Parmesanost, spennende……

Neste utflukt vi hadde bestilt var en tur for å se hvordan parmesanost, parmaskinke og balsamico ble laget. En heldagstur med lunsj. Også denne skulle passe godt for en rullestolbruker.

Det er vel elven Po det blå båndet vi ser øverst, og så er det Posletta under der . Og Salsomaggiore er vel også i dette området….

Det er kun et distrikt i Italia som med rette kan lage parmesanost. Det er et område i Nord-Italia som omfatter Parma, Emilia, Modena, Bologna og Mantova.

Det som imonerte meg aller mest var at alt var manuelt, håndkraft, ikke maskiner noe sted. Dette er en kunnskap som har eksistert fra 1100-tallet og osten ble antagelig produsert av munker i distriktet.

Det er en lang prosess fra kua til den ferdige osten, og vi fikk følge omtrent hele, bortsett fra at kyrne så vi ikke…..

Her er vel ysting på gang, og det er nødvendig med sterke karer tror jeg….

Kyrne får bare spise det gresset som er i dette området, og kraftfor kan slett ikke brukes. Det er ingen kunstige tilsetningsstoffer her, det er kun kalveløype og salt som tilsettes.

Nå begynner det å ligne på noe her…..
og her er det like før ostene skal henge til tørk
i disse formene ligger osten i to-tre dager….
her ligger de med press….
og så er det saltlake i omtrent 20 dager

Det er her som det er mange steder hvor det drives med tradisjoner. Vanskelig å få ungdommen til å overta og videreføre tradisjonene. Jeg håper virkelig at denne familiebedriften , ja de andre også, kan leve videre.

Endelig på sin hylleplass

Ostene blir kontrollert flere ganger. På osten kan det leses hvilket år, produsent, ja til og med hvilken gård melken kommer fra. Den lagres i minst 24 mnd. Etter et års lagring blir den kontrollert og evaluert. De ostene som blir godkjent blir merket og så modnes de et halvt år til for så å bli testet igjen….

Kontroll, og denne var i orden. Lik lyd over det hele. Denne karen har nok gjort dette før….
Her er det mat som produseres så påkledningen være riktig. Og riktig så kledelig var det jo på disse to…
Smaksprøver etter hele runden er obligatorisk, og jeg var vel en av de få som likte den ferskeste kremaktige best…..

Denne turen til ostefabrikken gikk veldig fint med rullestol. Det var bare et problem, eller kunne være et problem og det var toalettet. Det var bare et hull i gulvet som det ofte er på landsbygda, dårlig egnet for en rullestolbruker. Ikke så enkelt for noen med dårlige knær heller. Men neste sted vi kom til, skinkefabrikken, der var det helt perfekte forhold, så det er jo bare å planlegge litt så går det veldig bra…

Her er det ganske mange stabler…

…og det var her jeg fikk virkelig respekt for en fabrikk (og for en ost som jeg egentlig ikke liker), som lager tusenvis av oster, for hånd, uten maskiner, uten kunstige tilsetningstoffer. Det er imponerende på alle måter…..og vi iler videre til parmaskinke-fabrikken……

og vår utrolige reiseoperatør er fremdeles Kollene ved Parma:

Italia, og middelalderby med rullestol

Middelalderby og rullestol er ingen umulig kombinasjon.  Det er ikke lett å kjøre på humpete steinlegging, men det er bare en liten utfordring. Det var besøket i middelalderbyen Castell’Arquato som var vår første utflukt. Klatre i tårnet og rulle gatelangs i denne sjarmerende lille byen med 4500 innbyggere var ikke aktuelt. og da er det bare å ta fram min leveregel nummer en:  Tenk aldri på det du ikke klarer, fokuser på det du kan….. og hva kan en slik tur by på, for en rullestolbruker? Jo følg med……

Det er litt humpete underlag, men jeg tror slik risting er veldig sunt for kroppen, så da så….

Landsbyen lå en halv times kjøring fra Salsomaggiore og vi ble hentet av minibussen som var vårt faste følge i begge ukene.  Veien opp til byen var plutselig stengt, innkjøring forbudt!! Men vår sjåfør visste råd, snu og kjøre til politistasjonen.  Der fikk vi tillatelse til å kjøre opp ettersom vi hadde en rullestol med i bilen.  Jeg hadde også med det blå kortet, parkering for bevegelseshemmede.  Det fungerer i hele EU så det lot vi ligge i bilen slik at han kunne komme seg tilbake for å hente oss.  Tips til dere som har et slikt kort, ta det med på tur, nyttig for taxi og alt mulig….

