Ritas Gladlaks, og jeg blir glad bare jeg tenker på den retten.  Trollkrem til dessert var heller ikke dumt.  Og porsjonene er rikelige.  Det er ikke ofte jeg tømmer tallerkenen når jeg er ute på restaurant og spiser, unntaket er her på Vikinghuset.  Jeg kunne gjerne ha slikket tallerkenen, ha ha.ha  Menyen finner du forresten på deres hjemmeside: http://www.vikinghuset.com

Vikinghuset har flyttet, ligger på Avenidaen fremdeles, men litt lengre borte (mot Calle Anzuelo og Matagorda, men før Visanta og turistinformasjonen)  Lokalene er større, utsikten er like bra, interiøret er lekkert, vikingbilder på veggene, tv-skjermer mange steder, både store og små.  En hylle med bøker, en kurv med ukeblader, brune pledd for kjølige kvelder for dem som sitter nærmest havet, salgsbilder på veggene (som Rita selv har malt), et usedvanlig hyggelig vertspar som tar imot de fleste gjester som om de var gamle gode venner, Ritas trillende latter høres ofte, ja det er virkelig trivelig på Vikinghuset.  Og en viktig ting til – .jeg får absolutt ikke betalt for å skrive alt dette!!!  Tvert i mot, jeg betaler heller litt ekstra i tips for god service og god mat!

Mange grunner for å ende opp her hos Rita og Salva til stadighet, både nydelig mat, trivelig stemning og hyggelige lokaler. Vi opplevde Petter Northug, håndball-VM og Nyhetene på storskjerm også, uten at det var det vi egentlig var ute etter.  Rita og Salva inviterte  til både julefeiring og nyttårsfeiring for dem som ønsket dette.  Det eneste minuset her er den lange trappa opp, men med god tid så går det fint, og taxiholdeplass finnes rett utenfor.

En annen restaurant vi har hørt mye godt om er Roma, den rakk vi aldri å teste ut, det får bli en annen gang.

De fleste bildene er tatt like etter åpningstid, derfor ser det ganske tomt ut.  Når Rita inviterer til komle/raspeball hver torsdag kveld er der absolutt ikke tomt!!  Heller ikke de andre kveldene, som oftest er der full fart!

 


 


 


 


 


 


 


 


Feliz Navidad!!

Hva har vi så foretatt oss her på Lanzarote etter at gubben ble utskrevet fra sykehuset?  Stort sett ikke noe, dvs vi har gjort det som var nødvendig for den som nettopp hadde hatt lungebetennelse, slappet av, gjenvunnet helsen.  Vi har hatt god hjelp av solen, av godværet, av havutsikten, av gode måltider på nye og gamle (for oss) restauranter.  Vi har vært veldig tidlig til sengs, dvs i ti-tiden har vi sukket fornøyd, nå kan vi endelig legge oss, stup trøtte. Vår sønn, som kom nedover for å være her sammen med oss i rekonvalesenstiden mente at vi hadde nok hatt et stort søvnunderskudd.  Ja det kan jeg godt være enig i.

Vi har gått mange turer, både her i området og på Avenidaen.  Området her i Calle Teide og i fiskehavna omfatter også en tur på den nye og flotte moloen, det blir noen skritt til sammen .  Calle Teide er fremdeles «The Secret Street of Puerto del Carmen».  Her finnes restauranter, leiligheter, små puber, Coop-butikk, blomsterbutikk, salg og utleie av leiligheter og selvfølgelig Agua Marina hvor vi bor.  I enden av gata, og i enden av gata nedenfor, Calle Infantes, finnes trappene opp til gangveien som fører til Puerto Calero.  Akkurat nå er det hengt opp julepynt og dekorasjon over alt, det er jul her også, Feliz Navidad!  Og kontrasten til julegatepynten er strandlivet, i dag var det faktisk noen ute i vannet på La Playa Grande.

