Utflukter på Malta


Herlige båter på Malta. og alle har øyne i baugen.

 

Utflukter med guide er ganske nødvendig for oss på et nytt sted, og vi meldte oss på tur til bl a Den gamle hovedstaden Mdina. Det var frammøte en morgen kl 08.30 og «bussen» var en skranglete minibuss uten fjæring og det var ganske mye eksos inn bussen. Det ble en strevsom tur, jeg satt med hatten foran munn og nese for å unngå å puste inn all eksosen. Det ble forresten fortalt at veiene her på Malta var i dårlig forfatning enkelte steder. De hadde hatt besøk av dronning Elisabeth fra Storbritannia, og da var alle veistykkene hun skulle kjøres på blitt oppgradert, men ikke noen andre veier. De var hullete og fæle som «vår» vei ut mot Rambla Bay Resort.
Vi ble fraktet til Valletta hvor den ordentlige store bussen venta på oss. Guiden var en maltesisk dame som var gift med en nordmann. Hun var veldig dyktig og fikk formidlet mye kunnskap om Malta.


Fra San Antons hage

 

Vi besøkte først San Antons hage, en utrolig flott park vil jeg nå kalle det. Mdina den stille byen uten biler og med bare hestedrosjer, det var neste post på programmet. Der lå gatene i bue slik at det var umulig å skyte langt med pil og bue, eller andre skytevåpen. Bygningene var gule, som de fleste bygningene her på Malta, av gulaktig stein. Dette er en av verdens best bevarte middelalderbyer og ligner for så vidt også veldig på mange andre «gamlebyer» vi har sett i middelhavslandene. I følge oppslagsverkene så bor det 400 mennesker i denne byen. Fra muren var det en strålende utsikt over Malta, omtrent fra nord til helt sør.

 


Men hvor er alle de 400 som bor her?


Aha de som bor her går i dekning når denne gjenge med turister strømmer gjennom gatene!

Vi besøkte også Maltas høyeste punkt ved Dingli Cliff. Der var det en flott utsikt over havet og vestkysten av øya. 


Flott utsikt, mot øya der peppern gror

Neste post var å besøke katakomber i Rabat. Guiden fortalte at alle hus hadde sin egen katakombe, de døde ble lagt ned der i kjelleren og etter ett år var de «borte». Jeg oppfattet ikke helt om bena (skjelettet)ble liggende igjen og hva de eventuelt gjorde med det. Der nede, ved siden av gropene for de døde, fantes det også et rundt bord av sten hvor de etterlatte spiste og drakk, dette hadde utartet seg så voldsomt med fyll at det var blitt slutt med den tradisjonen. Ganske heftig bruk av krydret mat gjorde at lukten der nede ikke ble så overveldende for dem som skulle følge sine døde den første tiden.


Fra katakomben vi var i

 
Mye fin pynt på husveggene

 Vi spiste lunsj i Rabat, ikke i katakombene (!!) men i et gammelt adelshus like ved grotten hvor Paulus oppholdt seg i 3 mnd, det ble tid til å besøke også den. Som vanlig på slike turer så besøkte vi et håndverkssenter, ved Ta Qali. Der fikk vi se glassblåsing, filigransarbeid og vi kunne handle masse suvenirer. Det som er spesielt her på Malta som vi kan kjøpe med oss hjem sies å være kniplinger, håndblåst glass, strikkede gensere, honning og kapers, og filigransarbeider.


En av «bodene» på håndverksenteret


Et nydelig filigransarbeid


Mirakelkirken Mosta

Siste stopp var mirakelkirken Mosta der en bombe falt ned gjennom kuppelen 9. april 1942. Den landet på gulvet, eksploderte ikke og ingen ble skadet. Den har verdens tredje største kuppel og er veldig imponerende og vakker.

 

Kirken var nydelig med sterke klare farger og flotte malerier, og masse friske blomster overalt innendørs.