Innkjøring forbudt
Ingen problem, rullestol i bagasjen, innkjøring tillatt!! (Begge foto Gunnar Elstad)

Byen ligger på toppen av en kolle, fra borgen på toppen var det oversikt over alle fiender som kunne prøve på å nærme seg.  Jeg tror nok at en av mine medreisende vil komme med blogginnlegg som forteller mer om hva som befinner seg i bygninger og historiene rundt dette. Adressen hennes finner du HER. Jeg tror at det første innlegget kommer snart.
Det var en vakker utsikt for oss som ikke klatret opp i borgtårnet.  Langs ”kanten” av byen og utsikten var det nok laget nytt underlag å gå på, for der var det fint å kjøre med rullestol.  Ellers så er det jo bare god mosjon å bli litt humpet og ristet.

Borgtårnet og vakker utsikt over «fienden»
Turistene er på plass

Vi som ikke klatret var innom en liten butikk hvor de hadde et fantastisk utvalg av julekrybber.  Skulle nok ha kjøpt en.  Prøvde meg på å kjøpe bare en engel, men skjønte jo at det gikk ikke, den hørte med til en julekrybbe…..Etter butikkbesøket satte vi oss rett og slett ned utenfor den restauranten hvor vi senere skulle spise lunsj.  Det er ganske nydelig å sitte slik og nyte været, varmen, utsikten og atmosfæren. Jeg er vant til båtferier, og mye av tiden der gikk med til å bare sitte og betrakte himmel og hav og fugler…..jeg liker det. Samme her i slike situasjoner, mye å se på…..og bare nyte.

Maten skulle inntas på La Rocca del Franco, en familiedrevet restaurant som er anbefalt i Michelin-guiden.  All mat lages fra bunnen av med lokale ingredienser.  Det er sønn som serverer mens hans mor styrer kjøkkenet. Her er det ingen meny, det serveres rett og slett en rekke tradisjonelle retter, og mange ble det, vi kom vel nesten ut av tellingen.  Alle rettene ble servert med lokal vin.  Dette er en middag man ikke blir så veldig raskt ferdig med. Veldig spennende, og jeg kan vel tro at hvis vi hadde kommet en annen gang, senere,  så hadde vi fått noen nye retter?  Jeg legger ut bildene, så kan dere ta vare på navnene på de forskjellige.  Det kan vel hende at noen får lyst til å besøke Italia snart, og det kan virkelig anbefales. 

Parmaskinke, selvfølgelig
Litt av hvert, vanskelig å huske, men brødet har en parmesankrem
Gnocchi, veldig godt…
Tortelli d’erbetta, og det var vel en skive parmesanost i midten?
Vitello al vino rosso (Kalvestek i rødvinssaus med poteter)
Kjeks, en biscotto av noe slag
Semifreddo (iskake) med skogsbærsorbet og noe annet pynt

Det var et fantastisk måltid, men restauranten kan kanskje ikke anbefales til dem som er helt avhengig av rullestol. Eller jo, hvis de har litt sterke bærere.  Det var noen trappetrinn opp til selve restauranten, og det var mange flere ned til toalettet.  Jeg kan jo gå noen skritt og trapper så det gikk helt fint.  Jeg mener å ha hørt en gang at i Norge må alle serveringssteder ha et HC-toalett på samme nivå som serveringen befinner seg.  Men det kan jo bli vanskelig i en gammel bygning i en middelalderby om slike regler skulle dukke opp i Italia.

Og nok en gang, vårt fine reiseselskap er: Kollene ved Parma

https://www.facebook.com/kollenevedparma/

http://www.kollenevedparma.no/

og mange av bildene (på oppdrag fra meg) er tatt av min hjelper Inger Elen Bech-Olsen

Vi som ikke klatrer men bare slapper av og nyter dagen….

Full fart til Italia, forberedelser og innsjekking…..

Reiser man med rullestol, og oksygen attpåtil så er det ikke bare å slenge seg av gårde til Gardermoen på restbillett.  Det må planlegges ganske omhyggelig, og i god tid før reisen. Følges alle regler så tror jeg at vi rullestolbrukere kan reise hvor som helst.