Restaurantbesøkene har blitt mange.  Den aller siste vi fant ligger omtrent rett over gata her vi bor og heter la Chalana, et virkelig positivt bekjentskap.  Vi har vært innom der for noen år siden, men fant oss ikke til rette.  Nå fikk vi tips gjennom Lanzarotevennene (facebook-gruppe) om at la Chalana hadde byttet eier, blitt renere og dyrere og var vel verd et besøk.  Der fantes det et lokalt miljø på alle måter, langs bardisken(som var fullsatt) rett ved inngangen, gamle bilder fra Puerto del Carmen, og en vert som kunne fortelle historier om den gangen bølgene var så svære at de skylte over moloen og la etter seg digre steiner.  Verten hadde forresten vært mannskap på Redningsbåten nede i havna her. Masse forskjellige tapas hadde de på menyen sin, vi prøvde Tortilla Espanola, og det både smakte godt og så lekkert ut.

 

 


El Puerto ligger omtrent akkurat rett over gata, tyskdrevet av Jürgen og kone, lite og hyggelig.  Ikke plass til så mange bord der, men vi kommer jo omtrent når andre er ferdig med lunsjen sin, og da er det alltid plass.  Der finnes øyas muligens beste wienerschnitsel har vi hørt, og he he internettoppkobling for alle gjester.  Der har jeg for første gang blitt observert fiklende med mobiltelefonen.  Kjekt det å kunne legge bilder ut direkte på facebook, fra mobilen!

 

 


El Ancla har vi selvfølgelig besøkt, deres tapasbrett for 2 eller 1 er noe vi må ha med oss.  Den røde restauranten har vi vært på, stive priser men nydelig utsikt.  En av restaurantene der oppe på utsiktsneset  fikk «æren» av å serveres oss lunsj en dag, der var porsjonene små og utsikten nydelig.  Alle har hver sine kvalifikasjoner.  Men det er nok der det såkalte «syden» begynner, med veldig aktive innkastere på restaurantene.  I gata vår, Calle Teide finnes det ikke slikt uvesen.

Vi har besøkt Odin Restaurant, tok taxi fra Gamlebyen her, det blitt litt for langt for oss å gå det.  Også denne restauranten har fått gode meldinger fra medlemmer av Lanzarotevennene.  Før vi spiste så leide vi en slik Fred Flintstone-sykkel for å komme oss nærmere flystripa.  Jo visst, det var riktig så moro det, og litt ekstra trim for de to karene som syklet. 

BODEGA, Restaurant og Tapas- Bar i Gamlebyen, der måtte vi selvfølgelig bestille diverse tapasretter, veldig spennende og godt, der fantes forresten meny på norsk, da var det enkelt å forsøke seg på nye tapas-retter.  Lokalene her er ganske unike, det er et hovedrom med bardisk og spekeskinker i taket i tillegg til siderom som brukes når det blir fullt, og det blir det som oftest alltid.  Vi ble skikkelig mette selv om vi prøvde oss på retter vi ikke ante hvordan de smakte!! (Vi bestilte 5 retter og vi var tre personer)

Sjømannskirken har vi besøkt to lørdager, og på lørdager serveres det risgrøt med et lite ord for dagen i tillegg.  Det var et veldig godt besøkt arrangement, med mange grøtgjester som koste seg.

Vikinghuset, de skal senere få sitt eget innlegg med masse bilder.  Vi kan vel bare si så pass at i vår personlige kåring av beste mat og beste atmosfære, så skåret de ganske høyt på vår personlige liste. 

Det ble mye restauranter dette her, men det har jo vært innholdet i dagene våre i tillegg til sol og hvile.  Vi har også byttet leilighet, fikk en med to soverom og med internett slik at vår sønn kunne ta seg av jobben sin herifra.  Det har fungert veldig bra.  Ganske spennende at det går an å sitte her i hjørnet av balkongen og ha etablert et distriktskontor på Lanzarote!