Modell av bomben som falt


Det var en veldig pen og lys kirke dette her

Guiden var som sagt fra Malta, og gift med en nordmann.  Underveis mellom de forskjellige stedene vi skulle til så fortalte hun en hel masse om dagliglivet på Malta, om barn og skoler, og om skoleuniform og fotballkamper.  Slike guider er unike, mener nå jeg!!

var linkwithin_site_id = 496879;

http://www.linkwithin.com/widget.js
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Malta, en tur på gamle veier.


Hvorfor er norske båter så kjedelige og fargeløse?
 

 Avreise kl 14.20 fra Gardermoen, det passer oss morgentrøtte perfekt.
Vi hadde bestilt hotell på egen hånd, flybillett hos Apollo, og det var SAS som besørget frakten av reisefølget. Vi var litt spente på det, vi hadde ikke reist til Syden med SAS før, vi trodde også at maten om bord ville bli litt sørgelig, det var ikke anledning til å bestille mat på forhånd merkelig nok.
Vi fikk plasser på rad 11, og der var det ekstra benplass pga nødutganger. Bakdelen var ingen bagasje på gulvet, heller ikke løse klær eller sko. Maten var helt OK, vi fikk servert et måltid som bestod av kald pasta og kjøttboller, varme rundstykker, smør, ost, juice og kake til kaffen. Turen gikk veldig raskt og var behagelig.

Vel framme på en passe stor flyplass, bagasjen kom omtrent med en gang, helt utrolig! Ut på grønt og der ute stod en mann med plakat med våre navn på, er det noen sak da? Vi hadde forhåndsbstilt transport til hotellet, Rambla Bay Resort. Turen dit tok 45 min, veien var skrekkelig humpete, transportmidlet var en skranglete gammel minibuss forkledd som taxi.


Fin leilighet

 

Leilighetene var digre og fine. Våre venner var heldigst, fikk terrasse med sol og utsikt. Vi fikk bare havutsikt men det var så kort vei til strand og sol så vi trodde det var ok. Etter hvert viste det seg at det ikke var sol på vår balkong i det hele tatt, og det var veldig synd. Vi savna det å kunne sitte i morgensol og varme oss. Vi fant vi litt sol ytterst på balkongen og det ble mer og mer for hver dag som gikk. DVS at det nok var for tidlig på året å bo i denne leiligheten. Vi hadde bestilt bord i restauranten, og der fantest det buffetmiddag. Veldig mye god mat, masse desserter og husets vin, god som alltid.


Utsikt fra balkongen vår

Første natten ble det urolig søvn med mange rare lyder som alltid på et nytt sted. Dagen gikk med til å bli kjent i området. Dette var nok «ute på landet» ja, ikke noen by akkurat. Vi befant oss på nordkysten, like ved ferjeleiet over til Gozo. Der lå noen flere hoteller spredt rundt omkring, kanskje tre-fire, men ingen restauranter eller butikker bortsett fra det som fantes på hotellene. En time i solen ved bassenget klarte vi å få til, og uteområdet på vårt hotell var veldig veldig vakkert. Små «soleplasser» overalt, nydelig basseng, og fin utsikt mot sjøen. Vi prøvde Spa-avdelingen med svømmebassenget og det var mulig med ryggmassasje.


Et nydelig bassenområde

 

Middag første dag var planlagt i nærmeste by Mellieha, og vi bestilte taxi??.som nok en gang var en skranglete minibuss. Sjåføren misforsto og slapp oss av ved en fiskerestaurant nede i havna. Det var ok det, vi rusla litt rundt der nede før vi dro for å spise middag. Mellieha, som er en ganske tradisjonell maltesisk landsby, ligger vakkert plassert oppe på en høyde over havna og sandstranda, vi fikk ta det en annen dag. Stranda er for øvrig en av de få som finnes på Malta. Vi betalte 10ml for taxi, syntest det var dyrt men det viste seg å være tur/retur. Da vi bestilte drosje for å dra tilbake til hotellet så slapp vi å betale den, ganske små forhold dette!! Taxisjåføren visste at vi hadde betalt for returen allerede, det var mer enn vi visste.


Jeg nyter synet av disse vakre båtene!

Som alltid på et nytt sted slenger vi oss med på en utflukt arrangert av reiseselskapet.  Det gir oss en informasjon om stedet som ikke står i reisebrosjyrene.  Guidene har som oftest mye kunnskap om stedet.  Utflukten vi var med på kommer i et eget innlegg. 