Først så må jo billetten bestilles, og allerede på internettbestilling kan man krysse av på ”spesielle behov”.  Mitt valg der er WCHS-Rullestol (steps).  Det betyr at jeg kan gå selv fra flydøren til setet mitt, men trenger hjelp for å komme meg dit, til døren.  ……Så bestiller jeg oksygenapparat hos et supert firma som heter MEDITEK.  De ordner ALT, rett og slett alt.  Kontakter flyselskapet, kontakter Helfo som betaler leien, og Meditek sender meg apparatet levert på døren en uke før reisen. 

Oksygenapparatet er så lite at du kan vel knapt se det oppi denne veska?

Så må jeg kontakte flyselskapet igjen og der varsler jeg om at det vil komme info om oksygenapparatet og så forteller jeg at jeg vil ha med en elektrisk rullestol som spesialbagasje.  Alt dette blir da ført opp på min reservasjon.   Ja må jo ikke glemme hjelperen, den uunnværlige hjelperen/pakkeselet/bærereren som må sliter med all håndbagasjen.  Det er ganske lurt å reserve billetten på både en selv og hjelperen slik at vi har samme referansenummer. Der spares en del forklaringer for hvorfor en hjelper må være med overalt og hele tiden….

En sekk på ryggen, en veske på magen, batterier og joystick i den en hånden og sin egen håndbagasje i den andre. Og attpåtil hadde jeg en veske i fanget, med oksygen.

Alt dette gikk fint, bortsett fra en ting.  Jeg ringte Norwegian for å melde inn spesialbagasje  – en elektrisk rullestol.  Personen i andre enden sa at det var ikke nødvendig ettersom jeg hadde meldt inn behov for assistanse. Vel, ikke stort jeg kunne gjøre med det, men følte meg usikker.  På min forrige reise til Italia stod det oppført i Reisereferansen ”electrical  weelchair”.  En annen gang , med KLM til Amsterdam ville de ha tilsendt mål og vekt og alle mulige opplysninger på forhånd……..

Ellers, attest fra legen om at det er forsvarlig å reise for meg med min sykdom, liste over alle diaganoser og medisiner, kjekt å ha, på engelsk og legespråk som vel kanskje er internasjonalt…

Andre nødvendige papirer er Confirmation, beskrivelse over rullestolen, Eloflex.  Der står det mål og vekt, og ikke minst, spesifikasjoner over batteriene. Også oksygenapparatet må ha sitt papir med beskrivelse på engelsk.

Denne stolen er ganske ny for meg, bestilte den fordi den er så enkel å slå sammen, og ingen deler som må skrus av, bortsett fra joysticken.  Og dessuten så kunne man fly med disse batteriene….det stod nederst på arket.  Heldigvis, leste et sted på facebook at en kar med samme stol måtte ta av batteriene og ta dem med inn i flyet som håndbagasje.  Mine hjelpere øvde på forhånd, og pose til ekstra håndbagasje var klargjort……

Jeg bestilte trekk til stolen, og det fikk god plass i sekken bak. Det ble ikke bruk for trekket på turen til Milano, men ble til god nytte hjemover
Klar til å dra et trekk over, men det ble ikke nødvendig akkurat her.

Innsjekk på Gardermoen:

Jeg fikk spørsmål om jeg ville bruke min egen stol helt til Gaten, og det takket jeg ja til.  Jeg hadde kjørt selv fra taxien og til innsjekk, så jeg var jo allerede mobil. De sjekket papirene og forberedte oss på at vi muligens måtte koble fra batterier og ta dem med inn i flyet. Oksygenapparatet ble ikke nevnt eller sett på.  Mulig at hun så papirene og at det var nok. Jeg fikk bagasjelapp til stolen, og som dere vet, medisinsk utstyr er ikke medregnet i håndbagasjen, heldigvis…(Oksygenapparat)

Sikkerhetskontrollen har egen inngang for rullestoler, og det har alltid vært så enkelt, men nå var det båndet stengt slik at vi ble sluset sammen med alle andre.  Og ettersom jeg hadde valgt å kjøre selv, og ikke hadde assistanse som kunne ha hjulpet til med håndbagasjen i sikkerhetskontrollen så ble det veldig travelt for min hjelper som måtte ta seg av alt.  Og min stol måtte kjøre flere ganger gjennom ”porten”.  Til og med puten ble tatt av og lagt på båndet etter hvert…..  Det ble mye styr.  Det hadde nok vært enklere å sendt stolen av gårde som spesialbagasje, takket ja til assistanse og blitt kjørt i flyplassens egen rullestol.  Men da hadde jeg blitt kjørt rett til Gate og kunne ikke ha rotet rundt på butikker, truffet de andre, spist litt, handlet litt osv.  En vurdering til neste gang det der…..