Det viktigste med alle disse utfluktene vedrørende mat, har jo vært spaserturene til og fra, ja faktisk, det er sant, med skritt-teller og oppmuntrende tilrop.  Det har jo blitt en del taxi-kjøring også, noen strekninger er ganske lange.  Litt småtteri har blitt innkjøpt til presangformål og gevinster.  Nå er det bare en dag igjen, så er det å pakke kofferten og reise hjem til julefeiring. 

 

Syk på Lanzarote

 

Det kan vel nesten virke som om vi er ute og reiser i Norge og verden for å teste ut diverse sykehus og helsetjenester, men det er faktisk ikke tilfellet.  Det kan bare se slik ut gjennom våre stadige besøk på slike institusjoner, for eksempel i Japan, det kan du lese om HER.  Vi har også prøvd ut Haukeland og Fredrikstad sykehus, men det ble ikke noe reisebrev ut av det akkurat.  Kan jo kort og greit nevne at Haukelandbesøket ble litt spesielt da vi skulle til Bergen for å være barnevakt for barnebarn.  Etter et døgn i Bergen ble jeg innlagt og gubben måtte være barnevakt hele uken alene.  Det husker han veldig godt. 

Denne gangen er det Hospiten på Lanzarote som gjelder, vi driver for tiden med forskning der oppe på høyden over Puerto Del Carmen.  Forhistorien har jeg skrevet om på»sykebloggen» og den historien finner du HER.

Konklusjonen tar vi først:  Ingen grunn for å være redd for å bli syk på Lanzarote, med reiseforsikringen i orden i hvert fall.  Jeg har hørt at det offentlige sykehus og legevakt er vel så bra som det private, men vi har nå en gang vår reiseforsikring og bruker den.

Legevaktnummer man kan ringe midt på natta fungerer som bare det, legen kommer til hotellet og fikser og ordner.  Min mann ble voldsomt syk midt på natta, og vi fikk hjelp av en veldig hyggelig lege som kom fra Deutsch Britische Klinik.  Dit måtte vi også dagen etterpå, og dagen etterpå det igjen før ble min mann til slutt ble videresendt til sykehuset, Hospiten Lanzarote.  Legen mistenkte en lungebetennelse, og ville ha det grundigere sjekket.

Mottaket på Hospiten er jo som mottak på de fleste andre sykehus i verden, trist, kjedelig, venting og venting og venting  Denne var verken verre eller bedre enn noen av de andre vi har vært på.  Selv ikke Ahus er bedre.  Tilslutt så tar jo også ventinga slutt og det blir tatt en bestemmelse for hva som videre skal skje.  Her skjedde det at min mann ble innlagt, med diagnosen lungebetennelse.  Det ble full pakke med antibiotika i armen og surstoffslange i nesa, og innimellom pustemedisin med maske.

Ekstraseng, kanskje i tilfellet av at jeg også ble syk?

Rommene virket veldig trange, fordi der sto to senger, vi ble litt bestyrtet, men tolken fortalte at det normalt var en-mannsrom alle sammen.  Det var kun i nødsfall at den andre senga skulle brukes.  På nattbordet lå en liten toalettveske, forseglet i plast.  Den viste seg å inneholde, kam, tannbørste, tannkrem, shampo og bodylotion!  Ikke verst velkomstgave det for en som slett ikke hadde tatt med seg noen ting, for han visste jo ikke at han skulle bli innlagt!!


Tolken ja, her finnes det tolker, man trenger absolutt ikke føle seg alene i verden omgitt av et fremmed språk.  Tolkene var tilstede fra morgen til kveld, også på mottaket.  De følger legene rundt, ved behov og kan tilkalles hvis det er nødvendig.  De hadde sin base rett ved resepsjonen der man kommer inn på sykehuset.  Der fantes også en kafeteria hvor de bl a hadde samme meny som pasientene fikk.  Og vi kunne ta med oss maten opp på rommet til pasienten.

Kafeteria

Servering fire ganger pr dag, god og fin mat, lekkert servert, balansert kost vil jeg kalle det, var ikke mye brødskiver her, men middag til lunsj og kvelds.  Hovedrett, suppe og dessert eller en frukt.  På ettermiddagen var det en liten kaffekopp med noe attåt. En liten hylle med diverse bøker og blader fantes ute i gangen, og så vidt jeg kunne se, på engelsk, tysk, spansk og norsk.  Sikkert bøker pasienter har latt ligge igjen, til glede for de neste som kom.