 På egen hånd skulle vi bl a utforske nærmeste lille by, og vi dro med minibusstaxi til Mellieha. En underlig liten by, høyt over havet med veldig bratte gater og en kirke ytterst på klippen. Byen har en urgammel historie og mange valfarter hit. Jomfru Maria er stedets skytshelgen og dette markeres hvert år den 8. september. Kirken og klosteret er viet til Jomfru Maria. Her fantes det «ordentlige» butikker, de aller fleste stengt på kveldstid. Stort utvalg av frukt og grønt. Noen restauranter fantes også men sesongen var nok ikke riktig begynt enda. Hver sommer er dette et travelt turistområde. Vi fant da en som var åpen, og vi betalte 17 lire for tre-retters, vin, vann og kaffe med konjakk. Dvs ca 350 kr, omtrent hva vi må betale for bare vinflaske på restaurant i Norge.
Minibusstaxi tilbake, helt utrolig hvor humpete den veien var. .


Kirken ytterst på klippen.  Jeg er ikke helt fortrolig med husfarven her til høyre

 


Balkongene er laget for at fruene kan følge med hva som foregår både nedover og oppover gaten!

 

Kirken i Mellieha er veldig ruvende, øverst og ytterst på klippen med utsikt over havet.

 

En dags plan var båttur til Comino, den lille øya i nord mellom Gozo og Malta. Turen gikk fra den lille brygga ved hotellet og kosta 4 lire tur/retur pr person. Vi landet i den Blå lagune og tok bena fatt for å se oss om. På den andre siden av øya lå et stort hotell, Comino Hotell, ikke særlig gjestfritt med palakater overalt: Privat område ? for residants and members only! Hotellet var veldig flott, det lå i en vakker bukt med egen brygge og strand. Ellers så vi ikke noen mer på denne øya, av bygninger og den slags. Vi vet at der skulle finnes en kirke, en politimann og 3 fastboende. Et sted med fred og ro dette.

 

Vi hadde planlagt lunsj ved den Blå Lagune, her fantes det salgsvogner som solgte enkle retter. Det gikk ikke så veldig bra, da tiden var inne for lunsj var de helt utsolgt for mat. På hjemturen dro båten inn til forskjellige grotter, nydelig vann og vakre grotter, men vi var sultne!


Flotte busser på Malta

 

Neste ettermiddag tok vi gammeldags buss til Mellieha, det kosta 25 cent og var veldig artig. Disse bussene på Malta er jo en turistattraksjon i seg selv, oransje nederst, hvit øverst, gamle og fine og uten dører! Og så er det venstrekjøring her, noe uvanlig men er vel arv fra engelsk styresett. Vi gjorde oss litt mer kjent i denne lille byen, spiste middag på en hyggelig restaurant og tok taxi hjem.


Er de ikke fine?

 

For oss som liker sol og varme er det nok for tidlig på året å dra til Malta i begynnelsen av april. Det var kaldt i skyggen og kaldt i vannet. Greit nok for oss denne gangen, vi prøver å dra til et nytt sted hvert år og ville bare sjekke hvordan det var her. Vi hadde nok også en helt annen opplevelse her oppe ved kysten enn vi hadde hatt i noen av de større feriebyene. I Sliema finnes det meste av shopping, så det har vi til gode hvis vi kommer tilbake til Malta en annen gang.

 


Fine tårn på denne bygningen

Alle de ensomme firkantede ridderborgene gjorde også stort inntrykk, det var som om man kunne forvente å se ridderne komme ridende ut fra dem når som helst. Bygningene her oppe rundt Mellieha var ikke så veldig skinnende, det virket litt fattigslig og slitt og bilparken virket moden for utskiftning. Det stod i grunnen i stil med veistandarden (bortsett fra i fotsporene etter dronning Elisabeth) Kanskje hadde husene også fått et strøk maling eller kalk der, (i fotsporene)

Kanskje vi drar tilbake, men da skal det være varmere og da skal vi også sjekke shoppingmulighetene og bylivet.