Ved Gaten –  jo da, av med batteriene, godt vi var forberedt.  Pakket ned Joysticken også, den er litt utsatt for skader og ikke er den brukbar heller uten batterier..Etterhvert  kom det en assistent og kjørte meg til flydøren.  Det er så imponerende at vi kan få all denne hjelpen på flyplassene, uten å betale noe ekstra.

Vel framme i Milano, ja da ble det litt venting både her og der.  Mine medreisende forlot flyet, også min private medbragte hjelper, for å plukke opp bagasje.  Jeg ble hentet av ”assistanse” og ble plassert i en slik bil som henter rullestolpassasjerer fra flyet.der satt det allerede en dame som skulle til Stavanger !!  Akkurat ja, hun skulle om bord i det flyet som jeg nettopp hadde forlatt.  Men de måtte fylle drivstoff, og vi måtte vente.  Hun kunne ikke komme om bord før de var ferdige til å fly tilbake til Norge, og jeg kunne ikke bringes til bagasjebåndet før stavangerdamen var plassert i flyet.  Litt komplisert?  Nei da, god tid det har vi som er på tur.

Skimter det røde flyet der framme, og jeg venter…….

Ved bagasjebåndet traff jeg mine medreisende og hjelperen igjen.  Batteri og joystick ble montert og vips så var det bare å rulle til minibussen som skulle kjøre oss til Salsomaggiore der det ventet 2 uker med både opplevelser og avslapping. 

Og reiseoperatøren vår er fremdeles Kollene ved Parma:

https://www.facebook.com/kollenevedparma/

http://www.kollenevedparma.no/

Så er det full fart til nye opplevelser, følg med, følg med

Italiatur med rullestol

Min andre tur til Italia med rullestol og oksygenapparat.  Jo da, iblant så undres jeg på om dette er livsforlengende eller livsforkortende, men jeg tror det er forlengende å oppleve andre ting enn å sitte i sofaen og se på tv……

Jeg er avhengig av rullestol men kan gå noen skritt og meter og trapper på egne ben hvis det ikke er for langt eller bratt.  Oksygen trenger jeg bare på flyreisen, men med 25% lungekapasitet så er det jo en utfordring kun det å bevege seg av og til…

Det kommer til å bli en del blogginnlegg fra denne turen, så kan dere jo selv tenke på hva en slik tur kan bety.  Jeg vil så gjerne gi mot til alle dem som ikke våger, og ikke minst, jeg vil så gjerne dele det man kan oppleve selv om rullestolen er fast følge…..

Utsikt over Posletta med Alpene langt der borte i det fjerne

En flik av det ekte Italia: Senkede skuldre – himmelsk mat – spektakulær natur – idyllisk småbyliv ,

Det er dette vår reiseoperatør ”Kollene ved Parma” starter sin webside med, og det har vi nå opplevd for andre gang. De har nå gått inn i sitt fjerde driftsår og de tilbyr skreddersydde feriereiser til Salsomaggiore, en liten by ikke langt fra Parma i Nord-Italia.

Vi kan velge mellom hotellferie i byen, slottsferie eller ferieleilighet på landet.  For andre gang valgte vi hotell i byen, og hotell Villa Fiorita er slett ikke noe dårlig valg, jeg skrev et ganske langt innlegg om dette forrige gang vi var der, og hotellet er akkurat like herlig som den gangen HER  finner du link til innlegget i 2017.

Jo da det var slik temperaturen var omtrent hver dag, bortsett fra den aller varmeste dagen, da var det 35

Aktiviteter er det også mye å velge i, både organiserte og uorganiserte.  Kollene ved Parma har 11 utflukter å velge i, og dessuten så er området et eldorado for turgåere og syklister.  I byen Salsomaggiore er det også mye å foreta seg, og bare sitte der på en fortauskafe er ganske spennende…….

Stort marked tirsdag og fredag. Starter 08.30

Vil du lese mer om dette fantastiske reiseselskapet nå med en gang så legger jeg ut linker nederst her.  Linkene vil jeg gjenta i hvert eneste innlegg.

Neste innlegg:  Hva og hvordan reise med rullestol og oksygen

info@kollenevedparma.no

https://www.facebook.com/kollenevedparma/

http://www.kollenevedparma.no/