Hver pasient får tildelt «sin» lege som har med pasienten å gjøre hele tiden.  Det var mange leger i denne korridoren, og det var helt tydelig at her hadde de hver sine!  Så herlig for en pasient å ha kun en lege å forholde seg til!  Sykepleierne er også veldig flinke, blide og omtrent alle kan gjøre seg forstått på engelsk. De har en base midt i avdelingen, der er de veldig tilgjengelige hele tiden.  Alt virker veldig effektivt og ordentlig, ikke noe tull her, og i en rolig og hyggelig atmosfære.


Vakker utsikt fra sykesengen

Vi har reiseforsikring i Tryg Vesta, og der står at man skal ringe deres nummer hvis noen blir syke og trenger legehjelp.  Vi så gjorde, fikk beskjed om at de skulle sende oss et skjema til hjemmeadressen for at vi skulle få igjen det vi hadde lagt ut.  Legebesøkene de første dagene måtte vi betale, og får det da refundert etter hvert fra forsikringen.  MEN?..her skal man vel være klar over at pengene ruller, å reise hit nesten fullstendig blakk er ikke akkurat så lurt.  Legebesøk inkl blodprøver, besøk midt på natta etc etc kom på bort i mot 2000,-.  Nå tror jeg nok at forsikringsselskapet hadde vært behjelpelig med å sende «nødpenger» men det hadde gjort saken mer komplisert.

Vi fikk beskjed om å ta kontakt igjen hvis han ble innlagt på sykehuset.  Jeg så gjorde da jeg kom tilbake til hotellet, og da kunne en smilende dansk stemme fortelle at de allerede hadde hatt telefon fra sykehuset, alt var ordnet, og vi skulle ikke legge ut for noe vedrørende Hospiten, sykehuset.  Tusen takk for det!!  De ventet også på legerapport, det er nemlig slik at når man først har havnet i den situasjonen og involvert forsikringsselskapet så er det selskapet som har ansvar for at pasienten kommer seg trygt hjem igjen.  Derfor vil det fra første stund av være kontakt mellom disse to parter.

Og hva driver så jeg med da, alene på hotellrommet hver kveld?  Jo da det blir litt ensomt, men det er nok å drive på med, jeg skriver blogg og jeg har satt sammen mange av havbildene mine fra steder i Europa, lagt på en melodi som heter Havet, og hele bildevideoen  kan du finne på Youtube.  Min mann er ikke utskrevet enda, slutten på denne historien kan derfor ikke skrives i dag, men så langt, alt bra!!!!.  Og på mandag ankommer min eldste sønn for å ta rede på de galne foreldrene sine som ikke vil slutte med å reise selv om helsa skranter .  Det blir veldig hyggelig og betryggende å ha ham her i rekonvalenstiden før vi vender nesa nordover.

Travelt ja

 

Mange har kommet med spørsmålet om hva i all verden vi skal drive på med her nede på Lanzarote, i fire hele uker!!

Det spørs nå bare om tiden strekker til, sier nå jeg da.  Jeg har fire bøker liggende her som jeg skal lese.  I tilegg finnes her bibliotek på Sjømannskirken, hotellet og Nordisk forening.  Jeg har med meg to lydbøker, og de er virkelig bereist nå, de har vært med meg mange steder og enda ikke blitt åpnet!  Jeg skal strikke ferdig den puten jeg holder på med, og jeg skal strikke enda en  til.  Jeg skal også strikke ett par leggvarmere.

Fire videofilmer har vi med.  De skal vi se på pc-en med det fine tur-musikkanlegget vårt.

 



Jeg skal lage en ny video, med melodien Havet, og må sette sammen mange flotte hav-bilder.  Kanskje jeg må ut og fotografere enda mer!  Jeg skal jo selvfølgelig skrive noen blogginnlegg, og jeg skal sitte i solen litt hver dag.  Mye tid brukes også til å følge med på trafikken i fiskehavna og ute på havet.  Der ferdes både cruise-skip, fiskebåter, turistbåter, seilbåter, vannscootere og kanoer.

Morgenpilsens Venner skal vedlikeholdes.  Dette er en klubb som ble stiftet på cruise i Middelhavet i oktober 1998.  Her nyter vi en pils og en jegermeister, og løser alle mulige slags problemer.  Foreningen har mange medlemmer etter hvert, men som oftest, dessverre, er det bare oss to, gubben og jeg, tilstede.  (Hei hei Kari, Lillian, Elaine, Hans, Egil og Elin!) Det er utrolig så mye kreativt vi har fått gjort på disse møtene:   Mange plateutgivelser, konserter, pressemeldinger m.m har blitt planlagt og jobbet med.  Det kan du lese om her: http://www.allsang.no.  Denne gangen skal vi ikke finne på noe, forresten jo den omtalte videoen om Havet ble unnfanget her på et av møtene.

Dessuten skal vi gå  2-3 km minst annenhver dag.  Gubben må vel ut på noen egne turer, der han kan få gå raskere enn sammen med meg. Trim-program har vi også med oss, på ipod.  Det er et program som tar ca en time, og gjennomføres kl 10.00 hver dag, etter frokost. 

Vi har ikke internett på rommet, vi må ned i «fellesområdet» for å finne trådløst til våre bærbare.  Det er 17 trappetrinn ned, og 17  opp tilbake igjen.  Det tar jo sin tid, må jo lese litt nyheter fra  Norge også.  De har ikke VG og den slags her i nærbutikken vår, ikke så mye turister her i gata vår.  Litt tid tar det også å handle mat og tilberede mat.  Det hender seg jo selvfølgelig, (litt for ofte) at vi spiser middag ute på restaurant, men vi har da tenkt å lage middag «hjemme» også, ikke bare frokost og lunsj.

Hvis vi hadde vært sprekere kunne vi gått til enden av flystripa, det er en flott og lang tur langs strandpromenaden.  Andre retningen kan vi gå til Puerto Calero, hvis jeg hadde vært sprek nok til det.  Jeg har gått begge disse turene, for noen år siden, og de er absolutt å anbefale.

Og dette var bare det som kan gjøres i nærområdet.  Det finnes utallige andre muligheter med aktiviteter som onsdagsdansen og fredagspilsen og masse turer med forskjellige selskaper, på egen hånd til fots, med lokalbuss eller med leiebil.

 

Lanzarote , herlig!


Utsikten vår fra leiligheten

Flyturen gikk forholdsvis greit.  Problematikken vedrørende rullestol og reise når man er syk vil jeg skrive om på min «sykeblogg» som du finner her: http://eljos-eljos.blogspot.com

 Når det gjelder min nabo i flyet så er det et godt eksempel på hvor artig det kan være å ha et åpent sinn og lytte til mennesker man møter tilfeldigvis på sin vei.  Min nabo ga meg følgende historie:

Hans bror var lege, og en kveld han var der på besøk så ringte telefonen omtrent hele kvelden.  Legens kone tok den som oftest, for å sile.  En av samtalene var fra en frue som bare ville fortelle at hun var blitt så gledelig frisk!!  Kona fortalte dette videre til sin legemann, legen lo litt og sa at denne fruen var kommet på kontoret noen dager tidligere og klaget sin nød over nerveproblemer.  Han hadde da gitt henne 4-5 kalktabletter i en pose og ba henne om å ta en hver kveld, på samme tidspunkt.  Og sannelig, denne fruen ble frisk som en fisk. 

Denne legen var ikke noen «tullelege», han var seriøs og pliktoppfyllende, men han kjente nok sine faste pasienter godt, og jeg sier bare, er det ikke vidunderlig hvordan hjernen kan styre oss?

Det første vi gjorde da vi kom, var å slenge oss ned i hver vår stol utenfor leiligheten, og roen kom sigende.  Vi har båt hjemme, som alle mine lesere nå vel kjenner godt til.  Vi har et skikkelig talent for å sitte ganske rolig og bare glane utover sjøen, se på måker og båter, og ellers bare la tankene fly.  Dette hotellet er vårt paradis.  Slett ikke noe luksus, heller ganske enkelt.  Men DEN utsikten betaler vi gjerne litt ekstra for.  Hotelldirektør Estefania ønsket oss velkommer hjem og mottok oss med masse varme klemmer , mange nuss på alle kinn, og en flaske av hotellets fine hvitvin. 


Musikkanlegget vårt på tur, Ipod og sammenleggbare små høyttalere, utrolig bra lyd!

Første dagen her gikk med til å pakke ut.  Vi ble ikke ferdig engang, det var for slitsomt faktisk.  Vi gikk over gata til Jørgen og spiste middag om kvelden, og sovna ganske så raskt, med Stemninger og Dønninger på vårt reisemusikkanlegg.


Rundkjøringen ved Biosfera

Dagen etter hadde vi ikke så mye på programmet, men vi skulle til hotellet Las Vistas, hvor Nordisk forening har kontor.  Lørdag arrangerer de Høstfest, og den fikk vi meldt oss på.  På kontoret der traff vi hyggelige Harriet fra Lofoten.  Vi fikk med oss et eksemplar av Palmebladet, foreningens blad som kommer ut 4 ganger i året. Her på kontoret kan medlemmer møte opp, her finnes noen å prate med og her finner bibliotek (tror jeg, skal sjekke det ut på fredag).  Her kan man også melde seg på forskjellige arrangementer.  Hvis noe fremdeles tror at turer til Syden kun er fyll og fanteri så må de tro om igjen.  Her kan du bl a bli med på vandreturer i Lanzarotes ufattelige natur!  Turene er arrangert med guide, og senere kan man selvfølgelig ta turene på egen hånd.   Jeg tror vel neppe at de har turer for slike invalider som meg, men for alle andre som er noenlunde gangbare så er det bare å melde seg på.  Nordisk Forening har leid seg inn på Las Vistas, i leilighet nr A215.  Adressen til hotellet er Avenida Juan Carlos I no 12, eller Calle Las Majadas no. 6.  Enklere forklaring er kanskje litt høyere enn shoppingsenteret Biosfera, og på andre siden av gaten.

Fredagspilsen er også på Las Vistas.  Der samles nordmenn, både overvintrere og turister for en prat og en pils.  Resturanten der drives av Daniel (Dani) og han er flink selger, vi bestilte mat til fredag, hva kalte han det tro?  Det lignet på lapskaus og var med lammekjøtt, var det cous-cous eller noe slikt?  Ja mat vi jo ha.  Det blir spennende.

Vi tok taxi til Las Vistas, men jeg ville forsøke å gå tilbake til Agua Marina.  Bare nedoverbakker, og  til slutt på den nye «gangveien» langs fiskehavna, og så den store utfordringen, trapper opp + en bakke til Calle Teide, vår gate.  Jeg klarte det!!  Det ble en lunsjstopp på El Ancla, og turens første canaripoteter , mojo-saus og reker i hvitløk var et faktum!

Trappen, 7 trinn i slengen og så en hvilepause, så nye 7 trinn med hvilepause, helt til trappa var overvunnet.  Det gikk aldeles utmerket, utrolig hva slik Lanzaroteluft kan utrette!  Så klart, det tok jo sin tid, men vi skal være her i fire uker og har masse tid.  Været var akkurat passe varmt, sol av og på, utmerket for oss vinterbleke nordmenn.  Temperaturen ca 23 grader, helt flott for oss.

Et lite problem, eller kanskje ikke, min skritt-teller var plutselig tom for batteri, hvor får jeg kjøpt det her i Puerto Del Carmen, noen som vet? 

 
Gamlebyen og fiskehavna by night, sett fra terrassen vår!